Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Transkript

1 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin

2 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet til spesialistutdanningen Dagens spesialistregler Målbeskrivelse, utdanningsprogram og utdanningshåndbok Prosjekt ny spesialistutdanning/spesialiststruktur SISAM-prosjektet Operativt ansvar for ny spesialistutdanning

3 Innledning/formål Tilføre nødvendig kompetanse/ferdigheter Felles læringsmål for svært ulike yrkesroller Ledelse

4 Ulike roller knyttet til spesialistutdanningen Helse- og omsorgsdepartementet: Bestemme og revidere spesialistregler Helsedirektoratet: Godkjenne spesialister Godkjenne utdanningsinstitusjoner Legeforeningen: Vesentlig rolle i gjennomføringen av spesialistutdanningen Spesialitetskomitèene som rådgivende organ som sakkyndig

5 Dagens regelverk-generelle spesialistregler (Vedtatt av Helse-og omsorgsdepartementet ) Rett til spesialistgodkjenning Spesialitetskomitèens rolle Overvåke utdanningen Vurdere, eventuelt foreslå endrede regler Overvåke utdanningsinstitusjonene Tjenestekrav Krav om 50 % stilling (unntatt samfunnsmedisin) Krav til stillinger > 3 mndr

6 Dagens spesialitetsregler i samfunnsmedisin Tjenestekrav, kurskrav og krav til veiledning 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste der minst et år må være på statlig eller kommunalt nivå 1 års klinisk tjeneste enten på kommunalt eller statlig nivå Minimum 40 % stilling (teller 100 %) Eventuelt 20 % stilling i særlig samfunnsmedisinske nettverk

7 Dagens spesialistregler i samfunnsmedisin Særlige samfunnsmedisinske nettverk: Forslag fra spesialitetskomitèen : Må gå over 8 år. Bør komme i tillegg til samfunnsmedisinsk stilling mellom %. Minst 30 timer pr. år. Minst 10 samlinger/møter årlig, hvorav minst 4 må være fysiske samlinger, resterende kan være ved videokonferanse. Minimum 4 deltakere i nettverket. Minimum 1 deltaker med spesialistkompetanse i samfunnsmedisin. Det må foreligge plan for møtene, samt dagsorden. Det må skrives referat. Nettverket må være «levende» og fungere som en reell mulighet for gjensidig erfaringsutveksling og veiledning

8 Spesialitetsreglene i samfunnsmedisin Overgangsregler fram til Gjelder tjenestekravene Ikke krav om statlig samfunnsmedisinsk tjeneste Et år av veiledningen må skje samtidig med kommunal samfunnsmedisinsk tjeneste

9 Spesialitetsreglene i Tilleggsordning samfunnsmedisin Gjelder for leger med lang og bred samfunnsmedisinsk erfaring som har mangler i forhold til formelle krav, men har tilstrekkelig kompetanse. Internasjonal tjeneste kan erstatte tjeneste på statlig/kommunalt nivå Klinisk tjeneste bør være gjennomført Vanligvis ikke være mulig å godkjenne uten gjennomført veiledet utdanningsprogram

10 Målbeskrivelsen Faget og målene med faget beskrevet: (nylig revidert og strammet inn) Metodekunnskap Forebyggende og helsefremmende arbeid Kunnskapshåndtering og formidling Saksbehandling Planarbeid Rådgivning Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering Samhandling Kvalitetssikring og tilsyn Internasjonalt arbeid Helserett Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern

11 Utdanningsprogrammet Beskriver Kompetansekrav Ferdighetskrav Aktivitetskrav Brukes aktivt i veiledergruppene

12 Utdanningshåndboka i samfunnsmedisin Håndbok for veiledere og veiledningskandidater Konkrete forslag til gjennomføring av gruppemøter i veiledning Praktiske råd

13 Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur IS Fremtidens legespesialister gjennomgang av legers spesialiststruktur og innhold (juni 2014) IS-2139 Fremtidens legespesialister Spesialitetsstruktur og innhold i samfunnsog- allmennmedisin (SISAM)

