Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Transkript

1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk 1. Innledning: Kort om endringsforslagene Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk. Forslaget tydeliggjør at læreplanen er likeverdig, men ikke identisk med førstespråksplanen i norsk. Endringene har som mål å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i faget og å bidra til en mer realistisk og håndterbar plan ut fra de rammene faget har. Endringene i læreplanen er gjort i samsvar med endringer i læreplanen i Samisk I og på bakgrunn av endringene i læreplanen i norsk. Vi foreslår følgende endringer i læreplanen: Justert formålstekst Justerte hovedområder Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter Endringer i kompetansemålene Endringer i vurderingsordningene Vedlegg 5 er forslag til revidert læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk. Frist for innlevering av høringsuttalelser står i det felles høringsbrevet. 2. Bakgrunn Læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk ble fastsatt i I 2010 justerte Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Sametinget læreplanen på grunnskolenivå for å styrke leseopplæringen. Samtidig ble planen justert på Vg1 studieforberedende og på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram for å gjøre planen mer relevant for alle utdanningsprogram. Endringene i læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk ble gjort på bakgrunn av tilsvarende endringer i den ordinære læreplanen i norsk. Kunnskapsdepartementet har nå bedt Utdanningsdirektoratet om å gjennomgå og revidere læreplanen i norsk sammen med de andre fellesfagene. Departementet ber samtidig direktoratet om å utrede konsekvenser for andre læreplaner i tilknytning til faget norsk. Det betyr at læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk gjennomgås ut fra de samme retningslinjene som departementet har lagt til grunn for Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 9 gjennomgangen av den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk justeres parallelt og i samsvar med læreplanen i samisk som førstespråk. Departementet legger til grunn at gjennomgangen skal ha vekt på at de grunnleggende språkferdighetene til elevene å lese og å uttrykke seg muntlig og skriftlig blir utviklet grundig og systematisk gjennom hele skoleløpet. Samtidig legger departementet vekt på at den reviderte læreplanen skal ha en god balanse mellom språklæring og kultur/kunnskapsinnhold. I Sametingets melding om opplæring og utdanning (2011) heter det: Et overordnet mål for Sametingets opplæringspolitikk er at samiske elever har et likeverdig utdanningstilbud i forhold til andre norske elever. Sametinget vil derfor arbeide for at det ved utvikling av nye læreplaner og revisjon av eksisterende læreplaner, tilpasses omfang og innhold i de ulike fagene, slik at den totale belastningen blir overkommelig. Dette vil innebære at samisk innhold erstatter deler av det nasjonale innholdet i ulike fag. Sametinget ser at det er behov for å foreta slike grep, selv om opplæringen ikke blir identisk med annen nasjonal opplæring (s.64). 1 Sametinget fremholder at Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk ut fra dette grunnsynet bør utformes som en andrespråksplan. Ifølge Sametinget bør det overordnede målet om funksjonell tospråklighet stå uendret, men tospråklighet betyr ikke at elever med samisk som førstespråk skal oppnå samme kompetanse i norsk som enspråklige elever. 3. Gjeldende læreplan Læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk er gjennomgående og dekker hele det 13-årige skoleløpet. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Læreplanen er strukturert i fire hovedområder som utfyller hverandre og som må sees i sammenheng: Muntlige tekster, Skriftlige tekster, Sammensatte tekster og Språk og kultur. Faget har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det fastsatt kompetansemål etter Vg2 og etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. I kapitlet om sluttvurdering i faget er det fastsatt at elevene skal ha to standpunktkarakterer - én i norsk hovedmål skriftlig og én i norsk muntlig - etter 10. årstrinn, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål på de samme årstrinnene, og kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Det følger av forskrift til opplæringsloven 1-11 at elever som følger læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk ikke skal ha opplæring i skriftlig sidemål, men 1

