Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Transkript

1 Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen

2 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og roller Fra turnus til del 1 hva er endringene for kommunen, fylkesmannen og fastleger Pågående prosesser

3 Mål med omleggingen Spesialitetsstruktur - styrket breddekompetanse Tydelig definert innhold innhold i tråd med beste praksis Forbedret spesialiseringsløp (utdanningsplan og individuell plan) Styrket pedagogisk innretning Rolle- og ansvarsfordeling samlet ansvar og myndighet I samsvar med EUs system og direktiver, inkl. det kommende spesialitetsdirektiv. VI er fortsatt underveis!

4 Ny spesialitetsstruktur med kompetanseplattformer - Felles obligatoriske kompetansemoduler Unik for hver spesialitet Del 2: Felles plattform for grupper av fag Unik for hver spesialitet Unik for hver spesialitet Unik for hver spesialitet Del 2:Felles plattform for grupper av fag Unik for hver spesialitet Unik for hver spesialitet 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: Felles plattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med.

5 Indremedisinske spesialiteter l indremdidisn Blodsykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Geriatri Hjertesykdomme r Infeksjonssykdommer Lungesykdommer Nyresykdommer Akutt- og mottaksmedisinn 2 år Del 2: Felles indremedisinsk plattform Del 2: 3 år Del 1: Felles plattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med.

6 Kirurgiske spesialiteter Plastikkirurgi Maksillofacial kirurgi Urologi Gastroenterolog isk kirurgi Thoraxkirurgi Karkirurgi Barnekirurgi Bryst- og endokrin 3 år Del 2: Felles kirurgisk kompetanseplattform Del 2: 2 år Del 1: Felles kompetanseplattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med.

7 3,5-4 år Del 2: Sykehustjeneste Del 2: 1 år Allmennmedisin Samfunnsmedisin Del 1: Felles kompetanseplattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med.

8 Nytt innhold: Felles kompetansemoduler Etikk Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse Lovverk Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering Kvalitet og pasientsikkerhet Kommunikasjon Pasient- og brukermedvirkning Samhandling Pasient- og pårørendeopplæring - Felles obligatoriske kompetansemoduler Grunnutdanning Cand. Med.

9 Innhold Ikke mye nytt innhold i kliniske kompetanser mye jobb med systematisering!

10 Den nye pedagogiske innrettingen - fra tjenestetid til oppnådd kompetanse

11 Holdninger Kunnskaper Ferdigheter Definisjon av kompetanse Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. (Lai 2004).

12 Hva er et læringsmål? - Utbyttedefinert og etterprøvbar beskrivelse av kompetanse - Beskriver det minimum av kompetanse som alle skal ha lært

13 Læringsaktiviteter Fellesbetegnelse på en rekke ulike aktiviteter som skal gjøre LIS i stand til å oppnå læringsmålene: Målrettet klinisk praksis teoretiske kurs, e-læring, ferdighetstrening, supervisjon, veiledning, med mer

14 Aktiviteter i sykehus del 1 Introduksjonskurs Klinisk praksis i med., kir., psykiatri med supervisjon Veiledning/gruppeveiledning Internundervisning evt. med fagressurs (eks. bibliotekar) E-læring Rapportskriving (egeneval.) Kartlegge pasientforløp v. intervju og flytskjema Supervisere andre Kurs i pedagogikk og kommunikasjon Tema for presentasjonen

15 Metoder for kompetansevurdering, eksempelvis Teoritest (for eksempel MCQ) Kursprøve Sjekklister Direkte observasjon med vurdering Audits

16 Hvordan sikre integrering av FKM og med.faglige mål i læringsmål for LIS 1? Fagområde /LM Introkurs Medisin Kirurgi Allmennmed (Pykiatri) LM 1 Aktivitet 1 Aktivitet 2 Aktivitet 3 LM 2 Aktivitet 1 LM 3 Aktivitet 1 LM 4 Aktivitet 1 Aktivitet 2 Tema for presentasjonen

17 Fra kompetansekrav til ferdig spesialist Læringsmål Læringsakti vitet Vurdering Godkjenning av læringsmål Godkjenning av LIS Tema for presentasjonen

18 Oppfølging og praktisk tilrettelegging: Et elektronisk verktøy for spesialistutdanningen Alle læringsmål legges inn sentralt LIS-løpet legges inn (når være hvor, og aktiviteter) LIS logger inn og sender fortløpende dokumentasjon til «vurderer» (overlege, supervisør eller kursholder) Alle vurderinger av gjennomførte læringsaktiviteter legges inn Vurderinger og attestasjoner på oppnådde læringsmål legges inn Når læringsmålene etter del 3 er oppfylt, brukes verktøyet til å sende søknad om spesialistgodkjenning Følger legen uansett hvor man jobber (sykehus/kommune).

