Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Transkript

1 Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm

2 Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide for at grenspesialitetene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi og urologi omgjøres til hovedspesialiteter. Gastroenterologisk kirurgi bør ta inn elementer fra generell kirurgi og bli vaktbærende spesialitet for bløtdelskirurgi. Sentralstyret gis i oppdrag å utforme forslag til innhold i de kirurgiske spesialitetene i samarbeid med fagmiljøene.» Side 2

3 - indremedisinske fag «Det arbeides videre med å søke konsensus i de indremedisinske fagmiljøene om fremtidig spesialitetsstruktur. Sentralstyret gis i oppdrag å avklare hvilke konsekvenser en overgang til hovedspesialiteter vil ha for breddekompetanse, vaktberedskap og innbyrdes relasjon mellom spesialitetene.» Side 3

4 - kompetanseområder «Landsstyret støtter videre utredning av kompetanseområder innen mottaksmedisin, traumekirurgi og smertemedisin. Et eventuelt forslag om opprettelse, med beskrivelse av innhold og struktur, fremlegges for et senere landsstyre.» Side 4

5 - grenspesialisering i andre fag? «Landsstyret støtter videre utredning av grenspesialiteter i intervensjonsradiologi og gynekologisk onkologi. Et eventuelt forslag om opprettelse, med beskrivelse av innhold og struktur, fremlegges for et senere landsstyre.» Side 5

6 - grenspesialiteter eller bare hovedspesialiteter? «Sentralstyret gis i oppdrag å utarbeide kriterier for opprettelse av nye grenspesialiteter. Forslag til kriteriene sendes ut på bred organisasjonsmessig høring og fremlegges for et senere landsstyre.» Side 6

7 - forskningens plass ved eventuell overgang til et system basert på hovedspesialiteter «Legeforeningen vil arbeide for at forskningens plass i spesialistutdanningen ivaretas på dagens nivå - og i samsvar med tidligere landsstyrevedtak, at inntil 20 prosent forskning som del av en 100 prosent stilling for lege i spesialisering skal kunne godkjennes i spesialistutdanningen. - I spesialiteter hvor det er mulig og formålstjenlig, bør det gis mulighet for at forskningen får større plass.» Side 7

8 - strukturert spesialistutdanning og faste stillinger «Legeforeningen vil arbeide for en mer strukturert spesialistutdanning i fast tilsetning.» Side 8

9 Legeforeningens rolle Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring av legers utdanning Legeforeningens engasjement i utdanning var en viktig del av grunnlaget for etablering av foreningen i Legeforeningen etablerte de første 13 spesialitetene i Godkjenning av spesialister fra 1918 til 2011 (fra 1982 til 2011 etter delegert myndighet). Legeforeningens lover, 1-2: Foreningens formål er å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling. Nok et formål er å fremme medisinsk vitenskap, herunder medisinsk forskning og forskningsetikk. Side 9

10 Legeforeningens tre akser Legeforeningen har bygget en organisasjon som tydelig viser engasjement i de medisinskfaglige- og i utdanningsspørsmål. Foreningen har tre akser: Lokalforeningene helsepolitikk og organisering på lokalplanet Yrkesforeningene fagforening og helsepolitikk Fagmedisinske foreninger og spesialforeninger fagutvikling, kvalitetssikring, spesialistutdanning, etterutdanning, internasjonal kontakt Side 10

11 Foreningens faglige akse tydeliggjøres ved organer som spesialitetskomiteene (en universitetslærer i hver komite), spesialitetsrådet (partssammensatt med bl. a representanter fra fakultetene) samt kurskomiteer i hvert fylke, i spesialforeninger og i de fagmedisinske foreninger. Spesialitetskomiteene, i samarbeid med de respektive fagmedisinske foreninger, har en sentral rolle i oppfølging og videreutvikling av den enkelte spesialitet, i kontakt med internasjonal medisin, bl.a i UEMS. Komiteene har en viktig rolle i kvalitetssikring av utdanningen. Side 11

12 Aktørene og de forskjellige rollene Helse- og omsorgsdepartementet Det overordnede ansvar Lov av 2. juni 1999, nr. 64 Lov om helsepersonell Departementet avgjør spesialitetsstruktur Vurdering av nye spesialiteter, evt. nedlegge spesialiteter Spesialistregler Side 12

