Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Transkript

1 Byrådssak 1261 /16 Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger TROH ESARK Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer forslag til en ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger og tannleger. Forskriften skal erstatte spesialistgodkjenningsforskriften, turnusforskriften og generelle bestemmelser for spesialistutdanningen av leger. Det fremmes ikke forslag om nye regler for spesialiseringene i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin i dette høringsnotatet. Høringsfristen er 14. oktober Forskriften skal etter forslaget ha regler om utdanningens struktur og formål, om læringsmål, om utdanningsvirksomheter, om godkjenning av spesialister og om organiseringen av spesialistutdanningen ved fordelingen av ansvar, oppgaver og myndighet når det gjelder utdanningen og godkjenningen av nye spesialister, og behandling av klager på avslag om spesialistgodkjenning og andre vedtak etter forskriften. Departementet foreslår at en vesentlig del av spesialistutdanningen skal gjennomføres mens legen er i spesialisering ved en godkjent utdanningsvirksomhet. Kommunehelsetjenesten regnes ikke som utdanningsvirksomhet. Bergen kommune vil bemerke at det er uheldig at departementet ikke har sett helhetlig på spesialistutdanning i og utenfor sykehus. Bergen kommune mener det burde vært fremlagt samlet for å unngå uheldige konsekvenser av at spesialistutdanning i kommunene foreløpig holdes utenfor. Bergen kommune ser med undring at kommunehelsetjenesten ikke regnes som utdanningsvirksomhet, selv om vesentlige deler av spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin foregår i kommunehelsetjenesten. Kommunens rolle i spesialistutdanning av leger er i det hele tatt lite omtalt. Bergen kommune håper at det forklares ved at nye regler for spesialiseringene i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin først vil bli fremlagt senere, og ikke en nedvurdering av kommunehelsetjenesten som arena for spesialistutdanning. Bergen kommune vil påpeke at kommunehelsetjenesten har behov for høyt kvalifiserte allmennleger. Når departementet skriver at tall fra fastlegestatistikken viser en jevnt over god fastlegedekning i Norge i de seneste årene, og med en noe høyere tilvekst av nye fastleger enn økningen i befolkningen krever, må kommunen minne om at en økning tilsvarende befolkningsøkningen ikke vil ivareta de oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten som samhandlingsreformen la opp til, og som senere utvikling har forsterket. Vedtakskompetanse: Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Ordfører har den 1. juli 2016 fattet følgende vedtak: Byrådet avgir eventuell høringsuttalelse til «Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger». 1

2 Byråden for helse og omsorg innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksframlegget. 2. Melding om vedtak oversendes til bystyrets kontor. Dato: 09. august 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: E-Postmelding - Høring - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger Høringsbrev - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger Høringsnotat - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger Forskrift - Høring - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger Høringsinstanser - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger 2

