Høringsuttalelse til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder

Transkript

1 Byrådssak 1068 /17 Høringsuttalelse til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder ASKI ESARK Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte på høring den forslag til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. Høringen finnes på følgende lenke: Høringsfristen er fastsatt til Bakgrunnen for forslaget ligger i oppdragsbrev fra kunnskapsdepartementet hvor det fremgår at: - Det skal utarbeides ny forskrift som, så langt det er hensiktsmessig, tilsvarer dagens regulering i opplæringsloven 13-2 og 13-3 a og forskrift til opplæringsloven Endre ordlyden i forskrift til opplæringsloven 18-1, slik at den ikke lenger viser til barn under opplæringspliktig alder. Endringen i forskrift til opplæringsloven skal tre i kraft samtidig som den nye forskriften til barnehageloven. Barnehageloven kapittel V A: Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. trådte i kraft 1. august 2016 og inneholder blant annet regler om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. Inntil kapittel V A trådte i kraft var spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder regulert i opplæringsloven 5-7. Forslag til egen og ny forskrift til barnehageloven innebærer at det gis bestemmelser som i det vesentlige viderefører opplæringslovens bestemmelser om kommunens ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn som mottar hjelp utenfor bostedskommunen, og barn som er plassert i fosterhjem eller institusjon utenfor kommunen. Forslaget innebærer også at det gis bestemmelser som i det vesentlige viderefører forskrift til opplæringslovens bestemmelser om fylkeskommunens ansvar for spesialpedagogisk hjelp for barn som er plassert i barnevernsinstitusjoner eller som er pasienter i visse helseinstitusjoner. Kunnskapsdepartementet fastsetter forskriften etter høringsrunden er avsluttet. Forskriften skal etter planen tre i kraft fra og med 1. august Byrådet støtter i det vesentlige forslaget til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, deriblant at det er bostedskommunen som skal gjøre vedtak om og betale for den spesialpedagogiske hjelpen, etter sakkyndig uttalelse fra vertskommunen. I det store og hele er det snakk om justeringer for å gjøre ny forskrift i overenstemmelse med det som er etablert praksis og regelverk som til nå har ligget under opplæringsloven. En har ikke kommentert eller gått inn på de deler av høringen som omhandler fylkeskommunalt ansvar og oppgaver. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret 21. september 2016, sak 236/16. Byrådet selv avgir 1

2 høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Saken anses ikke å være av prinsipiell karakter. I møte i forretningsutvalget den , sak 45/17, ble følgende vedtatt: Byrådet avgir eventuell høringsuttalelse til høring «Ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder». Byråden for barnehage, skole og idrett innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til forslag om forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder slik det fremgår av saksutredningen. 2. Melding om vedtak oversendes bystyrets kontor. Dato: 07. mars 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett Vedlegg: Høring - ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder 2

3 Saksutredning: Utdanningsdirektoratet sendte på høring den forslag til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. Bakgrunnen for forslaget ligger i oppdragsbrev fra kunnskapsdepartementet hvor det fremgår at: - Det skal utarbeides ny forskrift som, så langt det er hensiktsmessig, tilsvarer dagens regulering i opplæringsloven 13-2 og 13-3 a og forskrift til opplæringsloven Endre ordlyden i forskrift til opplæringsloven 18-1, slik at den ikke lenger viser til barn under opplæringspliktig alder. Endringen i forskrift til opplæringsloven skal tre i kraft samtidig som den nye forskriften til barnehageloven. Barnehageloven kapittel V A: Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. trådte i kraft 1. august 2016 og inneholder blant annet regler om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. Inntil kapittel V A trådte i kraft var spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder regulert i opplæringsloven 5-7. Forslag til egen og ny forskrift til barnehageloven innebærer at det gis bestemmelser som i det vesentlige viderefører opplæringslovens bestemmelser om kommunens ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn som mottar hjelp utenfor bostedskommunen, og barn som er plassert i fosterhjem eller institusjon utenfor kommunen. Forslaget innebærer også at det gis bestemmelser som i det vesentlige viderefører forskrift til opplæringslovens bestemmelser om fylkeskommunens ansvar for spesialpedagogisk hjelp for barn som er plassert i barnevernsinstitusjoner eller som er pasienter i visse helseinstitusjoner. Kunnskapsdepartementet fastsetter forskriften etter høringsrunden er avsluttet. Forskriften skal etter planen tre i kraft fra og med 1. august Byrådet støtter i det vesentlige forslaget til ny forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, deriblant at det er bostedskommunen som skal gjøre vedtak om og betale for den spesialpedagogiske hjelpen, etter sakkyndig uttalelse fra vertskommunen. I det store og hele er det snakk om justeringer for å gjøre ny forskrift i overenstemmelse med det som er etablert praksis og regelverk som til nå har ligget under opplæringsloven. En har ikke kommentert eller gått inn på de deler av høringen som omhandler fylkeskommunalt ansvar og oppgaver. Høringen finnes på følgende lenke: Høringsfristen er fastsatt til Kommunens økonomiske ansvar for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn som mottar slik hjelp utenfor bostedskommunen. Gjeldende rett Frem til 1. august 2016 fulgte det av opplæringsloven 13-1 at det var kommunen som hadde ansvaret for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for alle barn som var bosatt i kommunen. Dette omfattet både det faglige, juridiske og økonomiske ansvaret. Når barnet mottok spesialpedagogisk hjelp utenfor bostedskommunen fulgte det av forskrift til opplæringsloven 18-1 a at det var bostedskommunen som betalte for den spesialpedagogiske hjelpen etter avtale med den kommunen hvor barnet mottok den spesialpedagogiske hjelpen (vertskommunen). Bostedskommunen fastsatte omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. At bostedskommunen skulle betale etter avtale innebar avtalefrihet mellom kommunene, både i den forstand at det kunne avtales at refusjon ikke skulle kreves og at der betaling ble avtalt, stod kommunene fritt til å avtale på hvilken måte det økonomiske omfanget skulle beregnes.1 3

