Byrådssak 107/16. Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra ESARK

Transkript

1 Byrådssak 107/16 Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra LIGA ESARK Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til departementet og underliggende virksomheter. Gruppen overleverte sin rapport til kunnskapsministeren 6. januar. Kunnskapsdepartementet sendte rapporten ut på høring 11. januar Høringsfristen er I rapporten vurderes arbeidsdelingen mellom departement og de underliggende virksomheter og organisering av de sentraladministrative oppgaver utenfor departementet. På bakgrunn av dette er det gitt anbefalinger om fremtidig organisering. Rapporten er omfattende. Byrådet har valgt å gi høringsinnspill til noen av tilrådingene i kapittel 3.2 og 3.3 i høringsnotatet som omhandler Utdanningsdirektoratet, de nasjonale sentrene og Fylkesmannens rolle. Saksutredningen omtaler kun de forhold og tilrådingene som byrådet har valgt å uttale seg om. Fullstendig høringsnotat med vurderinger og tilrådinger kan leses i sin helhet på Kunnskapsdepartementets nettsider: Høring Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra. Byrådet støtter i hovedsak at flere statlige oppgaver for forvaltning, kvalitet og utvikling av skole og barnehage bør samles i direktoratet. En samling av oppgaver i Utdanningsdirektoratet, samtidig som en vurderer om enkelte oppgaver bør overføres til andre aktører, kan bidra til en mer helhetlig tjeneste. Byrådet har imidlertid en merknad når det gjelder de to ulike forslagene som foreligger for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Byrådet er bekymret for at det forslaget som primært anbefales, med en oppsplitting av SIU, vil føre til et mer fragmentert fagmiljø og at vi mister deler av den unike kompetansen som SIU har bygget opp over 25 år. Derfor vil byrådet i Bergen anbefale alternativ to som foreslår at SIU forblir et eget forvaltningsorgan med internasjonalisering som fagområde og at man samtidig ser på om flere oppgaver knyttet til internasjonalisering som nå ligger i andre organer, f.eks. NOKUT, kan flyttes til SIU. Byrådet støtter videre vurderingen om at antallet nasjonale sentre bør reduseres, og at hvilke oppgaver de skal løse bør vurderes. Samtidig bør en avklare og drøfte om den barnehagefaglige kompetansen i sentrene er god nok, og om innhold og verdigrunnlag for sentrene harmonerer med Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Byrådet støtter også vurderingen rundt fylkesmannens rolle. Styrking av Fylkesmannens rolle i å veilede, gi råd og utvikle barnehager og skoler er nødvendig og viktig. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7. Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak 46/16 og fattet følgende vedtak: Komite for barnehage, skole og idrett innstiller til bystyret som avgir uttalelse til høring av rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren». 1

