SAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID

Transkript

1 Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Høring Innføring av valgfag og forskriftsfesting av SOK tid til elevrådsrelatert arbeid. U-dir. 2. Høringsnotat om innføring av valgfag på SOK ungdomstrinnet. U-dir. 3. Høringsnotat Forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid. U-dir SOK SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til innføring av valgfag og forskriftsfesting av tid til elevrådsarbeid. Høringsfristen er 16. mars Innføring av valgfag omhandles først i saksutredningen, deretter forskriftsfesting av tid til elevrådsarbeid. INNFØRING AV VALGFAG: Høringen omfatter: Åtte nye læreplaner i valgfag. Ordning om sluttvurdering i valgfag. Endringer i fag- og timefordelingen. Ny bestemmelse i forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og i forskrift til privatskoleloven kapittel 2A, som regulerer valgfag. Innspill til nye valgfag fra høsten Bakgrunn for forslaget: Valgfag innføres for å legge til rette for ytterligere valgmuligheter for elever på ungdomstrinnet. Dette skal bidra til økt motivasjon og læring. I dag kan elever velge fremmedspråk og språklig fordypning, eventuelt forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning. Valgfagene kommer i tillegg til nåværende ordning. Vestby kommune kom ikke med på forsøk med arbeidslivsfag. Rammer for valgfag:

2 Totalt omfang over tre år er 171 timer, dvs. 57 timer per år, gjennomsnittlig 1,5 time per uke. Læreplanene skal tilpasses alle tre enkelttrinn, og skal gi rom for aldersblanding. Timene kommer dels som nye timer, dels ved at andre fag, bortsett fra norsk og matematikk, avgir ca. 2 % av det totale timetallet over tre år. Det blir fra august 2012 åtte valgfag med start 8. trinn første året, deretter utvidelse til alle årstrinn over tre år. Det skal utarbeides læreplaner for til sammen fag, som tas i bruk fra skoleåret Grunnleggende ferdigheter skal inngå i valgfagene, og inkluderes der det er naturlig. For elever som ønsker det, skal det være mulig å bruke valgfagstimer til fag fra videregående opplæring. Høringsspørsmål knyttet til den enkelte læreplan i valgfag: 1. Gir læreplanen et godt grunnlag for å gjennomføre opplæringen i faget? 2. Viser kompetansemålene hvilken kompetanse elevene kan nå? 3. Har kompetansemålene et realistisk faglig ambisjonsnivå? 4. Har kompetansemålene et realistisk omfang i forhold til timetallet i faget? 5. Er grunnleggende ferdigheter integrert i kompetansemålene på en hensiktsmessig måte? 6. Er læreplanen utformet slik at den legger til rette for praktisk opplæring? 7. Er læreplanen egnet for å undervise i aldersblandede grupper? 8. Er du enig i navnet på valgfaget eller har du forslag til nytt navn? Høringsspørsmål knyttet til bestemmelser om valgfagene: 1. Hvilken modell for sluttvurdering bør valgfaget ha? 2. Kommentar til ny fag- og timefordeling? 3. Hvor mange ulike valgfag bør det forskriftsfestes at det minimum skal tilbys ved den enkelte skole? 4. Bør det i forskriften være ytterligere krav til antall valgfag ved større skoler? 5. Hvor arbeidskrevende vil det være å oppfylle kravet om at fordelingen av elever til ulike valgfag er enkeltvedtak, når dette i mange tilfeller kan oppfylles ved en liste? Høringsspørsmål generelt: Hvilke nye valgfag bør innføres fra høsten 2013 i tillegg til de åtte som er omfattet av dette høringsbrevet? Spørsmålene knyttet til den enkelte læreplan i valgfag er av faglig/pedagogisk karakter og rådmannen foreslår at administrasjonen lager høringsuttalelse til denne delen. Dette er et tidkrevende arbeid, som man ut fra bemanning ikke vil rekke til skrivefristen for politisk behandling. Spørsmålene knyttet til bestemmelser om valgfagene og generelt spørsmål er viktig å legge fram til politisk behandling.