3 Side 3 av 9 skal kunne forstå tekster på bokmål og nynorsk og ha allmenn kjennskap til språksituasjonen i Norge. 4. Direktoratets vurderinger og forslag til endringer I dette kapitlet beskriver og begrunner vi hvilke endringer som er foreslått. Hensikten med endringene er å legge til rette for systematisk utvikling av de grunnleggende ferdighetene i samsvar med fagets egenart og med læreplanene i Samisk I og Læreplan i norsk. Høringsutkastet er utformet i nært samarbeid med Sametinget og på bakgrunn av faglige råd fra en læreplangruppe i norsk for elever med samisk som førstespråk. For å sikre en helhetlig gjennomgang av læreplanene i norsk, har medlemmene av læreplangruppen også sittet i læreplangruppen for førstespråksplanen i norsk Formål med faget Utdanningsdirektoratet foreslår å legge til A. en presisering av at norskfaget skal bidra til å utvikle elevenes språkkompetanse ut fra et andrespråksperspektiv. B. et avsnitt om tekstlesing som understreker at sammensatte tekster inngår i det tekstbegrepet faget bygger på. Læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk er en læreplan for elever som ikke har norsk som sitt førstespråk. Elever som følger denne planen, vokser ikke opp med et idiomatisk norsk omkring seg på samme måte som elever som har norsk som førstespråk. Selv om et overordnet mål er funksjonell tospråklighet, er det ikke rimelig å forvente at elever med samisk som førstespråk skal mestre alle de språklige nyansene i norsk på samme måte som elever med norsk som førstespråk. Vi foreslår derfor at dette perspektivet legges inn i formålsteksten. Sammensatte tekster er en del av tekstbegrepet som ligger til grunn for læreplanen. Vi mener at dette bør presiseres i formålsteksten. Vi ber om høringsinstansenes syn på endring i formålsteksten: Det er hensiktsmessig å fremheve andrespråksperspektivet i formålsteksten Hovedområder i faget Utdanningsdirektoratet foreslår følgende endringer: A Sammensatte tekster tas ut som eget hovedområde B Muntlige tekster og Skriftlige tekster endres til Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. Hovedområdet Språk og kultur endres til Språk, kultur og litteratur

4 Side 4 av 9 Årstrinn Hovedområder Vg1 Vg3 Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, kultur og litteratur I Kunnskapsløftet fra 2006 ble sammensatte tekster fremhevet som en viktig del av det moderne norskfaget. Siden 2006 er denne typen tekster innarbeidet som en del av et moderne tekstbegrep, og vi vurderer det derfor slik at det ikke lenger er nødvendig å synliggjøre dem i et eget hovedområde. I forslaget til justert plan er sammensatte tekster tatt inn på lik linje med andre tekster i alle de tre hovedområdene. Vi foreslår videre å endre navnene på de tre hovedområdene for å tydeliggjøre innholdet. Betegnelsen kommunikasjon fanger opp både reseptive og produktive element i hovedområdene, og samsvarer bedre med betegnelsene på tilsvarende hovedområder i Samisk I. Vi foreslår å legge til litteratur i det siste hovedområdet for å sidestille språk og litteratur i hovedområdet. Tekstene som forklarer innholdet i hovedområdene, er justert slik at de samsvarer med endringer vi foreslår i kompetansemålene. Forslaget til justerte tekster i Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon innebærer for eksempel at både reseptive og produktive element er tydeliggjort. Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i hovedområdene: Sammensatte tekster er en del av det utvidede tekstbegrepet og bør fjernes som eget hovedområde. Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Timetall i faget Se det felles høringsbrevet om endringer i læreplaner Grunnleggende ferdigheter i faget Vi foreslår følgende endringer i tekstene om grunnleggende ferdigheter: A Muntlige ferdigheter, Å kunne skrive og Å kunne lese: Arbeid med strategier fremheves. B Å kunne skrive: Det er lagt til en presisering av at det forventes en viss forskjell i skrivekompetanse i norsk hos elever med samisk I og elever med norsk som førstespråk. C Å kunne regne: Det presiseres at regning i faget innebærer å skape helhetlig mening i tekster der en må se ulike uttrykksformer i sammenheng. D Digitale ferdigheter: Det presiseres at digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i faget, og ordet nye er tatt ut.

5 Side 5 av 9 Hensikten med å justere innledningstekstene er å synliggjøre en systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Strukturen i tekstene samsvarer med Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2 som definerer de ulike ferdighetene og sier noe om hvordan de utvikles. Strategier for muntlig kommunikasjon, skrivestrategier og lesestrategier er fremhevet som et viktig grunnlag for språklæring gjennom hele grunnopplæringen. Norsk er ikke førstespråket til elever som følger denne læreplanen. Det er derfor rimelig å forvente en viss forskjell i skrivekompetanse mellom elever som følger læreplanen i norsk for elever med førstespråk, og elever som følger ordinær læreplan i norsk. Se også kommentar til punkt 4.1. ovenfor. Definisjonen av regning er snevret noe inn sammenlignet med definisjonen i gjeldende plan. Forståelse for form, system og komposisjon har med tekstforståelse å gjøre, ikke regneferdighet. Vi foreslår derfor at regning i faget blir avgrenset til å kunne tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk. Teksten om digitale ferdigheter er oppdatert og gjort mer konkret. Å bruke digitale verktøy er ikke lenger noe nytt i faget, og arbeid med digitale tekster er en integrert del av opplæringen i dag. Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i tekstene om de grunnleggende ferdigheter: Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget Kompetansemål i faget Vi foreslår justeringer i mange av kompetansemålene i faget. Endringene omfatter alle hovedområdene i læreplanen. Noen kompetansemål er lagt til, andre er fjernet, delt eller slått sammen med andre mål. Noen mål er formulert om eller flyttet til andre hovedområder. Endringene har ikke ført til en mer omfattende læreplan. Styrking av muntlige ferdigheter, lesing og skriving Mange av endringsforslagene i kompetansemålene skal tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene på fagets premisser. Vi har lagt særskilt vekt på å legge til rette for en systematisk utvikling av muntlige ferdigheter, å kunne lese og å kunne skrive gjennom hele skoleløpet. Eksempler på nye/justerte mål: Muntlige mål Kompetansemål etter 4.årstrinn lytte til andre, forstå og delta i enkle samtaler om egne opplevelser og erfaringer Kompetansemål etter 7.årstrinn forstå noe svensk og dansk tale 2 Se det felles høringsbrevet om endringer i læreplaner.

