Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4

Transkript

1 Dato: 2. mars 2009 Byrådssak 1078/09 Byrådet Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 ASKI SARK Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert fra Utdanningsdirektoratet med invitasjon til å gi uttalelse til forslag til endringer i forskrift av nr. 724: Forskrift til opplæringslova, kapittel 3. "Vurdering i grunnskolen", og kapittel 4: "Vurdering i vidaregåande opplæring". Høringen innbefatter også forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4. Forslagene omfatter endringer på følgende områder: Endringer i forskrift til opplæringsloven: o Nytt kapittel 3 om individvurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. o Nytt kapittel 4 om individvurdering i grunnopplærings særskilt organisert for voksne. o Andre bestemmelser som endres som en følge av endringen i kapittel 3 og 4. Endringer i forskrift til privatskoleloven: o Nytt kapittel 3 om individvurdering i grunnskolen og vidaregåande opplæring. o Andre bestemmelser som endres som en følge av endringene i kapittel 3 og 4. Forslaget har sin bakgrunn i Stortingsmelding nr.16 ( ) " Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring," og Stortingsmelding nr.31 ( ) "Kvalitet i skolen". Forslaget har som formål å tydeliggjøre reglene om individvurdering for skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og andre i hele opplæringsløpet i grunnopplæringen. Endringene skal bidra til et klart og tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmende vurderingspraksis. Endringene omfatter både strukturelle og innholdsmessige endringer i forskriften til opplæringsloven. Forslag til endringer i forskriften som berører Fylkeskommunens og privatskolenes ansvarsområde er ikke kommentert i høringsuttalelsen. 1

2 Høringen finnes under Utdanningsdirektoratets sin internettside, under høringer. ( Frist for innsending av høringsuttalelsen til Utdanningsdirektoratet er Vedtakskompetanse: Byrådet behandler høringsbrev: "Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4" jf. 5 i byrådets fullmakter. (Bsak ). Byråden barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune slutter seg til forslaget til endringene i forskrift til opplæringsloven, som tydeliggjør forskriften og gjør den lettere tilgjengelig. 2. Bergen kommune mener at det er lite hensiktsmessig at årsak til ugyldig fravær skal kunne føres på vitnemålet fra og med 8.klassetrinn. 3. Bergen kommune mener at ordinære tallkarakter skal inngå i halvårsvurderingene fra 8. til 10. årstrinn. 4. Bergen kommune mener at halvårsvurdering med elevsamtale bør være en del av vurderingen fra og med 4. årstrinn. 5. Bergen kommune mener at innføring av halvårsvurdering på barnetrinnet og forskriftsfesting av halvårlig elevsamtale vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Eventuelle merutgifter forutsettes fullfinansiert med statlig kompensasjon. 6. Melding om vedtak oversendes bystyrets kontor. Liv Røssland fung. byråd for barnehage og skole 2

3 Saksutredning: Det foreligger brev datert fra Utdanningsdirektoratet med invitasjon til å gi uttalelse til forslag til endringer i forskrift av nr 724: Forskrift til opplæringslova, kapittel 3. "Vurdering i grunnskolen", og kapittel 4: "Vurdering i vidaregåande opplæring". Høringen innbefatter også forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4. Forslagene omfatter endringer på følgende områder: Endringer i forskrift til opplæringsloven: o Nytt kapittel 3 om individvurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. o Nytt kapittel 4 om individvurdering i grunnopplærings særskilt organisert for voksne. o Andre bestemmelser som endres som en følge av endringen i kapittel 3 og 4. Endringer i forskrift til privatskoleloven: o Nytt kapittel 3 om individvurdering i grunnskolen og vidaregåande opplæring. o Andre bestemmelser som endres som en følge av endringene i kapittel 3 og 4. Forslaget har sin bakgrunn i Stortingsmelding nr.16 ( ) " Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring," og Stortingsmelding nr.31 ( ) "Kvalitet i skolen". Forslaget har som formål å tydeliggjøre reglene om individvurdering for skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og andre i hele opplæringsløpet i grunnopplæringen. Endringene skal bidra til et klart og tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmende vurderingspraksis. Endringene omfatter både strukturelle og innholdsmessige endringer i forskriften til opplæringsloven. Forslag til endringer i forskriften som berører Fylkeskommunens og privatskolenes ansvarsområde er ikke kommentert i høringsuttalelsen. Høringen finnes under Utdanningsdirektoratets sin internettside, under høringer. ( Frist for innsending av høringsuttalelsen til Utdanningsdirektoratet er Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og kapittel Om forslaget Forslaget har sin bakgrunn i et behov for å gjøre reglene om individvurdering klarere for skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og andre. Juridiske og pedagogiske hensyn er avveid for å få et regelverk som styrker eleven, lærlingen, lærekandidaten, og voksne deltakeres rettssikkerhet, og som tydeliggjør at vurdering også er et redskap for motivasjon og læring. Utdanningsdirektoratet mener det er nødvendig med endringer knyttet til kapittelinndelingen i forskriften, strukturen i enkeltkapitlene om vurdering samt innholdsmessige endringer. Utdanningsdirektoratet vektlegger at forslaget til endringer i all hovedsak tydeliggjør og viderefører de allerede eksisterende bestemmelsene som er nedfelt i gjeldende forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og kapittel 4. 3