3 REDEGJØRELSE FOR HOVEDTREKK I HØRINGEN: Høringsspørsmål knyttet til bestemmelser om valgfagene: Hvilken modell for sluttvurdering bør valgfaget ha? Bestemmelser om sluttvurdering er en del av læreplanen som forskrift. Sluttvurdering med eller uten karakter: Et sentralt mål med valgfagene er at de skal føre til økt motivasjon og læring. Vurderingsformen som velges, bør støtte opp om dette. Forskrift til opplæringsloven 3-1 sier at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i elevenes læringsprosess, som et grunnlag for tilpasset opplæring, og skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Sluttvurderingen skal gjøres ved avslutningen av opplæringen i faget, og skal gi informasjon om hvilken kompetanse eleven har i faget ved avslutningen. Vurdering uten karakter fører til at man på vitnemålet får deltatt ikke deltatt. Valgfagene blir da ikke med i poengberegning ved inntak til videregående skole. Vurdering med karakter vil innebære at det fastsettes standpunktkarakter og denne blir med i poengberegning ved inntak til videregående skole. Sluttvurdering uten karakter vil ivareta formålet for valgfag ved å hindre at det blir for mye fokus på prestasjoner og karakterer. Deltatt ikke deltatt vil på den annen side ikke si noe om hvilken kompetanse eller hvilket ferdighetsnivå eleven har ved sluttvurderingen. Direktoratet mener at vurderingsuttrykket som velges i valgfag bør si noe om kompetansen eleven har i faget. Dette indikerer at direktorater mener det bør være vurdering med karakter. Vurdering med karakter kan ha både fordeler og ulemper. En ulempe er, i følge direktoratet, at karakter kan virke læringshemmende eller føre til svekket motivasjon hvis det blir for sterkt resultatfokus. På den annen side er det viktig å ha sluttvurdering med karakter for å sikre valgfagenes legitimitet og sikre at faget blir tatt på alvor. Mange elever blir også motivert av karakter. Direktoratets vurdering er at det bør fastsettes sluttvurdering med karakter. Dette vil sikre at elevenes kompetanse i faget blir uttrykt på vitnemålet og vise at valgfag er på linje med alle fag. Alternative former for sluttvurdering med karakter: Modell 1: Standpunktkarakterer på og 10. årstrinn. Det vil si standpunktkarakter på hvert årstrinn hele ungdomstrinnet. Når eleven avslutter et valgfag, får eleven sluttvurdering i faget og denne karakter føres på vitnemålet. Dersom en elev har flere valgfag i løpet av ungdomstrinnet, blir alle karakterene stående på vitnemålet. Det foreslås at valgfagene telles som én karakter ved beregning av grunnskolepoeng, dvs. ved inntak til videregående skole. Fordelene ved dette er at valgfag eleven har avsluttet, vil telle med i beregning av grunnskolepoeng. Ved dette unngår man at elevene tenker strategisk ved å velge et valgfag på 10. trinn som anses lett å få en god karakter i. Denne ordning medfører at det må foretas endringer i forskriften om inntak til videregående skole.

4 Modell 2: Standspunkt på 10. trinn, halvårsvurdering med karakter på 8. og 9. trinn. Dette medfører at det er kun det valgfaget eleven velger på 10. trinn som settes på vitnemålet og er med i beregning ved inntak til videregående skole. Karakter i valgfag på 8. og 9. trinn kan føres på vitnemål som merknad. Slik kan elevene dokumentere kompetanse i relasjon til framtidig jobb. Denne modell gir også elevene mulighet til å vurdere hvilket valgfag som gir størst motivasjon for valg for 10. trinn. Denne modell kan gjennomføres uten endringer i regelverk. Eksamen: Direktoratet vurderer det som lite hensiktsmessig å innføre eksamen i valgfag. Formålet er at valgfag skal være et praktisk element i skolehverdagen, og noe annet enn de obligatoriske fagene. Man foreslår at det verken avholdes sentralt (skriftlig) eller lokalt gitt eksamen (muntlig). Fag- og timefordeling: Valgfagene skal ha 171 timer for hele ungdomstrinnet. Skoleeier kan ikke flytte timer til valgfag mellom årstrinnene, og det skal tilbys valgfag med 57 timer på både 8., 9. og 10. trinn når ordningen er fullt innført. Totaltimetallet økes noe, med en halv uketime per årstrinn, mens man tar bort faget elevrådsarbeid og reduserer timetallet noe i de øvrige fagene, med unntak av norsk og matematikk. Det vises til side 8 av 11 i Høringsbrevet. Naturfag og samfunnsfag reduseres med sju timer for ungdomstrinnet, engelsk, fremmedspråk og kroppsøving med fem timer, mens resterende fag reduseres med to til fire timer. Det presiseres at det reduserte timetallet gjelder summen gjennom tre år, slik at man grovt sett mister totalt en ukes undervisning i de respektive fag. Elevrådsarbeid tas bort som eget fag, men det skal legges inn i den daglige virksomheten Forskriftsfesting av rammene for valgfag: Direktoratet vil forskriftsfeste rammene for valgfag i forskrift til opplæringsloven. Et særpreg ved den foreslåtte ordning er at en elev kan følge et valgfag i ett eller flere år. Dette er så spesielt, at det bør forskriftsfestes. Det er videre slik at elever har rett til valgfag, men ikke til et bestemt fag. Valgfagstilbudet er opp til skoleeier å bestemme. Tildeling av valgfag er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Skolens avgjørelse knyttet til valgfag må derfor følge reglene om enkeltvedtak. Avslag på ønske om valgfag må være skriftlig, begrunnet og med klageadgang. Forskjellsbehandling må unngås, og det må ikke legges vekt på utenforliggende hensyn. For å sikre at elevene har et reelt valg, mener direktoratet at det bør forskriftfestes at alle skoler må tilby minst to valgfag. Det bør ikke forskriftsfestes hvor mange valgfag skoler med flere klasser per årstrinn skal tilby. Dette må tilpasses lokale forhold og er en del av den lokale handlefriheten. Økonomiske og administrative kostnader: I sin kompensasjon til kommunene legger staten til grunn en økning på 57 årstimer totalt når valgfagene er fullt innført, dvs. 19 timer per trinn, en halv uketime. Kompensasjonen er beregnet

5 slik at valgfagstimene kan bemannes med 25 % høyere lærertetthet enn undervisningen på ungdomstrinnet for øvrig. Metoden for å beregne kompensasjon til kommunene for valgfag er for øvrig den samme som ved tidligere timetallsøkninger, men med et kostnadsgrunnlag som er tilpasset at timene på ungdomstrinnet er dyrere enn på barnetrinnet. 2. VURDERING Hvilken modell for sluttvurdering bør valgfaget ha? Det problematiserer virkningen av karakterer. Det anføres at karakter kan virke læringshemmende eller føre til svekket motivasjon hvis det blir for sterkt resultatfokus, mens andre elever kan bli motivert av karakterer. Valgfag bør ikke settes i en særstilling mht. sluttvurdering med karakter. Hvis man mener karakterer kan virke læringshemmende og føre til svekket motivasjon, er dette et perspektiv som gjelder alle fag. Så lenge vi i Norge har sluttvurdering med karakter, bør dette også gjelde valgfag. Neste spørsmål er om det skal være standpunktkarakter på 8., 9. og 10. trinn eller bare på 10. trinn. Vestby kommune støtter Modell 1 i høringsbrevet: Standpunktkarakter på hvert årstrinn på hele ungdomstrinnet. Det vil si at når eleven avslutter et valgfag, får eleven sluttvurdering i faget og denne karakteren føres på vitnemålet. Har eleven flere valgfag i løpet av ungdomstrinnet, blir alle karakterene ført på vitnemålet. Valgfagene teller som én karakter ved beregning av grunnskolepoeng, dvs. ved inntak til videregående skole. Direktoratets forsalg om at valgfag ikke skal være gjenstand for eksamen, verken sentralt gitt eller lokalt gitt, støttes. Fag- og timefordeling: Direktoratets forslag om å opprettholde timetallet i norsk og matematikk og redusere timetallet i andre fag, støttes. Det er viktig å opprettholde timetallet i de sentrale fag der grunnleggende ferdigheter trenes mest systematisk opp, og reduksjonen i de øvrige fagene, er marginal. Forskriftsfesting av rammene for valgfag: Vestby kommune støtter at valgfag forskriftsfestes for å sikre elevenes rett til valgfag. Både regelen at elever kan velge om de vil følge samme fag i ett eller flere år, eller bytte hvert år på ungdomstrinnet, er viktig å forskriftsfeste. Det er også viktig å forksriftsfeste at eleven har rett til valgfag, men ikke rett til opplæring i ett bestemt fag etter eget ønske. Dette sikrer skoleeiers rett til å organisere tilbudet etter lokale forhold. Direktoratet vil forskriftsfeste at alle skoler uansett størrelse skal tilby minst to valgfag. Dette gjøres for å sikre reelt valg. Direktoratet mener større skoler bør tilby flere valgfag enn minstekravet, men at antall ut over minstekravet er en del av lokal handlefrihet. Dette støttes. Enkeltvedtak vedrørende tildeling av valgfag: For elever som får sitt ønske oppfylt, mener Vestby kommune at enkeltvedtak kan oppfylles ved en liste. For elever som ikke får sitt ønske oppfylt, må formaliteter knyttet til enkeltvedtak følges, med skriftlighet, begrunnelse, kriterier for tildeling og klagerett på vedtak.