13 Helsedirektoratet Lov om helsepersonell 53 (Autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning) Godkjenning av spesialister fra 1. oktober Delegerte oppgaver fra departementet: Godkjenning av utdanningsinstitusjoner/sykehusavdelinger Kurskrav Prosedyrekrav Rådgivende overfor departementet Side 13

14 Arbeidsgiver HF og Kommune Sykehusene har ansvar for utdanning av helsepersonell, Lov av 2. juni 1999, nr. 61 om spesialisthelsetjenesten, 3-8 og 3-10 Kommunehelsetjenesten: Lov av 19. november 1982, nr. 66 om helsetjeneste i kommunene, 6-1 og 6-2: Arbeidsgiveren har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at legene får anledning til å gjennomføre spesialistutdanning, gis permisjon med lønn for deltakelse i nødvendig kursvirksomhet m.v. Rettighetene til videre- og etterutdanning er sikret gjennom avtalene mellom Legeforeningen og de respektive arbeidsgivere Side 14

15 Sykehusavdelinger - HF Godkjente utdanningsinstitusjoner De sykehusavdelinger som har blitt godkjente utdanningsinstitusjoner relatert til den enkelte spesialitet, har påtatt seg et særskilt ansvar for å gi leger i spesialisering en strukturert og god utdanning. - Internundervisning - Løpende supervisjon - Strukturert veiledning - Ferdighetstrening - Gruppe I forskningserfaring, forskeropplæring Side 15

16 Universitetene de medisinske fakulteter Lov om universiteter og høyskoler, 1-3,i: Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonenes virkeområde. De medisinske fakultetene tar et betydelig ansvar for den teoretiske del av spesialistutdanningen. Cirka av de årlige cirka 500 godkjente kurs arrangert i Norge i legers videre- og etterutdanning arrangeres av de fire fakultetene. For sykehusspesialitetene arrangeres de fleste kurs av de medisinske fakultetene. Få kurs for de primærmedisinske spesialitetene arrangeres av fakultetene (Dnlfs lokale kurskomiteer arrangerer disse) Kursene administreres av Legeforeningens koordinatorkontorer som er opprettet i tilknytning til hvert av de fire fakultetene. Side 16

17 Legeforeningen - gir anbefalinger/ råd til departement/direktorat om: Spesialitetsstruktur, nye spesialiteter Endring av spesialistregler, tjenestekrav, ferdighetskrav, kurskrav Endringer i status for sykehusavdelingenes godkjenning som utdanningsinstitusjon, vurdering av nye utdanningsinstitusjoner Kvalitetssikrer utdanningen, innhenter og vurderer årlige rapporter fra utdanningsinstitusjonene, spesialitetskomiteenes besøk på utdanningsinstitusjonene (Audit) Side 17

18 Spesialitetskomiteene Viktig faglig, sakkyndig komité i hver spesialitet Mandat: Vurdere spesialistreglene og eventuelt foreslå endringer. Vurdere spesialitetens stillingsstruktur, herunder behov for spesialister og utdanningsstillinger og innholdet i utdanningsstillingene. Fremme forslag om nødvendige kurs og overvåke gjennomføringen av disse. Sikre at obligatoriske kurs arrangeres hyppig nok til at disse ikke forsinker spesialistutdanningen. Overvåke virksomheten ved utdanningsinstitusjonene, herunder veiledningsordning, utdanningsvirksomhet og utdanningsprogram. Vurdere tiltak for kvalitetssikring av videre- og etterutdanningen, herunder ferdighetskrav, obligatoriske kurs med prøver, spesialistprøver m.v., samt holdningsskapende sider ved utdanningen. Avgi innstilling om søknader om spesialistgodkjenning ( avtale om sakkyndigvurdering for Hdir). Avgi innstilling til søknader fra sykehusavdelinger m.v. om godkjenning som utdanningsinstitusjon, og vurdere antall og kategorier utdanningsstillinger som hver utdanningsavdeling kan ha ut fra avdelingens funksjon, pasientmateriale m.v. På bakgrunn av rapporter fra utdanningsinstitusjonene skal spesialitetskomiteene avgi rapport om situasjonen ved utdanningsinstitusjonene til spesialitetsrådet. Besøk på sykehusavdelingene Side 18