4 I følge bestemmelsen i forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav a siste punktum var barnets bostedskommune definert som den kommunen der foreldrene, eller den av foreldrene som har omsorg for barnet, bodde. Etter 1. august 2016 følger det av barnehageloven 19 a fjerde ledd at kommunen har ansvar for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for alle barn som er bosatt i kommunen. I forarbeidene til barnehageloven er det presisert at «med bosatt menes folkeregistrert adresse». Utdanningsdirektoratets vurdering og forslag Det foreslås at bostedskommunens økonomiske ansvar for spesialpedagogisk hjelp for barn som mottar hjelp i en annen kommune, jf. forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav a, videreføres i ny forskrift. Det følger av barnehageloven 19 a fjerde ledd at kommunen har ansvaret for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for alle barn som er bosatt i kommunen. Hvor og hvordan den spesialpedagogiske hjelpen skal gis, avgjøres av bostedskommunen på bakgrunn av en sakkyndig vurdering og foreldrenes ønsker så langt det lar seg gjøre. Barnet har ikke krav på å få den spesialpedagogiske hjelpen utenfor bostedskommunen. Bostedskommunen kan heller ikke fatte vedtak om at den spesialpedagogiske hjelpen skal gis av en annen kommune uten at det er gjort avtale med denne kommunen. Dersom bostedskommunen skal dekke utgiftene til spesialpedagogisk hjelp må kommunene inngå avtale om dette. Denne avtalefriheten var tidligere synliggjort i opplæringsloven 18-1 bokstav a. Hvis dette ikke videreføres mener vi det er sannsynlig at noen blir usikre på hva som gjelder. Videre foreslås det å videreføre at bostedskommunen skal fastsette omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. Det vil gi bostedskommunen kontroll over utgiftene til spesialpedagogisk hjelp. Vertskommunen er nærmest til å foreta den sakkyndige vurderingen, da det er PP-tjenesten i vertskommunen som kjenner forholdene best på stedet der hjelpen gis. I forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav a siste punktum er barnets bostedskommune omtalt som kommunen der foreldrene, eller den av foreldrene som har omsorg for barnet, bor. I opplæringsregelverket er det ikke lagt til grunn at «bosatt» er ensbetydende med folkeregistrert adresse. I forarbeidene til barnehageloven 19 a fjerde ledd står det at «det er kommunen som er forpliktet til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder bosatt i kommunen. Med bosatt menes folkeregistrert adresse.» Derfor foreslår vi at det i ny forskrift står at barnets bostedskommune er den kommunen hvor barnet er folkeregistret. Forskrift om folkeregistrering vil gjelde. Byrådets vurdering Byrådet støtter at det er bostedskommunen som skal gjøre vedtak om og betale for den spesialpedagogiske hjelpen, etter sakkyndig uttalelse fra vertskommunen. I det store og hele er det snakk om justeringer for å gjøre ny forskrift i overenstemmelse med det som er etablert praksis og regelverk som til nå har ligget under opplæringsloven. Det bør likevel være en direkte hjemmel i forskriften om at tiltak ikke kan iverksettes før avtale er inngått mellom vertskommune og bostedskommune. 2. Kommunens økonomiske ansvar for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn som er plassert utenfor kommunen, i fosterhjem eller institusjon Gjeldende rett Dersom et barn bor i fosterhjem anses barnet normalt som bosatt i den kommunen fosterhjemmet ligger. Etter opplæringsloven 13-1 hadde kommunen der fosterhjemmet lå, det faglige og juridiske ansvaret for den spesialpedagogiske hjelpen. Det fulgte av forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav b første strekpunkt at for barn som barneverntjenesten eller fylkesnemnda plasserte i fosterhjem eller institusjon4 4