3 Saksutredning: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer forslag til en ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger og tannleger. Forskriften skal erstatte spesialistgodkjenningsforskriften, turnusforskriften og generelle bestemmelser for spesialistutdanningen av leger. Det fremmes ikke forslag om nye regler for spesialiseringene i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin i dette høringsnotatet. Det fremmes heller ikke forslag om læringsmål i dette høringsnotatet. Forslag om dette vil sendes på egne høringer. Den i alt vesentligste delen av forslagene gjelder regulering av ansvar og oppgaver for spesialistutdanning og -godkjenning for leger. Den nye forskriften skal erstatte alle gjeldende regler om spesialistutdanning av leger. Dette betyr at spesialistgodkjenningsforskriften, de generelle bestemmelsene for spesialistutdanning av leger og spesialitetsreglene skal oppheves. Turnusforskriften er allerede opphevet. Forskriften skal etter forslaget ha regler om utdanningens struktur og formål, om læringsmål, om utdanningsvirksomheter, om godkjenning av spesialister og om organiseringen av spesialistutdanningen ved fordelingen av ansvar, oppgaver og myndighet når det gjelder utdanningen og godkjenningen av nye spesialister, og behandling av klager på avslag om spesialistgodkjenning og andre vedtak etter forskriften. Spesialistutdanningen for leger skal deles i tre deler: Utdanningens første del kalles LIS 1 og omfatter praktisk tjeneste i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter i seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Gjeldende turnusordning skal erstattes av LIS 1. Regler som i dag gjelder for turnus når det gjelder utlysning, koblede stillinger med mer, skal gjelde tilsvarende for LIS 1. Forslagene som vedrører utdanningens andre del og tredje del omfatter praktisk tjeneste og andre læringsaktiviteter i sykehus og gjelder foreløpig ikke spesialistene i kommunehelsetjenesten. Imidlertid vil flere av forslagene ha overslagseffekter til spesialistutdanningen som skjer i kommunehelsetjenesten. Bergen kommune vil bemerke at det er uheldig at departementet ikke har sett helhetlig på spesialistutdanning i og utenfor sykehus. Vi mener det burde vært fremlagt samlet for å unngå uheldige konsekvenser av at spesialistutdanning i kommunene foreløpig holdes utenfor. Departementet foreslår at en vesentlig del av spesialistutdanningen skal gjennomføres mens legen er i spesialisering ved en godkjent utdanningsvirksomhet. En utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter. Bergen kommune ser med undring at kommunehelsetjenesten ikke regnes som utdanningsvirksomhet, selv om vesentlige deler av spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin foregår i kommunehelsetjenesten. Kommunens rolle i spesialistutdanning av leger er i det hele tatt lite omtalt. Vi håper at det forklares ved at nye regler for spesialiseringene i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin først vil bli fremlagt senere, og håper at det ikke skyldes en generell nedvurdering av den kompetansen som er i kommunehelsetjenesten. Et viktig element i den nye spesialistutdanningen for leger, er at det først og fremst skal være oppnådde læringsmål som skal gi rett til spesialistgodkjenning. Det skal i den nye spesialistutdanningen legges sterkere vekt på læringsmål som gjenspeiler læringsutbyttet, dvs. hva legene i spesialisering har av realkompetanse, og mindre vekt på å registrere antall prosedyrer og kurs. Oppnådde læringsmål skal være vilkåret for å gi en lege spesialistgodkjenning. Læringsmålene skal fastsettes i vedlegg til forskriften. En svakhet ved en slik ordning er at nære forhold mellom veileder/overlege og legen i spesialisering kan være en utfordring for tilstrekkelig objektive vurderinger av hvorvidt læringsmål er oppnådd. Helsedirektoratet har ikke ressurser eller faglig kompetanse til å gjøre en reell overprøving av arbeidsgiverens vurdering her. 3

