Desentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene - høring

Transkript

1 Vår ref. 18/ /775-3 / FE - 00 Saksbehandler: Skatvedt, Helge Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret /18 Formannskapet /18 Desentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene - høring Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene - høring Høringsbrev KS BTV forslag til protokoll Administrasjonens forslag Horten kommune støtter ekspertutvalgets forslag til ny oppgavefordeling. Horten kommune mener det er viktig å følge helheten i forslaget og ikke overlate vurderinger til det enkelte departement å forsvare sine fagområder, men at Stortinget gjør en samlet og helhetlig vurdering av ekspertutvalgets forslag. Horten kommune peker spesielt på følgende forutsetninger for ny oppgavefordeling; Oppgaver må legges så nært innbyggerne som mulig. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering må legges til folkevalgte organer. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, må legges til samme forvaltningsorgan. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. Horten kommune gir uttrykk for ytterligere presiseringer: Fylkesmannens oppgaver skal være konsentrert på tilsyn, kontroll og klage mens utviklingsoppgavene legges til kommunesektoren. De oppgavene som anbefales overført vil styrke fylkeskommunenes mulighet til å lykkes som regionale samfunnsutviklere. Forslaget vil desentralisere makt, tydeliggjøre politisk ansvar og utvikle fylkesdemokratiet. Horten kommune er positive til utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra statlige organer til kommunene. Horten kommune mener det ikke er behov for

2 utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra kommuner til fylkeskommuner. Horten kommune etterlyser en vurdering av statlige oppgaver som utvalget har vurdert å overføre til regionalt nivå/fylkeskommune, men som ikke fremkommer av utvalgets anbefalinger. En viktig dimensjon ved barnevernets arbeid er tett og tverrfaglig samarbeid mellom ulike tjenester på lokalt nivå. Det er viktig at gjennomføring av reformen ikke svekker det lokale handlingsrommet for utvikling og tverrfaglig godt arbeid. Horten kommune støtter forslaget om en økt eierandel for fylkeskommunene i innovasjon Norge og mener at fylkeskommunenes eierandel må være på mer enn 66 prosent og at fylkeskommunene bør ha mer enn 2/3 flertall Kommunestyret KOM-035/18 Vedtak: Horten kommune er i utgangspunktet kritiske til en regionreform der en i ettertid vurderer hvilke oppgaver de nye regionene skal ha og ikke tar utgangspunkt i behovet for tjenester og bygger forvaltningsapparatet rundt det. Ekspertutvalgets utgangspunkt har heller ikke vært hva som er best for tjenestene, men hvilke oppgaver kan vi finne for å gi de nye regionene innhold. Dette vil slik vi ser det ikke være et godt utgangspunkt for å kunne yte de beste tjenestene og ivareta en helhetlig nasjonal politikk på de fleste områder. Når det likevel nå ikke synes mulig å reversere denne reformen så må en gjøre det beste ut av det og en ønsker at Stortinget gjør en samlet og helhetlig vurdering av ekspertutvalgets forslag der en sikrer at en helhetlig nasjonal politikk ligger til grunn for de vedtak en fatter. Horten kommune peker spesielt på følgende forutsetninger for ny oppgavefordeling; Oppgaver må legges så nært innbyggerne som mulig der det er naturlig og funksjonelt. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering må legges til folkevalgte organer. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, må legges til samme forvaltningsorgan. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. Det finnes nasjonale institusjoner også utenfor hovedstadsregionen som i fremtiden bør ivaretas på et nasjonalt nivå. Dette gjelder ikke minst på kulturfeltet der det i utgangspunktet er små midler på nasjonalt nivå og en fordeling av oppgaver og midler ut på regionene fort resultere i at nasjonale målsettinger ikke blir oppfylt. Horten kommune gir uttrykk for ytterligere presiseringer: Fylkesmannens oppgaver skal være konsentrert på tilsyn, kontroll og klage mens utviklingsoppgavene legges til kommunesektoren.