6 Side 6 av 9 Lesing Kompetansemål etter 7.årstrinn lese og samtale om enkle tekster på den norske målformen som elevene ikke har skriftlig opplæring i Kompetansemål etter 10.årstrinn lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet Skriving Kompetansemål etter 10.årstrinn uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre de fleste sentrale regler i formverket Kompetansemål etter Vg3 uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og god språkføring, og mestre sentrale språklige formkrav Lytting og muntlig samhandling er viktig for språklæring, og er derfor styrket i læreplanen for samiske elever som har samisk som førstespråk. Endringene samsvarer med progresjonen i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Forståelse av svensk og dansk tale er viktig kompetanse også for samiske elever, særlig med tanke på samarbeid mellom samer i Norge og Sverige. I forslaget til justert læreplan i norsk er tidlig kjennskap til det språklige mangfoldet i Norge fremhevet som en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse. Det samme forholdet gjelder for elever med samisk som førstespråk. Det innebærer at denne elevgruppen også skal få møte tekster på både bokmål og nynorsk tidligere enn i gjeldende plan, og at de skal kunne lese og forstå tekster på svensk og dansk. Elever med samisk som førstespråk møter imidlertid de ulike språkvariantene på et senere årstrinn enn elever som følger den ordinære læreplanen i norsk, og kompetansekravene er noe lavere. Utviklingen av skriveferdigheter i norsk løper parallelt med skriveopplæringen på førstespråket samisk, men i forslag til justert læreplan er kompetansekravene tydeliggjort. Elevene skal skrive tekster i ulike sjangere på norsk, men kravene til ordforråd, språkføring og formell mestring er ikke like høye som for elever som har norsk som førstespråk. Justering av bredden og kompleksiteten i kompetansemålene Vi foreslår å fjerne eller justere særlig krevende kompetansemål i faget for å gi planen et mer realistisk nivå når det gjelder bredde og kompleksitet. De fleste endringene samsvarer med tilsvarende justeringer i den ordinære læreplanen i norsk. Dette gjelder særlig mål som grenser opp mot andre fagdisipliner, for eksempel mediekunnskap Eksempel: Kompetansemål etter Vg2 bruke ulike medier for å presentere ulike teksttyper krever omfattende kunnskaper ut over det norske perspektivet i faget Eksempel: Kompetansemål etter Vg3

7 Side 7 av 9 gjøre rede for hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste hundreårene er særlig tid-/ressurskrevende Eksempel: Kompetansemål etter Vg3 gjennomføre arbeidet med en selvvalgt oppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Tilbakemeldinger fra sektoren viser at læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk blir oppfattet som omfattende og krevende, i likhet med den ordinære læreplanen i norsk. Særlig i videregående opplæring er enkelte kompetansemål vanskelige å nå innenfor tidsrammen i faget, mens andre mål ligger i ytterkanten av det som kan sies å være ansvarsområdet til norskfaget. Kompetansemålene som dreier seg om arbeid med fordypningsemne på 10.årstrinn og på Vg3 i både Samisk I og norsk for elever med samisk som førstespråk, er særlig tidkrevende og overlapper hverandre til dels. Vi foreslår derfor at arbeidet med fordypningsemner på 10. trinn og Vg3 legges til førstespråket samisk. Andre endringer i kompetansemålene I tillegg til endringene over foreslår vi disse justeringene: flytting av kompetansemål innenfor og på tvers av hovedområdene flytting av mål på tvers av årstrinn sammenslåing eller deling av mål endret ordlyd i enkelte mål Hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon inneholder både reseptive og produktive mål. For å få en ryddigere struktur innen hovedområdene foreslår vi å ordne målene slik at reseptive mål kommer først, deretter produktive. Innen hovedområdet Språk, kultur og litteratur foreslår vi en rekkefølge der språkmål kommer først, deretter kultur/litteraturmål, og til slutt mål som dreier seg om bruk av kilder. I tilfeller der mål er flyttet på tvers av hovedområder, dreier det seg om mål som er aktuelle for både muntlig og skriftlig kommunikasjon. For å unngå gjentakelser er de plasserte under hovedområdet Språk, kultur og litteratur. Dette gjelder blant annet noen av språklæringsmålene. Av praktiske grunner bør elever med samisk som førstespråk gjennomgående arbeide med de samme språk- og kulturemnene i norsk som elever med norsk som førstespråk. Dette innebærer at noen mål på videregående nivå flyttes for å samsvare med den ordinære læreplanen i norsk. Eksempel på flytting av mål i samsvar med ordinær læreplan i norsk: Kompetansemål fra Vg3 til Vg2 gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid Målene i gjeldende plan har ulikt omfang og ulik detaljeringsgrad. For å gjøre målene mer likartet, foreslår vi at mål som ligger nær hverandre innholdsmessig, blir slått