4 2.2 Gjeldende forskrift I nåværende forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 er bestemmelser om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring hjemlet i opplæringslovens 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, og 4A-6. Her fastslås det at det er departementet som til enhver tid gir forskrifter om vurdering for elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. Innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 førte til en endring i forskrift til opplæringsloven på bakgrunn av tilpasninger til denne. Det ble fastlagt egne kapittel for vurdering i henholdsvis grunnskolen og den videregående opplæringa. Forskrift til opplæringsloven ble også endret i Endringene innebar et nytt grunnlag for vurdering, felles karakterbeskrivelser og en egen bestemmelse om "dialog om anna utvikling". Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven omhandler vurdering i grunnskoleopplæring og grunnskoleopplæring for voksne. Kapittel 4 omhandler videregående opplæring og videregående opplæring for voksne, i tillegg til særlige bestemmelser om vurdering i fagopplæringen. I nåværende strukturelle form og begrepsbruk er kapitlene parallell, med følgende underkapittel: Innledende bestemmelser. Vurdering. Eksamen. Dokumentasjon. Særlige bestemmelser om voksne. Kapittel 4 har i tillegg et siste underkapittel med særskilte bestemmelser for fagopplæringen. Det fremgår av 3-1 og 4-1 at elever, lærlinger, lærekandidater og voksne har rett til vurdering, og at det er skoleeier sin plikt å sørge for oppfyllelse av disse rettighetene. I retten til vurdering er det fastslått i 3-3 og 4-4 en rett til både underveisvurdering, og sluttvurdering. Sentralt i kapittel 3 og kapittel 4 er bestemmelser relatert til vurdering med og uten karakter. ( 3-3, 3-5, 4-6, 4-7). Fritak fra vurdering med karakter er nedfelt i 3-6 og 4-11 til Eksamen er omtalt i 3-14 til 3-24, og 4-15 til gir elever som fullfører grunnskolen rett til vitnemål. I gjeldende forskrift er rett til opplæring spesielt organisert for voksne konkretisert i underkapittel til både kapittel 3 og kapittel 4 i forskriften. ( 3-28 til 3-34, 4-36 til 4-45). De øvrige bestemmelsene i kapittel 3 og kapittel 4 gjelder kun for voksne dersom dette fremkommer eksplisitt i forskriften spesifiserer de deler av forskriften som gjelder for voksne, som kan brukes så langt det passer. Kapittel 5 i forskrift til opplæringsloven inneholder regler om klage på vurdering. I denne fremgår det hvem som kan klage, hva det kan klages på, hvem som behandler en eventuell klage osv. 2.3 Utdanningsdirektoratets forslag til endringer Forslaget til nytt kapittel 3 og 4 i forskriften til opplæringsloven innebærer strukturelle endringer med hensyn til kapittelinndeling, struktur i enkeltkapitlene om vurdering og innholdsmessige endringer. Som en følge av endringene i kapittel 3 og kapittel 4 er det foreslått justeringer i bestemmelsene i kapittel 5. 4