3 Mange av de oppgavene som anbefales overført vil styrke fylkeskommunenes mulighet til å lykkes som regionale samfunnsutviklere. Forslaget vil desentralisere makt, tydeliggjøre politisk ansvar og utvikle fylkesdemokratiet. Det er nødvendig at en på regionalt nivå får utviklet sterke faginstanser som kan ivareta oppgavene på en god og likeverdig måte. Det må være en intensjon at alle regioner skal ha sterke fagmiljøer innen alle oppgavefelt. Om en overfører statlige fond til regionalt nivå må det i alle regioner bygges regionale fond som sikrer at nasjonal politikk blir videreført. Horten kommune er kritiske til at en region blir tillagt et vertsansvar i saker som berører flere regioner f.eks intercitytriangelet på Østlandet. Disse oppgavene bør fortsatt ivaretas av staten og ikke overføres til regionene Horten kommune er positive til utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra statlige organer til kommunene. Horten kommune mener det ikke er behov for utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra kommuner til fylkeskommuner. Horten kommune etterlyser en vurdering av statlige oppgaver som utvalget har vurdert å overføre til regionalt nivå/fylkeskommune, men som ikke fremkommer av utvalgets anbefalinger. En viktig dimensjon ved barnevernets arbeid er tett og tverrfaglig samarbeid mellom ulike tjenester på lokalt nivå. Det er viktig at gjennomføring av reformen ikke svekker det lokale handlingsrommet for utvikling og tverrfaglig godt arbeid. Horten kommune støtter forslaget om en økt eierandel for fylkeskommunene i innovasjon Norge og mener at fylkeskommunenes eierandel må være på mer enn 66 prosent og at fylkeskommunene bør ha mer enn 2/3 flertall. Møtebehandling: Truls Sanaker foreslo: Arbeiderpartiet ønsker å fremme følgende forslag som svar på høringen fra Horten kommune. De ting som er endret eller i tillegg til adm. forslag er understreket. Horten kommune er i utgangspunktet kritiske til en regionreform der en i ettertid vurderer hvilke oppgaver de nye regionene skal ha og ikke tar utgangspunkt i behovet for tjenester og bygger forvaltningsapparatet rundt det. Ekspertutvalgets utgangspunkt har heller ikke vært hva som er best for tjenestene, men hvilke oppgaver kan vi finne for å gi de nye regionene innhold. Dette vil slik vi ser det ikke være et godt utgangspunkt for å kunne yte de beste tjenestene og ivareta en helhetlig nasjonal politikk på de fleste områder. Når det likevel nå ikke synes mulig å reversere denne reformen så må en gjøre det beste ut av det og en ønsker at Stortinget gjør en samlet og helhetlig vurdering av ekspertutvalgets forslag der en sikrer at en helhetlig nasjonal politikk ligger til grunn for de vedtak en fatter. Horten kommune peker spesielt på følgende forutsetninger for ny oppgavefordeling; Oppgaver må legges så nært innbyggerne som mulig der det er naturlig og funksjonelt. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen.