2 På grunn av tidsfristen er det komiteens innstilling som blir oversendt departementet innen høringsfristen. Bystyrets vedtak vil bli ettersendt. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Kunnskapssektoren sett utenfra», slik det framgår av saksutredningen. Dato: 10. mars 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vedlegg: Mandat for ekspertgruppe for gjennomgang av utdannings- og forskningsadministrasjonen Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til departementet og underliggende virksomheter. Gruppen overleverte sin rapport til kunnskapsministeren 6. januar. Kunnskapsdepartementet sendte rapporten ut på høring 11. januar Høringsfristen er I rapporten vurderes arbeidsdelingen mellom departement og de underliggende virksomheter og organisering av de sentraladministrative oppgaver utenfor departementet. På bakgrunn av dette er det gitt anbefalinger om fremtidig organisering. Høringsnotatet er omfattende. Byrådet har valgt å gi høringsinnspill enkelte av tilrådingene i kapittel 3.2 og 3.3 i høringsnotatet. Dette er de tilrådingene som mest direkte berører barnehagesektoren og grunnopplæringen. Saksutredningen omtaler kun de forhold og tilrådingene som byrådet har valgt å uttale seg om. Fullstendig høringsnotat med vurderinger og tilrådinger kan leses i sin helhet på Kunnskapsdepartementets nettsider: Høring Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra 2. Vurderinger og forslag i rapporten De fleste statlige oppgavene for forvaltning, kvalitet og utvikling innenfor barnehage og opplæring hører i dag hjemme i Utdanningsdirektoratet. Flere oppgaver løses i tillegg av nasjonale sentre og senter for IKT i utdanningen. Rapporten vurderer at slike oppgaver i størst mulig grad bør samles hos direktoratet, og at de bør overta oppgaver fra andre virksomheter i barnehage- og opplæringssektoren. I rapporten foreslås det at fylkesmennenes rolle ovenfor skoler, barnehager og eiere bør utvides fra at den i dag i stor grad handler om tilsyn til at fylkesmennenes rolle i sterkere grad bør bli bindeledd mellom direktoratet og utøvende ledd. 2.1 Utdanningsdirektoratets oppgaver Utdanningsdirektoratet er den største og viktigste statlige aktøren for grunnopplæring og barnehage. Direktoratet arbeider for at den statlige utdanningspolitikken skal iverksettes i kommuner og fylkeskommuner. I høringsnotatet vurderer en det som riktig at det er direktoratet som skal utføre forvaltnings- og utviklingsoppgaver, og ikke departementet. Direktoratet er nylig evaluert, og evalueringen styrker inntrykket av at direktoratet i alt vesentlig løser sine oppgaver på en god måte. De fleste statlige oppgavene for forvaltning, kvalitet og utvikling inne barnehage og opplæring hører hjemme i Utdanningsdirektoratet. I dag løses flere av oppgavene i nasjonale sentre og Senter for IKT i utdanningen. Det foreslås å endre oppgavene til Utdanningsdirektoratet. Flere statlige oppgaver for forvaltning, kvalitet og utvikling av skole og barnehage bør samles i direktoratet, mens enkelte oppgaver bør vurderes overført til andre aktører. Utgangspunktet er at det er behov for færre og større enheter som arbeider for økt kvalitet i barnehage og skole. 2.2 Nasjonale sentre Det er ti nasjonale sentre i grunnopplæringen. I rapporten foreslås det at Utdanningsdirektoratet bør få ansvar for å velge hvordan oppgaven til de nasjonale sentrene skal løses, og av hvem. Samtidig foreslås det at antallet nasjonale sentre bør reduseres vesentlig. Argumentene for dette er at oppgavene ikke trenger utføres av egne, permanente organisatoriske enheter, det kan gi organisatorisk og ressursmessig fragmentering samtidig som det reduserer departementets og direktoratets mulighet til å velge rett virkemiddel til den enkelte oppgave. Oppmerksomheten bør være mot oppgaven og ikke mot senteret, og direktoratet bør få ansvar for å velge hvordan og av hvem de ulike 3