5 2.3.1 Eget kapittel for vurdering i grunnopplæringen De strukturelle endringene innebærer en ny kapittelinndeling i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4. Et eventuelt nytt kapittel 3 i forskriften vil være felles for individvurderingen i hele grunnopplæringen. I tillegg foreslås det et eget kapittel om individvurdering i grunnopplæring organisert for voksne. Tidligere var dette plassert under henholdsvis under kapittel 3 og kapittel 4. Ved å lage et felles kapittel om vurdering i grunnopplæringen, vil det ifølge direktoratet, forenkle arbeidet med å videreutvikle et helhetlig vurderingssystem. Felles prinsipper og bestemmelser for vurdering i grunnopplæringen gir også mulighet for mer forutsigbarhet i grunnopplæringen for elever og foresatte. Følgende struktur i nytt kapittel foreslås: Generelle bestemmelser om vurdering. Underveisvurdering. Sluttvurdering. Fritak for vurdering. Eksamen. Dokumentasjon. o I grunnskolen. o I videregående opplæring. Særskilte regler om fag- og yrkesopplæringen. I gjeldende forskrift er vurderinger med og uten karakter systematisert ift. nåværende bestemmelser. Utdanningsdirektoratet mener at det sentrale ikke er om vurdering gis med tallkarakter eller ikke, men at bestemmelsene heller bør struktureres og ordnes ift. underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering og sluttvurdering gir et bedre bilde av vurderingsarbeidet og tydeliggjør vurderingens formål. Forslag til ny forskrift vil gjenspeile denne vektleggingen. Et felles kapittel for vurdering i grunnopplæringen vil imidlertid gjøre det vanskeligere å tydeliggjøre forskjellene mellom vurdering i grunnskolen og den videregående opplæringen. Dette er blant annet knyttet til særskilte bestemmelser i grunnskole og videregående skole om karaktervurdering fra 8. klassetrinn, opplæringsplikt i grunnskolen, kontakt med hjemmet og ulike former for dokumentasjon. Det fremholdes imidlertid fra Utdanningsdirektoratet at disse utfordringene ikke er større enn at de kan løses innenfor rammene av ett felles kapittel Eget kapittel om individvurdering i grunnopplæring organisert for voksne Gjeldende forskrift om opplæring særskilt organisert for voksne er i dag en del av kapittel 3 og kapittel 4, avhengig av om det er grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet mener dette fører til en fragmentert fremstilling av reglene, og at det kompliserer og gjør reglene mindre tilgjengelig for lærer og elev. Et eget kapittel i forskriften som regulerer vurdering i opplæring særskilt organisert for voksne, og som tilpasses til de særlige bestemmelser som gjelder for voksne, vil derfor gjøre det lettere å finne ut hva som er gjeldende rett Innholdsmessige endringer 5

6 I punkt i høringsbrevet argumenteres det for en tydeliggjøring av formål med vurdering og grunnlag for vurdering. Forslaget til endring i forskriften vil gi mer utfyllende bestemmelser om underveisvurdering og sluttvurdering. Dette vil medføre en konkretisering av kravene knyttet til underveis - og sluttvurdering. Det understrekes at læreren, dersom det er mulig, skal ha ansvaret for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering. Ansvaret gjelder også i tilfeller hvor eleven har høyt fravær, eller om det foreligger andre særlige grunner. Det påpekes imidlertid at det vil være enkelte tilfeller hvor kravene til vurdering vil være særlig vanskelig å gjennomføre. Tydeliggjøring av kravet til dokumentering Direktoratet foreslår en egen bestemmelse om dokumentasjon i forslag til ny forskrift. Skoleeier bør pålegges en plikt om til å dokumentere at underveisvurdering er gitt, og dermed ha mulighet til å vise at kravet til underveisvurdering for elev, lærling, og lærekandidaten er oppfylt. Det presiseres imidlertid at kravet til dokumentering til skolene ikke blir strengere, jf. 3-4 og 4-5, men at forslaget bare en presisering av innholdet i kravet til dokumentering. Krav til innhold, omfang og form på dokumentasjon avgjøres lokalt. Føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen Utdanningsdirektoratet foreslår en bestemmelse om føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen I merknadene til forslag til endring i forskriften, 3-40, første ledd, fastslås det at alt fravær fra og med 8. årstrinn skal føres på vitnemålet. Unntak er fravær som skyldes helsesmessige årsaker, eller permisjoner som er gitt på bakgrunn av opplæringslova Fravær til og med 7.årstrinn føres ikke på vitnemålet. Paragraf 3-40 annet ledd gir eleven rett til at det føres på vitnemålet hva fraværet skyldes dersom han/hun kan dokumentere årsaken til dette. Dette omfatter ugyldig fravær, som dokumenteres. Dette leddet gir ikke adgang til at dokumentert fravær ikke føres, men at årsaken kan føres på. Vurdering i faget kroppsøving Vurdering i faget kroppsøving er et eksempel på at bestemmelsene for vurdering er ulike i grunnskolen og i videregående opplæring. Forslaget til forskriftsendring vil videreføre gjeldende bestemmelse i grunnskolen om at elevens forutsetninger i faget trekkes inn i vurderingen. Adgang til bruk av skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn Utdanningsdirektoratet hevder at elever som får faglig relevant tilbakemelding uten karaktergivning, oppnår et bedre læringsutbytte enn hvis disse gis samtidig med karaktergivning. Selv om forslaget ikke innebærer noen endring i adgangen til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk, vil Utdanningsdirektoratet vurdere å åpne for en "snever" adgang til å bruke alternativer til vurdering med karakter i halvårsvurderingen. Dette vil kunne åpne for å gjøre unntak fra regelen om at halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal gis med karakter. Innføring av halvårsvurdering og halvårlig elevsamtale Utdanningsdirektoratet foreslår å endre vurderingspraksis med innføring av halvårsvurdering, som erstatter den gjeldende praksisen med fastsetting av terminkarakter. I gjeldende forskrift er det forskriftsfestet krav til halvårsvurdering (terminkarakter). 6