4 Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering må legges til folkevalgte organer. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, må legges til samme forvaltningsorgan. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. Det finnes nasjonale institusjoner også utenfor hovedstadsregionen som i fremtiden bør ivaretas på et nasjonalt nivå. Dette gjelder ikke minst på kulturfeltet der det i utgangspunktet er små midler på nasjonalt nivå og en fordeling av oppgaver og midler ut på regionene fort resultere i at nasjonale målsettinger ikke blir oppfylt. Horten kommune gir uttrykk for ytterligere presiseringer: Fylkesmannens oppgaver skal være konsentrert på tilsyn, kontroll og klage mens utviklingsoppgavene legges til kommunesektoren. Mange av de oppgavene som anbefales overført vil styrke fylkeskommunenes mulighet til å lykkes som regionale samfunnsutviklere. Forslaget vil desentralisere makt, tydeliggjøre politisk ansvar og utvikle fylkesdemokratiet. Det er nødvendig at en på regionalt nivå får utviklet sterke faginstanser som kan ivareta oppgavene på en god og likeverdig måte. Det må være en intensjon at alle regioner skal ha sterke fagmiljøer innen alle oppgavefelt. Om en overfører statlige fond til regionalt nivå må det i alle regioner bygges regionale fond som sikrer at nasjonal politikk blir videreført. Horten kommune er kritiske til at en region blir tillagt et vertsansvar i saker som berører flere regioner f.eks intercitytriangelet på Østlandet. Disse oppgavene bør fortsatt ivaretas av staten og ikke overføres til regionene Horten kommune er positive til utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra statlige organer til kommunene. Horten kommune mener det ikke er behov for utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra kommuner til fylkeskommuner. Horten kommune etterlyser en vurdering av statlige oppgaver som utvalget har vurdert å overføre til regionalt nivå/fylkeskommune, men som ikke fremkommer av utvalgets anbefalinger. En viktig dimensjon ved barnevernets arbeid er tett og tverrfaglig samarbeid mellom ulike tjenester på lokalt nivå. Det er viktig at gjennomføring av reformen ikke svekker det lokale handlingsrommet for utvikling og tverrfaglig godt arbeid. Horten kommune støtter forslaget om en økt eierandel for fylkeskommunene i innovasjon Norge og mener at fylkeskommunenes eierandel må være på mer enn 66 prosent og at fylkeskommunene bør ha mer enn 2/3 flertall. Alf Henriksen fremmet flg tilleggsforslag: Horten kommune vil anbefale at ansvaret for sykehusene tilbakeføres til fylkeskommunene. Votering: Sanakers forslag vedtatt med 23 mot 18 stemmer avgitt for formannskapets innstilling. Henriksens tilleggsforslag falt med 35 mot 6 stemmer.

5 Formannskapet FOR-024/18 Vedtak: Horten kommune støtter ekspertutvalgets forslag til ny oppgavefordeling. Horten kommune mener det er viktig å følge helheten i forslaget og ikke overlate vurderinger til det enkelte departement å forsvare sine fagområder, men at Stortinget gjør en samlet og helhetlig vurdering av ekspertutvalgets forslag. Horten kommune peker spesielt på følgende forutsetninger for ny oppgavefordeling; Oppgaver må legges så nært innbyggerne som mulig. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering må legges til folkevalgte organer. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, må legges til samme forvaltningsorgan. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. Horten kommune gir uttrykk for ytterligere presiseringer: Fylkesmannens oppgaver skal være konsentrert på tilsyn, kontroll og klage mens utviklingsoppgavene legges til kommunesektoren. De oppgavene som anbefales overført vil styrke fylkeskommunenes mulighet til å lykkes som regionale samfunnsutviklere. Forslaget vil desentralisere makt, tydeliggjøre politisk ansvar og utvikle fylkesdemokratiet. Horten kommune er positive til utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra statlige organer til kommunene. Horten kommune mener det ikke er behov for utredninger som innebærer flytting av oppgaver fra kommuner til fylkeskommuner. Horten kommune etterlyser en vurdering av statlige oppgaver som utvalget har vurdert å overføre til regionalt nivå/fylkeskommune, men som ikke fremkommer av utvalgets anbefalinger. En viktig dimensjon ved barnevernets arbeid er tett og tverrfaglig samarbeid mellom ulike tjenester på lokalt nivå. Det er viktig at gjennomføring av reformen ikke svekker det lokale handlingsrommet for utvikling og tverrfaglig godt arbeid. Horten kommune støtter forslaget om en økt eierandel for fylkeskommunene i innovasjon Norge og mener at fylkeskommunenes eierandel må være på mer enn 66 prosent og at fylkeskommunene bør ha mer enn 2/3 flertall. Møtebehandling: Alf Henriksen foreslo: Som foreslått av administrasjonen, men med flg. tillegg; Horten kommune vil anbefale at ansvaret for sykehusene tilbakeføres til fylkeskommunene.