6 VURDERING -FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID. Faget elevrådsarbeid faller bort ved innføring av valgfag, men direktoratet foreslår å forskriftsfeste at elevene skal ha tid til elevrådsrelatert arbeid i opplæringstiden. Opplæringslovens 1-1, Formålsparagrafen, fastsetter at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Formålet skal gjennomsyre hele opplæringen. Undersøkelser viser at eget fag til elevrådsarbeid ikke oppfyller skolens formål vedrørende medvirkning. Selv om faget faller bort, innebærer ikke det at arbeidet med elevenes medvirkning blir mindre viktig i skolen. Elevers rett til medvirkning følges av krav til elevens engasjement og medvirkning, både i elevrådsrettet arbeid og deltakelse i fag for å sikre at lærer har grunnlag for vurdering i de ulike fagene. Fravær fra undervisning må derfor være godkjent av lærer på forhånd. Hvis det er tvil om det foreligger grunnlag for vurdering, må skolen varsle om dette. Vestby kommune støtter at elevers mulighet til å arbeide med elevrådsrelaterte saker i opplæringstida forskriftsfestes. 3. ALTERNATIVER Ikke vurdert. 4. KONKLUSJON Kunnskapsdepartementets forslag om innføring av valgfag og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid støttes. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Sluttvurdering i valgfag bør være med karakter. Det gis standpunktkarakter på 8., 9. og 10. trinn, og alle karakterer i valgfag føres på vitnemålet. Valfagene teller samlet som én karakter ved inntak til videregående skole. 2. Det avholdes ikke eksamen sentralt eller lokalt. 3. Fag- og timefordeling: Direktoratets forslag til omdisponering av timetall støttes. 4. Valgfag bør forskriftsfestes, både regelen at elever kan velge om de vil følge samme fag i flere år eller bytte hvert år.

7 5. Elevers rett til valgfag forskriftsfestes, men ikke rett til opplæring i et bestemt fag etter eget ønske. 6. Det bør forskriftsfestes at alle skoler skal tilby minst to valgfag. 7. Enkeltvedtak for elever som får sitt ønske oppfylt kan oppfylles ved en liste. For elever som ikke får sitt ønske oppfylt, må formalitetene knyttet til enkeltvedtak følges, med skriftlighet, begrunnelse, kriterier for tildeling og klagerett på vedtak. 8. Elevers rett til å bruke tid til elevrådsarbeid forskriftsfestes. Fravær fra undervisning skal forhåndsgodkjennes av lærer for å sikre grunnlag for vurdering. Vestby, Knut Haugestad rådmann