7 Direktoratet mener at halvårsvurdering er et videre grep som bedre gjenspeiler hensikten med underveisvurderingen. Begrepet terminkarakter henleder således oppmerksomheten mot karaktersetting. Begrepet halvårsvurdering vil signalisere til partene at vurderingen bygger på læring som formål, slik siktemålet med underveisvurdering fastsetter. Fra 8. årstrinn skal det imidlertid også fastsettes en karakter i halvårsvurderingen. Utdanningsdirektoratet hevder at halvårsvurdering fra 1. årstrinn vil være viktig for at skolene skal ha mulighet til å gi eleven tilpasset opplæring og eventuelt sette inn tiltak for tidlig innsats. 2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Utdanningsdirektoratet fremholder at det ikke skal innføres nye administrative oppgaver for lærere og instruktører, og forslag til endringer vil ikke etter deres skjønn ha noen vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. Det tilkjennegis imidlertid at enkelte av forslagene kan oppfattes å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Dette gjelder punktene som omhandler innføring av halvårsvurdering på årstrinn og i fagopplæring i bedrift, samt innføring av samtale med elevene i grunnskolen som en del av underveisvurderingen. Det foreligger allerede et krav i forskriften om underveisvurdering, og foreldresamtale to ganger i året. Utdanningsdirektoratet hevder at det "nye" i forslaget for årstrinn er at halvårsvurderingen også skal formidles til eleven. Det vil være opp til den enkelte skole å finne frem til gode løsninger for gjennomføringen av halvårsvurderingen. Innføringen av elevsamtaler fra 1. årstrinn antas heller ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Her vil det også være opp til den enkelte skole og lærer å se til den praktiske gjennomføringen av samtalen. 3. Byrådets kommentarer Utdanningsdirektoratet ber i høringsbrevet om høringsinstansenes syn på følgende forslag til endringer: Om det er hensiktsmessig å samle vurderingsbestemmelsene for grunnskolen og videregående i ett kapittel. Kravet til dokumentasjon. Forslag om føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen. Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving. (Gjeldende vurderingspraksis ift. egne forutsetninger og kompetansemål på henholdsvis grunnskolen og videregående utdanning). Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn. I tillegg vil byrådet kommentere forslag til innføring av halvårsvurdering på barnetrinnet jf. 3-13, og forskriftsfesting av halvårlig elevsamtale jf tredje ledd, som et eget punkt nedenfor. 3.1 Merknad til forslag til endringer i struktur og kapittelinndeling Forslag til endringer som gjør at grunnskolen og videregående skole er samlet i samme kapittel kan være naturlig for å markere sammenhengen i den 13-årige grunnopplæringen. Et felles kapittel for de to skoletypene vil imidlertid bli større i volum, og således gi en større 7