19 Ny tenkning - nye begreper Spesialistregler Attestasjonsskjema Kurs Utbyttedefinerte læringsmål Kompetansevurdering Læringsaktiviteter; mest i praksis, blant annet kurs

20 Roller og ansvar

21 Roller og ansvar: Del 1 - kommunen Søknadsprosess den samme Kommunens ansvar det samme (se neste foil) Fylkesmannens ansvar det samme p.t. Kurs i offentlig helsearbeid, akuttmed.kurs (?), gruppeveiledning, kurs for turnusveiledere Hvem ansvar for læringsaktiviteter? Hdir eller RHF? Roller og ansvar for del 3: Til utredning Legeforeningen ansvar for aktivitetene

22 Kommunens ansvar - forskriftsutkast 15 Ansvaret for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i LIS 1 For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av LIS 1, skal kommunen a) legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen b) sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon c) sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege d) sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd e) sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres og f) utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste. Kommunen kan inngå avtaler med fastlegekontorer for gjennomføring av praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

23 Roller (brev fra HOD ) Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) HOD ivaretar det øverste myndighetsansvaret, herunder ansvar for regelverk. Departementet styrer også ved krav stilt i forbindelse med bevilgninger og statlig eierskap av offentlig sykehussektor. Departementet har instruksjonsmyndighet overfor Helsedirektoratet som underliggende etat, og kan gi pålegg selv om myndighet er delegert (f eks gjelder dette beslutning om spesialitetsstruktur). I tråd med dette er departementets oppgaver primært: Ansvar for forskrift, herunder krav til utdanningssteder Krav stilt i styringslinjen til Helsedirektoratet og Regionale helseforetak Helsedirektoratet Følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen og gi HOD råd om oppfølging Beslutte endringer i spesialitetsstruktur Beslutte læringsmål som ligger til grunn for godkjenning av spesialister Anbefale læringsaktiviteter tilknyttet læringsmålene Utarbeide veileder for vurdering av LIS (leger i spesialisering) Ansvar for kvalitetsvurdering av utdanningsvirksomheter Godkjenne utdanningsvirksomheter i henhold til krav satt i forskrift Godkjenne spesialister Ansvar for koordinert søkeprosess for LIS1 (drifte søkeportal)

24 Det operative ansvaret Regionale helseforetak/regionsykehus: Tilrettelegge for helhetlige utdanningsløp (på tvers av HF, private osv) Etablere egnede læringsaktiviteter (ev. avtale med Legeforeningen, universitetene eller andre) Evt. inngå avtale med universiteter, kommuner, Legeforeningen eller andre. Etablere regionale utdanningssentra, RegUT HF Etablere utdanningsstillinger Utarbeide individuelle utdanningsplaner Sørge for veiledning, supervisjon og bed-side læringsaktiviteter Sørge for vurdering og attestere oppnåelse av læringsutbytte Sørge for sykehuspraksis for allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin

25 Roller forts. Legeforeningen Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved a) utarbeidelse av forslag til endringer i vedlegg II om læringsmål for spesialistutdanningen for leger og anbefaling av læringsaktiviteter, jf. 3 andre ledd, og b) godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter, jf. 18 og 22 Legeforeningen ivaretar læringsaktiviteter for allmennlegespesialiteten, jf dagens ordning. Universitetene Universitetene har ingen formell posisjon innenfor organisasjonsmodellen fastsatt her Universitetene deltar i samarbeidsorganene om forskning og utdanning Avtale om deltakelse i spesialistutdanningen besluttes i samarbeidsorganene, Tema for presentasjonen

26 Implementering - status Utkast til læringsmål for 45 spesialiteter er mottatt fra spesialitetskomitéene Læringsmål for del 1 og felles kompetansemoduler vært ute på høring Ny forskrift om spesialistutdanning har vært ute på høring (frist 14.oktober 2016). Skal tre i kraft : ac0b221/horingsnotat-l pdf Eget prosjekt i RHF for forberedelse av operativt ansvar Elektroniske verktøy for oppfølging og godkjenning er under utvikling. Veileder i vurdering Utrede ASA-spesialitetene, og allmennmed i del 1

27 Iverksetting Oppstart del 1 er satt til

28 Allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Struktur: Roller og ansvar: Pedagogisk opplegg: Læring og veiledning i praksis som i dag, men Legeforeningen fortsatt ansvar for læringsaktivitetene (kurs etc) RHF/HF ansvarlig for å skaffe stillinger til sykehuspraksis Kommunenes ansvar? Utdanningsplan/-avtale? Organisering og ansvar? => Egen utredning (i 2017)