8 Side 8 av 9 sammen. Andre mål er forenklet uten at de er slått sammen med andre. I noen mål foreslår vi justeringer for å tydeliggjøre innholdet. Eksempel på tydeliggjøring av innhold: Kompetansemål etter Vg2 Fra tolke fra samisk til norsk i dagligdagse situasjoner og i saker som angår skolen Til referere på norsk muntlige samiske tekster om dagligdagse situasjoner og saker som angår skolen Totalt sett er tallet på kompetansemål noe redusert i forslaget til justert plan. Flere mål er slettet, men noen mål er også lagt til. Dette henger sammen med at målene for de grunnleggende språkferdighetene er spesifisert, og progresjonen er tydeliggjort. Noen omfattende mål med til dels sprikende innhold foreslår vi å dele for at de skal bli tydeligere og mer brukbare i praksis. Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i kompetansemålene: Endringene uttrykker en realistisk progresjon i - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne skrive Tydeliggjøringen av forventet skrivekompetanse er hensiktsmessig. Endringene som gjelder bredde og kompleksitet - gjør omfanget i planen mer håndterlig - skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen - legger til rette for et godt samarbeid med læreplanen i Samisk I og ordinær læreplan i norsk 4.6. Vurdering i faget En sentral del av oppdraget om å revidere den ordinære læreplanen i norsk er å gjennomgå sluttvurderingsordningene, og flere alternativer blir sendt på høring. Når det gjelder læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk, foreslår Sametinget å videreføre ordningen med to standpunktkarakterer, en i muntlig og en i skriftlig. Opplæringen i muntlige og skriftlige språkferdigheter er sentralt i læreplanen. Men det er også viktig å se vurderingsordningene i de to læreplanene i norsk i sammenheng. Dersom resultatet av høringen til den ordinære norskplanen blir at man velger én standpunktkarakter i ordinær norsk, bør det vurderes om læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk skal ha samme sluttvurderingsordning etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram som engelskfaget, det vil si én felles standpunktkarakter. Høringsinstansene bør også ta stilling til om læreplanen kan ha bare én standpunktkarakter på alle trinn dersom ordinær norsk får det. Derfor ber vi høringsinstansene ta stilling til tre alternative modeller.

9 Side 9 av 9 Vi foreslår å videreføre de gjeldende eksamensordningene i faget, med både skriftlig og muntlig eksamen som trekkfag. Endringsforslagene gjelder bare standpunktkarakterene. Alternativ 1 videreføring av gjeldende ordning Elevene skal ha to standpunktkarakterer i norsk, en muntlig og en skriftlig, etter 10. trinn, etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse. Alternativ 2 én karakter for yrkesfag Elevene skal ha to standpunktkarakterer i norsk, en muntlig og en skriftlig, etter 10. trinn og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse. Elevene skal ha én standpunktkarakter etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Alternativ 3 én standpunktkarakter Elevene skal ha én standpunktkarakter etter 10. trinn, etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse. Vi ber om høringsinstansenes syn på endringer i sluttvurdering: Det er hensiktsmessig å videreføre de gjeldende eksamensordningene. Det er hensiktsmessig å videreføre ordningen med to standpunktkarakterer etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Det er hensiktsmessig å innføre én felles standpunktkarakter etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er hensiktsmessig å innføre én standpunktkarakter etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram dersom dette blir valgt for ordinær norsk. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene i læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk har ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Vedlegg 5A Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk