R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn

Transkript

1 R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Erik Solligård Arild Egge Kjell Nordby Ragnhild Vik Johan Torgersen Øivind Irtun Nils Erik Gilhus Guro Birkeland Terje Osnes Erik Kreyberg Normann Aud Nordal (observatør) Nina Evjen (sekretær) Inger Sofie Samdal Vik Maja-Lisa Løchen Fra sekretariatet deltok Marit Gustavsen Sak 1/2/12 Referat fra møte 1. februar 2012 Referatet ble godkjent. Sak 2/2/12 Årsrapport spesialitetsrådets virksomhet 2011 Årsrapporten ble godkjent og gjøres tilgjengelig på Legeforeningens nettsider. Sak 3/2/12 Seminar mai 2012 Programmet ble drøftet, og sekretariatet utarbeider nytt utkast til neste møte. Sak 4/2/12 Besøk av representant for dekanmøtet Frode Vartdal Dekan Frode Vartdal fra Universitetet i Oslo var invitert til møtet for å redegjøre for universitetenes tanker rundt deres fremtidige rolle i spesialistutdanningen av leger.

2 Universitetene ønsker å ha en mer aktiv rolle i spesialistutdanningen. De ønsker et utdanningsopplegg der målet er å oppnå en helhetlig og effektiv spesialistutdanning som er praksis- og forskningsbasert. Hensikten er å heve kvaliteten ytterligere og videreutvikle utdanningen i tråd med internasjonal standard. Det ble henvist til World Federation for Medical Education sin Global Standards for Quality Improvement Universitetene ønsker et overordnet ansvar for koordinering og kvalitetssikring av spesialistutdanningen. Legeutdanningen må ses som et helhetlig løp fra grunnutdanningen til avsluttet spesialistutdanning. Det må legges til rette for at legene kan ta doktorgrad parallellt med spesialistutdanningen. Universitetene foreslår at Helse- og omsorgsdepartementet oppretter et Nasjonalt råd som skal gi råd til politiske myndigheter om hvilke spesialiteter og antall spesialister Norge skal ha. I tillegg ønsker de at universitetene oppnevner programråd i hver spesialitet. Programrådene bør definere spesialistutdanningen ut i fra en studieplan på lik linje med andre utdanningsløp som tilbys av universitetene. Læringsmålene for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse/holdninger skal dokumenteres og evalueres underveis i spesialistutdanningen. Universitetene anbefaler at det etableres en avsluttende nasjonal spesialisteksamen. Videre mener universitetene at det bør stilles krav til resertifisering av spesialister, for eksempel hvert femte år, og at denne resertifiseringen kan baseres på dokumentert oppdatering av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, samt et minimumskrav til klinisk praksis Universitetene ser for seg at utdanningen finansieres gjennom særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. Spesialitetsrådet tok saken til orientering. Sak 5/2/12 Forslag om endring av spesialistreglene i allmennmedisin med bakgrunn i at det er etablert kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin Det forelå forslag fra spesialitetskomiteen i allmennmedisin om endring av spesialistreglene i allmennmedisin med bakgrunn i at det er etablert kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin. Spesialitetskomiteen hadde anbefalt at utdanning i kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin skulle kunne gjennomføres parallelt med spesialistutdanning i allmennmedisin ved at inntil 2 års fulltidstjeneste på sykehjem skulle kunne inngå i hovedutdanningen i allmennmedisin når tjenesten var en del av utdanningen i kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin. Det skulle forutsettes at legen hadde 2 års åpen og uselektert kurativ allmennpraksis i tillegg.

3 Spesialitetskomiteen hadde også foreslått at halvparten av de obligatoriske timene i etterutdanningen i allmennmedisin skal kunne dekkes gjennom deltagelse i gruppe for sykehjemsleger. I tillegg var det foreslått at praksisbesøk ved sykehjem skal kunne godkjennes som valgfire poeng i spesialistutdanningen og som de obligatoriske praksisbesøk i etterutdanningen i allmennmedisin. Spesialitetsrådets vurdering: Spesialitetsrådet vedtok å støtte at leger i spesialisering innen allmennmedisin kan få 2 års fulltidstjeneste på sykehjem tellende som del av spesialistutdanningen i allmennmedisin dersom tjenesten gjennomføres i tråd med kravene til utdanning i kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin. Spesialitetsrådet støtter ikke forslaget om at en tjenesteperiode skal kunne telle både som del av spesialistutdanningen i allmennmedisin og som del av utdanningen i kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin. Utdanning i et kompetanseområde bygger på definerte spesialiteter, og den tjeneste som er definert i kravene til kompetanseområdet må gjennomføres i tillegg til den tjeneste som kreves for å oppnå spesialistgodkjenning i den enkelte underliggende spesialitet. Spesialitetsrådet støtter at deltagelse i gruppe for sykehjemsleger og praksisbesøk ved sykehjem skal kunne godkjennes for etterutdanningen i allmennmedisin. Rådet støtter også at praksisbesøk ved sykehjem skal kunne godkjennes som valgfrie poeng i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Sak 6/2/12 Besøk av spesialitetskomiteen i gastroenterologisk kirurgi Fra spesialitetskomiteen i gastroenterologisk kirurgi møtte Jorunn Sandvik, Arne Færden og Morten Tandberg Eriksen. Gastroenterologisk kirurgi er en relativt stor grenspesialitet som ivaretar mange av de generellkirurgiske oppgavene. Spesialiteskomiteen ga uttrykk for at det er underskudd på gastroenterologer i Norge i dag, og at utdanningskapasiteten er for lav. Spesialitetskomiteen ser på komitéarbeidet som viktig, men synes det er vanskelig å finne tid til det. Komiteen ønsker å fokusere på institusjonsbesøk, da de synes dette gir dem en god oversikt over situasjon ved utdanningsinstitusjonene. De legger også mye arbeid i gjennomgang av SERUS-rapportene. Det er viktig å vite noe konkret om hva leger i spesialisering gjør av praktisk arbeid, og hvorvidt institusjonene klarer å tilby reell utdanning. Komiteen ønsker derfor å utarbeide et spesialitetsspesifikt tilleggsskjema til bruk ved den årlige rapporteringen. Mye arbeidstid går med til vakt, slik at det blir lite dagarbeidstid igjen. Dette kan medføre problemer for opplæringen i praktiske ferdigheter og for gjennomføringen av internundervisningen. Legene i spesialisering settes i for stor grad inn i vanlig rutinearbeid.

4 Sak 7/2/12 Årsrapporter fra spesialitetskomiteenes virksomhet 2011 Til dette møtet hadde spesialitetsrådet mottatt årsrapporter fra følgende spesialitetskomiteer: Allmennmedisin Arbeidsmedisin Barne- og ungdomspsykiatri Barnekirurgi Blodsykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Hud- og veneriske sykdommer Klinisk farmakologi Klinisk nevrofysiologi Medisinsk biokjemi Medisinsk genetikk Medisinsk mikrobiologi Nukleærmedisin Patologi Psykiatri Revmatologi Urologi Øyesykdommer Rapportene ble tatt til etterretning. Spesialitetskomiteen i barnekirurgi og nukleærmedisin tilskrives om at de må levere ny og fyldigere rapport. Samtidig gis komiteene veiledning om hva som forventes av en årsrapport fra spesialitetskomiteen. Sak 8/2/12 Årsrapporter fra koordinatorkontorene 2011 Til dette møtet hadde spesialitetsrådet mottatt årsrapporter fra følgende koordinatorkontor: Koordinatorkontoret i Oslo Koordinatorkontoret i Bergen Koordinatorkontoret i Trondheim Koordinatorkontoret i Tromsø Rapportene ble tatt til etterretning. Sak 9/2/12 Landsstyresak Opprettelse av kompetanseområde i allergologi Spesialitetsrådet var blitt forelagt høringsbrev av 20. februar 2012 vedrørende forslag om opprettelse av kompetanseområde i allergologi. På grunn av kort høringsfrist hadde en gruppe bestående av Einar K. Kristoffersen, Kjell Nordby og Erik Solligård avgitt høringsuttalelse på vegne av spesialitetsrådet. Spesialitetsrådet støttet opprettelse av kompetanseområde i allergologi, men så behov for enkelte endringer og mer detaljering. Spesialitetsrådet anbefalte

5 at også spesialister i immunologi og transfusjonsmedisin og anestesiologi skulle gis mulighet til utdannelse i kompetanseområdet. Rådet mente kravene til teoretisk kompetanse innen allergologiske og immunologiske mekanismer bør avklares. Sak 10/2/12 Høring Legeforeningens forskningspolitiske strategidokument Spesialitetsrådet var blitt forelagt høringsbrev av 22. februar 2012 vedrørende Legeforeningens forskningspolitiske strategidokument. På grunn av kort høringsfrist hadde en gruppe bestående av Maja-Lisa Løchen, Inger Sofie Samdal Vik og Arild Egge avgitt høringsuttalelse på vegne av spesialitetsrådet. Spesialitetsrådet mente at det forelå et svært omfattende og grundig dokument som tok opp sentrale temaer i forskningen som spesialitetsrådet støttet fullt ut. Rådet mente at det er av stor betydning at Legeforeningen hevder disse synspunktene, fordi forskningen er utsatt for både tidsmessige og økonomiske begrensninger. Rådet anså det som viktig at leger deltar i alle deler av helseforskningen, noe som krever tilrettelegging både relatert til utdanning, arbeidssituasjon og lønn. Spesialtetsrådet berømmet utvalget for at både allmennmedisinsk forskning og molekylærbiologisk forskning var viet plass. Sak 11/2/12 UEMS Section of Neurology/European Borad of Neurology Det forelå referat fra Svein Ivar Mellgren, med hovedpunkter fra møte i UEMS seksjon for nevrologi, 10. mars 2012, Helle i Tyskland Referatet ble tatt til orientering.