29 Gruppeveiledning Tema: ETIKK Læringsmål 1 Ha kjennskap til sentrale verdier i helsetjenesten og ha kunnskap om og kunne reflektere over sentrale etiske dilemma Delmål 1.3 Kunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning Delmål 1.4 Kjenne til og ha bevissthet om etiske utfordringer i et multikulturelt samfunn og et folkehelseperspektiv Tema for presentasjonen

30 Gruppeveiledning forts. Tema: SYSTEM, ORGANISASJON OG LEDELSE Læringsmål 1 Forstå den norske velferds- og helsemodellen, aktørenes rolle, ansvar, rettigheter og plikter. Delmål 1.2 Kunne reflektere over egen rolle og ansvar i et helhetlig helsevesen og balansere rollen som pasientens hjelper med rollen som portvokter og forvalter Tema for presentasjonen

31 Gruppeveiledning forts. Tema: KUNNSKAPSHÅNDTERING/PASIENT- OG BRUKERMEDVIRKNING Læringsmål 2: Under veiledning kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten Delmål 2.1 Kjenne til hvilke typer kunnskap en må innhente og formidle til pasienten, ved behandlingsvalg der pasientens preferanser og personlige avveininger er relevante Delmål 2.2 Under veiledning kunne innhente og presentere kunnskap om hva pasienter kan forvente av forsvarlige og tilgjengelige behandlinger, for hvert behandlingsmål som er viktig for pasienten Delmål 2.3 Under veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandlinger opp mot hverandre og bli enige om behandling Tema for presentasjonen

32 Gruppeveiledning forts. Tema: KOMMUNIKASJON Læringsmål 1 Kunne anvende et bredt utvalg av kommunikasjonsferdigheter for å etablere en god arbeidsrelasjon med pasienter, pårørende og kolleger, kunne supervisere og veilede, oppnå medisinsk problemforståelse og formidle kunnskap og erfaring relevant for den enkelte, helsetjenesten og samfunnet for øvrig. Delmål 1.1 KUNNSKAP OM KOMMUNIKASJON Ha kunnskap om betydningen av god kommunikasjon og kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsteori Delmål 1.2 DIAGNOSTIKK Kunne bruke kommunikasjon effektivt for å innhente og forstå pasientens perspektiver som grunnlag for presis diagnostikk Delmål 1.3 KOMMUNISERE VIA ANDRE Kunne kommunisere med andre slik at det styrker deres muligheter til å formidle relevant informasjon til en tredjeperson (pasient, annet helsepersonell osv.) Delmål 1.4 Å MOTTA VEILEDNING Kunne reflektere over å være i rollen som mottaker av veiledning Delmål 1.5 VEILEDE I PASIENTSENTRERT KONSULTASJON Kunne veilede andre i gjennomføring av pasientsentrert kommunikasjon og gi tilpasset tilbakemelding på deres kommunikasjonsferdigheter Delmål 1.6 EGEN UTVIKLING Kjenne styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter og vite hvordan man kan få tilbakemeldinger og oppdatere sine ferdigheter Tema for presentasjonen

33 Kurs i offentlig helsearbeid Tema: LOVVERK Læringsmål 1 Ha kunnskap om sentrale bestemmelser som regulerer plikter og rettigheter for helsepersonell og pasienter Læringsmål 2 Kunne finne frem til og følge opp krav i aktuelt regelverk som regulerer egen virksomhet, herunder kjenne til rettskildesituasjonen i helseretten og kunne gjennomføre rettskildesøk Tema: SYSTEM, ORGANISASJON OG LEDELSE Læringsmål 1 Forstå den norske velferds- og helsemodellen, aktørenes rolle, ansvar, rettigheter og plikter. Delmål 1.1 Ha kunnskap om den norske velferds- og helsemodellen og samspillet mellom politikk, fag og ledelse Tema for presentasjonen

34 Kurs i offentlig helsearbeid forts. Tema: SAMHANDLING Læringsmål 1 Ha kunnskap om og kunne være er en aktiv deltager i samhandling hvor flere ulike aktører leverer helhetlige helse- og omsorgstjenester basert på samarbeid med pasienter, pårørende, fagpersoner og institusjoner i alle deler av samfunnet. Delmål 1.4 Ha kjennskap til prinsipper for å lage standardiserte forløp for pasienter med kortvarige tilstander og for pasienter med komplekse langvarige lidelser Tema for presentasjonen