6 Votering: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Henriksens tilleggsforslag falt med 13 mot 2 stemmer (R, SV) SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn (hvorfor kommer saken opp) I forbindelse med regionreformen, foreslår staten en endret oppgavefordeling mellom staten og fylkeskommunene. Ordfører har bedt om at saken legges frem for politisk behandling. Faktiske forhold (hva har skjedd i saken) Ekspertutvalgets rapport, høringbrev og metode for å sende inn høringssvar finnes på Høringsfristen er 9. mai. Alle kan avgi høringsuttalelse. Fylkesstyrene i KS BTV har behandlet saken. Protokoll følger vedlagt (forslag til protokoll). Lover og forskrifter Det vises til vedlagte ekspertutredning Vurderinger Utvalgets innstilling til ny oppgavefordeling finnes oppsummert på side 10 i vedlegget, og illustreres med denne figuren:

7 Kommunene og fylkeskommunene er sideordnede organer. Det innebærer at verken kommunen eller fylkeskommunen har myndighet til å gi direktiver til hverandre innenfor det respektive organ sitt ansvarsområde, gripe inn i dets disposisjoner og/eller kontrollere det. Det innebærer for eksempel at kontroll, tilsyn og klagebehandling overfor kommunale vedtak og virksomhet er lagt til statlige organer og ikke til fylkeskommunene. Selv om kommunene og fylkeskommunene i utgangspunktet har ansvar for ulike saksfelt,vil prioritering og oppgaveløsning ha konsekvenser for andre enn egen kommune eller egen fylkeskommune. Det faktum at slike sammenhenger finnes på mange områder, gjør det nødvendig å finne frem til løsninger på tvers av myndighetsnivå. Det reiser spørsmål om hvilken instans som skal ha myndighet til å bestemme dersom forvaltningsnivåenes interesser ikke er sammenfallende og hvilke viktige samfunnshensyn som skal ivaretas. Et åpenbart område som synliggjør problemstillingen, er areal- og samfunnsplanlegging. I henhold til plan- og bygningsloven treffer kommunene vedtak om kommuneplan og reguleringsplaner og beslutninger om disponering av arealene i egen kommune. Samtidig er fylkeskommunen regional planmyndighet og vedtar regionale planer. Regionale planer skal legges til grunn for fylkeskommunens virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. I dette ligger at et gyldig fylkeskommunalt planvedtak skaper forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og regional planmyndighet selv. Med uttrykket "legges til grunn" menes at planen ikke medfører absolutte forpliktelser av rettslig art. Regionale og kommunale planer kan favne om de samme geografiske områdene, men samtidig definerer regionale planer mer overordnede rammer for den mer detaljerte kommunale planleggingen. Regional plan er imidlertid et grunnlag for å reise innsigelser til kommunale og statlige planforslag. Utvalget mener det kan være tid for en utredning av om det samlede ansvaret for barnevernet bør plasseres hos fylkeskommunene. Administrasjonen er prinsipielt mot en slik overføring. En ulempe ved å flytte ansvaret for barnevern fra kommunene til fylkeskommunene er barnevernets samhandling med øvrige

8 kommunale tjenester som barnehage, grunnskole, helsestasjoner mm. Utvalget drøfter dette temaet noe, på side 148. Administrasjonen vurderer at den foreslåtte oppgavefordelingen i liten grad berører kommunen direkte, men at de indirekte konsekvensene vil variere avhengig av hvordan oppgavefordelingen blir. Det kan argumenteres for at avstanden til sentrale beslutningstakere blir kortere, fysisk og mentalt, for de oppgaver som desentraliseres. Demokrati: innbyggerne og lokalpolitikere kan oppleve at desentralisering av oppgaver fra staten til fylkene vil styrke lokaldemokratiet (kommuneloven). Samtidig trekker sammenslåingen av fylker i retning av at det blir lengre til det regionale beslutningsnivået i de saker som allerede er delegert fra staten. Administrasjonen vurderer at spørsmålene om desentralisering av oppgaver i stor grad er politiske. Økonomiske konsekvenser Oppgavefordelingen handler ikke om kommunens økonomi, og det legges til grunn at kommunene ikke berøres økonomisk av ev. endringer. Miljø- og folkehelsekonsekvenser Oppgavefordelingen mellom stat og fylkeskommunen vil ikke ha noen direkte konsekvenser for miljø eller folkehelse. Konklusjoner/anbefaling Fylkesstyrene i KS BTV har behandlet saken, og administrasjonen vurderer at Horten kommune kan slutte seg til vedtaksformuleringen. I administrasjonens forslag til vedtak er Fylkesstyrenes vedtak omformulert, slik at det passer for kommunen.