4 Bergen kommune kan gi tilslutning til at det er søkers reelle kompetanse, hva søker faktisk har oppnådd av læringsmål, som har størst betydning for om spesialistgodkjenning skal gis. Vi er likevel bekymret for hvordan dette vil fungere i praksis. Evaluering av hvorvidt læringsmål er oppnådd, vil være krevende, og kan ikke løsrives fra gjennomført tjenestetid og læringsaktiviteter, især når det gjelder ferdigheter hvor mengdetrening og modning over tid vil være avgjørende. Prestasjon på en eksamen eller annen punktevaluering vil ikke gi tilstrekkelig sikkerhet for at denne typen læringsmål er oppnådd. Vi mener derfor at tjenestetid og gjennomførte læringsaktiviteter må bestå som obligatoriske krav, supplert med attestasjon av oppnådde læringsmål. Der Helsedirektoratet mangler kompetanse på en reell prøving av arbeidsgiveren, finnes denne kompetansen hos Legeforeningens spesialitetskomiteer. En videreføring av ordningen med å bruke spesialitetskomiteene som sakkyndige der Helsedirektoratet er i tvil, vil kunne ivareta dette. I høringsnotatets beskrivelse av de ulike aktørenes roller blir det uklart hva som kun gjelder for spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene, og hva som har overslagseffekter til den spesialistutdanning som skjer i kommunehelsetjenesten. Det er angitt at kommunene skal legge til rette for at læringsmål ved læringsarenaer i kommunene kan oppnås, herunder for kommunedelen av LIS 1. Utenom dette er kommunene passivt omtalt som en del av RHFenes ansvar (ansvar for kontakt med og eventuell avtaleinngåelse med kommunene) og som en del av regionsykehusenes ansvar (De skal bringe inn kommunene på hensiktsmessig måte i saker om spesialiteter innrettet på primærhelsetjenesten.) Bergen kommune vil påpeke at disse formuleringene skaper uklarhet, da foretakshelsetjenesten ikke har den nødvendige kompetanse til å ha ansvar for den spesialistutdanningen som skjer i kommunehelsetjenesten. Dette må komme tydeligere fram når nye regler for spesialiseringene i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin skal bli fremlagt. Under helseforetakenes ansvar står for øvrig at de skal muliggjøre et planlagt utdanningsløp også for de som ikke er i faste stillinger (inkludert allmennlege-spesialiteten) og ha ansvar for sykehuspraksis for allmennlegespesialistene. Dette indikerer at krav til sykehustjeneste ut over LIS1 er tenkt videreført som spesialitetskrav for allmennmedisin, mens dette ikke er speilet som krav til tjeneste i kommunehelsetjenesten ut over LIS1 for leger i sykehusspesialitetene. Bergen kommune vil problematisere dette. Vi tror allmennmedisin best læres i kommunehelsetjenesten og at sykehustjeneste ut over ett år som LIS1 tilfører lite. Kommunene har behov for leger som i tillegg til allmennlegenes aller viktigste ferdighet, nemlig åpen uselektert allmennpraksis, har ferdigheter innen andre allmennmedisinske arbeidsområder som sykehjem, øyeblikkelig hjelp døgnopphold og helsestasjon/skolehelsetjeneste Vi mener derfor at kravet til ett års sykehustjeneste ut over LIS1 heller bør erstattes med tjeneste og læringsmål innen annet legearbeid i kommunehelsetjenesten. Den nye forskriften skal erstatte alle gjeldende regler om spesialistutdanning av leger. Dette betyr at spesialistgodkjenningsforskriften, generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger og spesialitetsreglene skal oppheves. Bergen kommune forutsetter at någjeldende forskrifter ikke oppheves før de er erstattet også med nye regler for spesialiseringene i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin. Departementet foreslår noen endringer i forskrift om veiledet tjeneste for allmennleger som følge av at turnus skal erstattes av LIS1. Dette synes å være tilpasninger uten substansielle endringer, bortsett fra at den muligheten som leger med grunnutdanning fra andre land har hatt til å påbegynne veiledet tjeneste uten å ha gjennomført turnustjeneste, avvikles, ved at alle blir avkrevet gjennomført LIS1. 4

5 Bergen kommune vil påpeke at kommunehelsetjenesten har behov for høyt kvalifiserte allmennleger. Det vil ikke ivareta kommunenes interesser å senke kvalifikasjonskravene ved å åpne opp for leger uten LIS1. Bergen kommune ser med undring på at departementet skriver at denne tilpasningen vil være et skritt i retning mot å kreve at alle allmennleger skal være spesialister eller under spesialisering. Vi forutsetter at departementet arbeider videre med å pålegge alle leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten å være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering, slik helseministeren har uttalt. Når departementet skriver at tall fra fastlegestatistikken viser en jevnt over god fastlegedekning i Norge i de seneste årene, og med en noe høyere tilvekst av nye fastleger enn økningen i befolkningen krever, må vi minne om at en økning tilsvarende befolkningsøkningen ikke vil ivareta de oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten som samhandlingsreformen la opp til, og som senere utvikling har forsterket. Det er et stort paradoks at også etter samhandlingsreformen har en økende andel av landets leger blitt tilført spesialisthelsetjenesten, mens andelen av landets leger som arbeider i kommunehelsetjenesten har avtatt. 5