4 oppgavene skal løses. Blant annet foreslås det at senter for IKT i utdanning og Kunnskapssenter for utdanning sine oppgaver bør legges til Utdanningsdirektoratet. 2.3 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen spiller en viktig rolle i tilsynsarbeidet overfor skoler og barnehager. Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen samarbeider om tilsyn med offentlige skoler og kommunen og fylkeskommunen som skoleeiere. I tillegg gjennomfører Fylkesmannen tilsyn på eget initiativ. I høringen vurderes arbeidsdelingen mellom Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene til i hovedsak å være fornuftig. Det stilles imidlertid spørsmålstegn ved om fylkesmennenes kompetanse og nærhet til skoler og kommuner utnyttes tilstrekkelig ved å begrense deres oppgaver til ren tilsynsvirksomhet og kontroll. I praksis er det ulike oppfatninger om Fylkesmannens oppgaver og ansvar: Direktoratet vektlegger at tilsyn i stor grad er legalitetskontroller. Samtidig er det flere aktører i sektoren som mener det er rom for at Fylkesmannen i større grad driver veiledning, rådgivning og utviklingsarbeid i forbindelse med tilsynene. Direktoratet har ikke kapasitet til å drive omfattende barnehage- og skoleutvikling på nært hold. Fylkesmennene sitter nærmere barnehager, skoler og deres eiere og har større mulighet til å drive veiledning og utviklingsarbeid som treffer de lokale utfordringene. De har lokal kontakt med tjenestemenn, fagfolk og politikere. Kunnskap og kontakt som opparbeides gjennom tilsyn, samt geografisk og kulturell nærhet til skolene og samfunnet rundt, gir fylkesmennene gode forutsetninger for å være pådrivere for kvalitet i utdanningen. Det bør derfor vurderes å styrke fylkesmennenes rolle i arbeidet med å veilede, gi råd og bidra til utvikling av barnehager, skoler og deres eiere. Det kan skje ved å delegere oppgaver og ansvar fra Utdanningsdirektoratet. 3. Byrådets vurdering Rapporten om kunnskapssektoren viser en mangfoldig, komplisert og uoversiktlig organisering, og den viser et klart behov for å strukturere oppgavene på en annen og mer effektiv måte Barnehagesektoren har vært og står fortsatt ovenfor store endringsprosesser. Sektoren bør i større grad være i forkant og kunne tilegne seg den kompetansen som samfunnsendringene fører med seg. Dette fordrer både konsekvensanalyser og tydelighet i den overordnete forvaltningen av tjenesten, samt i kravet til utvikling av barnehagens kvalitet. Byrådet er i hovedsak enig i at en samling av oppgaver i Utdanningsdirektoratet, samtidig som en vurderer om enkelte oppgaver bør overføres til andre aktører, kan bidra til en mer helhetlig tjeneste. Byrådet har imidlertid en merknad når det gjelder de to ulike forslagene som foreligger for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). SIU er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet og er lokalisert i Bergen med nærmere 100 ansatte. Det første forslaget i rapporten legger opp til å splitte SIU, slik at den delen av SIUs virksomhet som gjelder grunnopplæring legges til Utdanningsdirektoratet, mens høyere utdanning legges til nytt forvaltningsorgan for høyere utdanning. SIU representerer et kompetanse- og forvaltningsmiljø som det ikke finnes mange av i Bergen, og det er av byrådets oppfatning at det er viktig med sterke kompetansemiljøer og relevante statlige arbeidsplasser for universitets- og høyskoleutdannede i Bergen og på Vestlandet. Byrådet er bekymret for at en oppsplitting av SIU vil føre til et mer fragmentert fagmiljø og at vi mister deler av den unike kompetansen som SIU har bygget opp over 25 år. Derfor vil byrådet i Bergen anbefale alternativ to som foreslår at SIU forblir et eget forvaltningsorgan med internasjonalisering som fagområde og at man samtidig ser på om flere oppgaver knyttet til internasjonalisering som nå ligger i andre organer, f.eks. NOKUT, kan flyttes til SIU. 4

5 Byrådet støtter videre vurderingen om at antallet nasjonale sentre bør reduseres og at Utdanningsdirektoratet bør få ansvar for å velge hvordan oppgaven til de nasjonale sentrene skal løses, og av hvem. Noen av sentrene har pr i dag overlappene oppgaver, og det oppleves som lite helhetlig i tjenestene. I høringen fremkommer det at barnehagene ikke bruker de nasjonale sentrene like mye som skolene. I prosessen der en vurderer hvordan sentrenes oppgaver skal løses, bør en derfor også avklare og drøfte om den barnehagefaglige kompetansen i sentrene er god nok, og om innhold og verdigrunnlag for sentrene harmonerer med Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Det vil kunne medvirke til at kan barnehagene ser en økt nytte av å bruke de ulike sentrene. Ved en eventuell flytting/samlokalisering av nasjonale sentre må en ta hensyn til at en fortsatt har en geografisk spredning av disse. Byrådet støtter vurderingen rundt fylkesmannens rolle. Styrking av Fylkesmannens rolle i å veilede, gi råd og utvikle barnehager og skoler er nødvendig og viktig. Håndheving av dagens barnehagelov krever høy grad av skjønnsmessig vurdering fra barnehagemyndigheten. I de siste årene har Seksjon barnehage ved Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett mottatt en økende andel klager på barnehager. Sakene er kompliserte og seksjonen opplever et stort behov for å kunne søke råd og veiledning hos Fylkesmannen. Det er store forskjeller på kvaliteten i barnehagene og her kan Fylkesmannen bidra med kompetanse og et økt press på barnehageeiers ansvar til å drive barnehagene i samsvar med tjenestens samfunnsmandat. 5