14 Ny spesialistutdanning alle fag Den nye spesialitetsstrukturen innebærer følgende endringer: Utdanningsløpet totalt skal være tredelt, der del 1 er felles for alle (og relativt lik dagens turnusordning), del 2 er felles for grupper av fag, og del 3 er unik for hver spesialitet. Det innføres felles kompetanseplattformer for grupper av fag, det vil si for indremedisinske og kirurgiske fag. Moderne pedagogikk skal innføres med større vekt på beskrivelser av læringsutbytte, i stedet for krav til tjenestetid og prosedyrer, større vekt på e-læring og simulatortrening. Veiledning av LIS vil styrkes

15 Ny spesialistutdanning Det vil stilles krav kompetansevurdering underveis i spesialiseringsløpet. Gruppeføringen for utdanningsavdelingene (gruppe 1 og 2) opphører. Det innebærer at hver utdanningsavdeling må kunne oppfylle læringsutbyttet for å ha LIS i tjeneste. Det etableres helhetlige utdanningsløp i sammenheng med innføring av faste LIS-stillinger. Klinisk forskning kan inngå i utdanningsløpene. Utdanningslengden skal være i tråd med EØS-regelverket og minimum 6 6,5 år Det innføres obligatorisk etterutdanning for alle spesialiteter

16 Felles kompetansemoduler Det innføres felles kompetansemoduler innen etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, opplæring av pasienter og pårørende, helsesystemkunnskap, forskningsforståelse og kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lover, samhandling, ledelse og organisering. Disse skal strekke seg over hele utdanningsløpet

17 Spesialitetsutdanningen allmenn- og samfunnsmedisin Krav til samfunnsmedisinsk tjeneste økes til minimum 50 % (og kreve doblet tjenestetid) Ulike alternativer for krav til flere tjenestenivåer, men anbefaler at et tjenestenivå er tilstrekkelig Oppstart av samfunnsmedisinsk utdanning starter ved oppstart i samfunnsmedisinsk stilling Klinisk tjeneste: 6 mndr allmennmedisin, eventuelt annen spesialitet

18 Spesialitetsutdanningen i samfunnsmedisin Krav til obligatorisk etterutdanning Veiledning økes til fire år Krav om deltakelse i samarbeidsmøter Vurdere noe økning i kursmengde og at noe kan være frivillig

19 Høringssvar generell spesialistutdanning Samlet tilbakemelding LSA, Norsam og spesialitetskomitèen Generell spesialistutdanning: Støtter at veiledning styrkes og utdanningsformålet tydeliggjøres Støtter at det innføres felles kompetansemoduler Støtter krav om obligatorisk etterutdanning

20 Høringssvar spesialistutdanning samfunnsmedisin Støtter at krav til stillinger økes til 50 %, men at dette skal telle 100 % Støtter at krav til tjeneste på flere nivåer utgår Viktig å definere samfunnsmedisinske stillinger hvis utdanning starter ved oppstart i slike stillinger

21 Høringssvar spesialistutdanning i samfunnsmedisin Støtter at veiledning økes til fire år Anbefaler fortsatt 12 måneders klinisk tjeneste og at sykehustjeneste likestilles med allmennmedisinsk tjeneste Ikke nødvendig med krav om deltakelse i samarbeidsmøter Kursene bør i hovedsak være obligatoriske

22 Roller i ny spesialistutdanning IS-2356 Legers spesialistutdanning -Detaljutredning av Helsedirektoratets oppgaver i ny organisasjonsmodell Helsedirektoratet ivaretar myndighetsrollen på vegne av departementet. Oppretter spesialitetsråd som er rådgivende overfor direktoratet. RHFene operativt og overordnet ansvar for at den helhetlige utdanningen iverksettes og vedlikeholdes, inkludert allmenn- og samfunnsmedisin Universitetssykehusene ansvarlig for den teoretiske undervisningen i samarbeid med regionale helseforetak og helseforetak