5 utenfor kommunen, var det den kommunen som hadde det økonomiske ansvaret etter barnevernloven,5 som også hadde det økonomiske ansvaret for den spesialpedagogiske hjelpen. Hvilken kommune som har det økonomiske ansvaret etter barnevernloven følger av 9-1. I denne bestemmelsen står det at utgiftene skal dekkes av den kommunen som er ansvarlig for å yte tjenestene eller sette i verk tiltak, jf. barnevernloven 8-1 og 8-4. Dersom kommunen setter i verk et tiltak for et barn som oppholder seg i kommunen, betyr det at denne kommunen får et oppfølgingsansvar overfor barnet så lenge vedtaket om tiltak opprettholdes. Kommunen som iverksatte tiltaket har da det økonomiske ansvaret etter loven, men kommunene kan seg imellom inngå avtale om en annen ansvarfordeling. Det fulgte av forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav b andre strekpunkt at bostedskommunen skulle fastsette omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. Det økonomiske ansvaret fulgte av det «fastsatte omfanget». Vertskommunen er den kommunen hvor den spesialpedagogiske hjelpen gis. Med bostedskommunen menes her kommunen som har det økonomiske ansvaret etter barnevernloven, jf bokstav b første strekpunkt. Utdanningsdirektoratets vurdering og forslag Det foreslås å videreføre at kommunen som har det økonomiske ansvaret for barn som er plassert i fosterhjem eller i visse typer institusjoner etter barnevernloven, også har det økonomiske ansvaret for spesialpedagogisk hjelp. Det argumenteres for at dette vil føre til færre uklarheter om hvilken kommune som har ansvar for hva. Videre foreslås det at det videreføres at det økonomiske ansvaret følger av det fastsatte omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen, og at det er den kommunen som har det økonomiske ansvaret etter barnevernloven som skal fastsette omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen etter en sakkyndig vurdering fra den kommunen som skal gi barnet spesialpedagogisk hjelp (vertskommunen). At kommunen som har det økonomiske ansvaret også skal fastsette omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen, vil gi den kommunen som er økonomisk ansvarlig kontroll over utgiftene til den spesialpedagogiske hjelpen. At det økonomiske ansvaret følger av det fastsatte omfanget vil etter vår vurdering medføre at det i liten grad vil oppstå tvil eller uenighet om hva som skal dekkes. Vertskommunen er nærmest til å foreta den sakkyndige vurderingen, da det er PP-tjenesten i vertskommunen som kjenner forholdene på stedet der hjelpen gis best. Det er i forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav b vist til at ansvaret til kommunen gjelder for barn i institusjoner som ikke er nevnt i bokstav c og d7. Bokstav c og d gjelder institusjoner som statlig regionale barnevernmyndigheter har ansvaret for etter barnevernloven 5-1 og private og kommunale institusjoner som er godkjente etter barnevernloven 5-8. Videre gjelder det helseinstitusjoner som et regionalt helseforetak eier og private helseinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Direktoratet er usikre på om det finnes institusjoner som barn under opplæringspliktig alder blir plassert i av barneverntjenesten eller fylkesnemnda, som ikke er omfattet av 18-1 bokstav c eller d. Vi ber derfor om høringsinstansenes synspunkter på om det er behov for at den nye bestemmelsen viderefører forskrift til opplæringslovens bestemmelse om det økonomiske ansvaret for barn som er plassert i institusjoner, som ikke er omtalt i bokstav c og d. Direktoratet spør om følgende: Er det behov for at den nye forskriftsbestemmelsen også omfatter barn som er plassert i institusjoner, som ikke er nevnt i forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav c og d? 5

6 Byrådets vurdering Byrådet støtter at for barn som bor i fosterhjem i annen kommune, er det den kommunen som har ansvar for barnet etter barnevernloven, som gjør vedtak om, og betaler for den spesialpedagogiske hjelpen, etter sakkyndig vurdering fra vertskommunen. Byrådet mener at det ikke er behov for at forskriften også omfatter barn som er plassert i institusjon, som ikke er nevnt i forskrift til opplæringsloven 18-1, bokstav c og d. En er ikke kjent med tilfeller der barn under opplæringsplikt alder bor i barnevernsinstitusjoner. 3. Uenighet om hvilken kommune som har det økonomiske ansvaret Gjeldende rett Etter forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav e avgjorde fylkesmannen i det fylket barnet oppholdt seg hvilken kommune som var ansvarlig for kostnader til spesialpedagogisk hjelp i tvilstilfeller. Vi har lagt til grunn at «fylket der barnet oppholder seg» er det fylket hvor barnet faktisk bor. Bestemmelsen ga ikke fylkesmannen hjemmel til å fastsette omfanget av det økonomiske ansvaret. Utdanningsdirektoratets vurdering og forslag Det anføres at det bør videreføres en bestemmelse om hvem som skal avgjøre hvilken kommune som har det økonomiske ansvaret for spesialpedagogisk hjelp dersom det oppstår uenighet. Det foreslås at forskrift til opplæringsloven 18-1 bokstav e videreføres, slik at det er fylkesmannen i det fylket hvor barnet oppholder seg som skal avgjøre ved uenighet. Spørsmål fra direktoratet: Har dere noen kommentarer til at det er fylkesmannen i det fylket hvor barnet oppholder seg, som skal avgjøre dersom det er uenighet mellom kommunene om hvem som har det økonomiske ansvaret for spesialpedagogisk hjelp? Byrådets vurdering Byrådet støtter at det er fylkesmannen i det fylket hvor barnet oppholder seg som skal avgjøre saken ved uenighet mellom kommunene. 6