8 lesemengde for de som skal lete frem bestemmelsene for sin egen skoletype. En ser likevel ingen tungtveiende grunner for at det ikke kan være et felles kapittel 3, som forslag til endring innebærer. Likelydende forslag til eget kapittel om individvurdering i grunnopplæring organisert for voksne, støttes med samme begrunnelse om tilgjengelighet og tydelighet. 3.2 Merknad til forslag til endringer i innhold Det meste av den nye forskriften synes å være en videreføring av gjeldende forskrift, men noen elementer i underveisvurderingen er nye Kravet til dokumentasjon Utdanningsdirektoratet ønsker å gjøre kravet til dokumentasjon tydligere - jf. høringsbrevet side 11. Byrådet mener at det er uheldig å forskriftsfeste nye, og tidkrevende oppgaver før en ser hva som blir resultatet av arbeidet til "Tidsbrukutvalget", spesielt når det gjelder kravet til dokumentering av underveisvurderingen Forslag om føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen Byrådet mener at ordningen med elevfravær som skyldes helsemessige årsaker, eller fravær etter innvilget permisjon etter opplæringslova 2-11, skal videreføres. jf. forslag til ny bestemmelse 3-40 tredje og fjerde ledd. Byrådet mener at fravær på vitnemålet skal føres fra og med 8.årstrinn i grunnskolen jf. forslag til ny bestemmelse Forslag til ny bestemmelse 3-40 annet ledd, gir eleven rett til at det føres på vitnemålet hva dokumentert fravær skyldes, såfremt dette ikke faller inn under unntakene som nevnt over. Byrådet er opptatt av å øke elevenes nærvær i skolen, og redusere fravær uansett årsak til fraværet. Primærfokus bør være at elevene er tilstede i skolen. Dette er uavhengig av om eleven eller foresatte kan dokumentere årsaken til fraværet Grunnlag for vurdering i faget kroppsøving Høringsuttalelsen vil ikke ta stilling når det gjelder grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving på videregående skole. For grunnskolen er grunnlaget det samme enten en velger alternativ A eller B i forslag til endringer fra Utdanningsdirektoratet Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk Byrådet mener at det fra og med 8.årstrinn skal brukes ordinære tallkarakterer i tillegg til skriftlig tilbakemelding. Det er ønskelig med et klart skille mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. For å markere denne overgangen er det viktig å gi ordinære tallkarakterer i tillegg til skriftlige vurderingsuttrykk. Dette for å forberede elevene best mulig til et videre utdanningsløp på videregående skole og høyere utdanning Innføring av halvårsvurdering på barnetrinnet og halvårlig elevsamtale Utdanningsdirektoratet har ikke bedt om høringsinstansenes syn på dette, men byrådet ønsker likevel å kommentere forslag til om innføring av halvårsvurdering på barnetrinnet, 3-13, og halvårlig elevsamtale jf tredje ledd. 8

9 Byrådet ønsker spesielt fokus på foreldrenes rolle i halvårsvurderingen fra 1-3. årstrinn gjennom foreldresamtalen. Sett i lys av kompetansemålene, er det naturlig å innføre halvårsvurdering med elevsamtale som en del av vurderingen fra og med 4. årstrinn. Selv om elevsamtale er innført ved noen skoler, er det nytt at dette forskriftsfestes. I motsetning til Utdanningsdirektoratet mener byrådet at dette kan gi utfordringer for arbeidsgiver når det gjelder lærerne sin tidsbruk. Blir disse elementene forskriftsfestet, ( 3-13, og 3-11) vil det sette krav til systematikk og etterprøvbar dokumentasjon. Det er derfor overveiende sannsynlig at forskriftsfesting av disse elementene vil bli møtt med krav om mer tidsressurser fra lærerorganisasjonene. Slik tid kan hentes fra undervisnings-årsrammen til den enkelte lærer, noe som må kompenseres med å tilsette flere lærerer. Eventuelt kan det hentes fra de øvrige tidsressursene i skolen, noe som innebærer mindre tid til andre oppgaver i skolen. En forskriftsfesting av disse to formene for underveisvurdering ( 3-13, og 3-11) vil ha økonomiske (og administrative) konsekvenser for kommunene. Videre mener byrådet at det er uheldig å forskriftsfeste nye, og tidkrevende oppgaver før en ser hva som blir resultatet av arbeidet til "Tidsbrukutvalget". 3.3 Konklusjon Bergen kommune støtter endringene som tydeliggjør forskriftene og gjør den lettere tilgjengelig. Det er imidlertid lite hensiktsmessig at elever og foresatte skal kunne kreve at årsak til fravær skal føres på vitnemålet fra og med 8.årstrinn. Byrådet er opptatt av å øke elevenes nærvær i skolen, og redusere fravær uansett årsak til fraværet. Primærfokus bør være at elevene er tilstede i skolen. Dette er uavhengig av om eleven eller foresatte kan dokumentere årsaken til fraværet. Bergen kommune mener at det fra og med 8.årstrinn skal brukes ordinære tallkarakterer i halvårsvurderingen. Det er ønskelig at elevene er forberedt til å møte kravene som eksisterer på videregående skole og høyere utdanning. Byrådet ønsker spesielt fokus på foreldrenes rolle i halvårsvurderingen fra 1-3. årstrinn gjennom foreldresamtalen. Sett i lys av kompetansemålene, er det naturlig å innføre halvårsvurdering med elevsamtale, som en del av vurderingen fra og med 4. årstrinn. Bergen kommune er uenig i Utdanningsdirektoratets vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser som følge av forslag til endringene i forskriften. Dette omhandler Utdanningsdirektoratets antakelse om at forskriftsfesting av halvårsvurdering på barnetrinnet ( 3-13), og halvårlig elevsamtale ( 3-11 tredje ledd) ikke vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser. Bergen kommune regner med at eventuelle merutgifter tilknyttet forskriftsendringen fullfinansieres med statlig kompensasjon. 9