19 Opplevd kvalitet Undersøkelse til alle leger i utdanningsstilling ( Lis) Elektronisk ikke-anonymt skjema ble sendt ut til 4879 leger som i følge Legeregisteret var i en utdanningsstilling pr 26.mars 2012, i 42 spesialiteter i sykehus Vi fikk 53 % (2579/4879) svar, inkludert 325 som benyttet avmeldingslink i invitasjonen. Side 19

20 Veiledning Side 20

21 Supervisjon Side 21

22 Undervisning Side 22

23 Spesialistutdanning utenfor sykehus, allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Egne to- og treårige veiledningsprogram Fire allmennpraktikere i 30% stilling cirka 50% sekretærbistand Rekruttere og utdanne veiledere tre uker over tre år Stimulere veiledere til å ta nye grupper Årlige oppdateringskurs for veiledere Organisere og følge opp veiledningsgruppene cirka 100 grupper, snitt 8 deltakere Cirka 1100 etterutdanningsgrupper i allmennmedisin Alt registrert i egne dataprogram Kontinuerlig faglig utvikling utvikling av læremateriell, veiledningshåndbøker osv. Omfattende kursvirksomhet over hele landet, spesielt i allmennmedisin Side 23

24 I et endret system: Opprettholde en nasjonal ordning for spesialistutdanningen Må fungere stadig bedre og videreutvikles dynamisk i tråd med utviklingen i medisinen Et faglig og uavhengig kvalitetssikringssystem må bevares Nåværende utdanningssystem har forbedringspotensial strukturert veiledning supervisjon, læring ferdighetstrening under supervisjon spesialitetskomiteenes besøk avdekker suboptimale utdanningsforhold utvikle ferdighetslaboratorier/simulering tid til utdanning Side 24

25 Evt. endringer i roller Det overordnede ansvar er et myndighetsansvar Det vil være positivt om universitetene utvikler enda bedre kurs, bedre pedagogikk, kursserier- og gjerne etablerer flere kurs utdanningslinjer, veilederutdanning HF/Sykehusavdelingene må i større grad vektlegge sitt ansvar for utdanning. Legge forholdene bedre til rette for erfaringslæring, mer supervisjon og bedre strukturert veiledning. Oppdatere internundervisning. Sykehusene må legge til rette for strukturert, planlagt etterutdanning av spesialistene. Side 25

26 Et stort antall nye leger i kommunehelsetjenesten vil stille store krav til bedret og mer veiledning. Mange flere veiledere, veiledningsgrupper, utdanning av veiledere. Kurstilbud. Det bør fortsatt være et kollegabasert utdanningssystem organisert av Legeforeningen, støttet av myndigheter og arbeidsgiver Legeforeningen vil videreføre og utvikle sitt faglige apparat og sin vektlegging av utdanning for legeprofesjonen. Foreningen stiller sitt utdanningsapparat til disposisjon videre. Kvalitetssikringen av utdanningssystemet må opprettholdes. Direktoratets nye forslag dekker ikke behovet. Profesjonsforeningens rolle innebærer en forpliktelse å gi råd til enkeltleger og til myndighetene Side 26

27 Spesialitetskomiteene Legeforeningen ved spesialitetskomiteene (hentet fra de 45 fagmedisinske foreninger, med repr. for lis og universitetene) er en viktig del av kvalitetssystemet for spesialistutdanning, og bør fortsette sin rådgivende funksjon overfor myndighetene: Utdanningsregler, spesialitetsstruktur, utdanningsavdelinger, audit - kvalitetssikring. Side 27

28 Legeforeningen vil fortsette det positive samarbeidet med de medisinske fakulteter Samarbeidet er: faglig (fakultetsutvalg og spesialitetskomiteene) administrativt (koordinatorkontorene) og økonomisk (utdanningsfondet). Side 28

29 Konklusjon: Legeforeningen må fortsatt være sentral bidragsyter for innholdet i spesialistutdanningen for kvalitet og høyt faglig nivå Legeforeningens oppmerksomhet er rettet mot faglig innhold og kvalitetssikring av spesialistutdanningen i alle ledd. Side 29