Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Transkript

1 Ny spesialistutdanning Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning

2 Spesialistforskriften Kommunens ansvar og oppgaver Veileders oppgaver Roller og ansvar herunder fylkesmannens oppgaver Læringsmål og læringsaktiviteter i kommunehelsetjenesten Godkjenning av læringsmål -elektronisk dokumentasjon

3 Ny spesialistutdanning

4 Status for ny spesialistutdanning for leger Spesialistforskriften vedtatt 8.desember 2016 trådt i kraft 1.mars 2017 for del 1 trer i kraft 1. mars 2019 for del 2 og del 3 Læringsmålene for hele utdanningen er vedtatt De første LIS1 starter i kommunene 1. september De første LIS3 starter i kommunene 1. mars 2019.

5 Spesialistforskriften

6 Spesialistforskriften Beskriver rammene for spesialistutdanning. Beskriver roller og ansvar for aktørene. Regulerer krav til utdanningsvirksomheter. Gir hjemmel for spesialistgodkjenning og vurdering av tjeneste fra andre land. Inneholder overgangsordninger for turnus ( 31) og leger i dagens spesialistutdanning (LIS) ( 32). Erstatter spesialistgodkjenningsforskriften og turnusforskriften samt generelle bestemmelser for spesialistutdanning for leger.

7 Vedlegg I liste over spesialistutdanningene. Vedlegg II - læringsmål for spesialistutdanningene. Tema for presentasjonen Hovedgrep i ny spesialistutdanning Det innføres nasjonale, utbyttedefinerte, læringsmål for medisinske kompetanser og kompetanser i utøvelse av legerollen (FKM). Det skal etableres læringsaktiviteter tilpasset læringsmålene.

8 Det skal gjøres kompetansevurdering gjennom hele utdanningen. Styrke supervisjon og veiledning. Det innføres krav til utdanningsplan for å bedre logistikk og utdanningsløp. Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Strukturerte, planlagte, målrettede utdanningsløp HF: Utdanningsplan for hvilke LM de kan tilby selv, og hvilke som tilbys gjennom avtaler med andre. Tilsvarende foreslått for kommuner.

9 Plan for del 1 basert på fordeling av LM mellom sykehus og kommune. Individuell utdanningsplan for LIS. Felles IKT-løsning for attestasjon av oppnådde LM og oppfølging av LIS. Hovedgrep i ny spesialistutdanning Spesialistutdanningen skjer i første rekke i praksisfeltet større ansvar for å styrke kvaliteten legges derfor til tjenesten.

10 0 Tar utgangspunkt i ansvars- og oppgavedelingen i helsetjenesten, med skille mellom myndighetsoppgaver, operativt ansvar og koordinering i tilhørende styringssystemer. Godkjenning og registrering av utdanningsvirksomheter.

11 Spesialistutdanningen innrettes på fag- og helsesystemutvikling Det legges opp til større fleksibilitet raskere tilpasning til endringer i fag og teknologi Åpner for å oppnå læringsmål på ulike tjenestesteder avtalespesialister, private institusjoner, sykehjem Ny spesialistutdanning

12 Å lære og/å lære bort (Faculty development) Definisjon: «All aktivitet helsepersonell gjør for å forbedre kunnskap, holdninger og ferdigheter hos seg selv som lærere, ledere og forskere for å lære bort tilsvarende til andre både i individuell opplæring og i grupper.»

13 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Dagens turnusordning avvikles med overgangsordning. Det innføres en felles plattform for alle spesialiteter - del 1. Del 1 bli obligatorisk for alle leger i spesialisering (LIS). Endringene i forhold til dagens turnus blir hovedsakelig i overgang til læringsmål, måten oppnådde læringsmål bekreftes på og felles kompetansemål.

14 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Endring fra attestasjon av tjenestetid, tilfredsstillende utført tjeneste og prosedyrer til tjenestetid og oppnådde læringsmål. Del 1 er søknadsbasert som dagens turnus- og LISstillinger. 12 måneder på sykehus (kirurgi, indremedisin evt. psykiatri) etterfulgt av 6 måneder i kommunehelsetjenesten.

15 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Hovedrammen i kommunehelsetjenesten forblir lik, legevakt inngår som en del av arbeidet for LIS1 osv. De fleste av bestemmelsene som regulerer turnus videreføres i spesialistforskriften. ema for esn

16 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Del 1 er en egen del av utdanningen. Bekreftelse på oppnådde læringsmål i del 1 alle læringsmål må være oppfylt før man starter i del 2 og/eller del 3. Ferie blir en del av tjenesten og regnes ikke som fravær. Fra 8 uker fravær (5+3 uker) i turnus til 10% i hhv sykehus (5,2 uker) og kommune (2,6 uker).

17 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Mange av læringsaktivitetene videreføres i justert form tilpasset læringsmålene: gruppeveiledning akuttmedisinkurs kurs i offentlig helsearbeid arbeid på sykehjem, helsestasjon, legevakt osv.

18 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? Helsedirektoratet foreslår introduksjonsdag for LIS 1 for læringsmål knyttet til samfunnsmedisin og andre allmennmedisinske arbeidsoppgaver. Det legges vekt på grunnleggende ferdigheter i legearbeid som alle leger skal kunne, herunder: håndtering av akutte og livstruende tilstander journalopptak, klinisk undersøkelse, diagnostisk tankegang, vurdering av kliniske tilstander og håndtering av disse. praktiske prosedyrer

19 Hva er nytt og hva videreføres i del 1? felles kompetansemål innen utøvelsen av legerollen

20 Utdanningsvirksomheter Steder som skal utdanne leger skal godkjennes eller registreres som utdanningsvirksomheter. Kommunene skal ikke godkjennes eller registreres som utdanningsvirksomheter for del 1. Kommunen skal imidlertid ha ansvar for noen av de samme områdene som utdanningsvirksomhetene har. Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften 15.

21 For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen a) legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen b) sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon c) sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege d) sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd e) sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres f) utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

22 Individuell utdanningsplan I tillegg vil kommunen få ansvar for individuell utdanningsplan for LIS1. Vil fremgå av rundskriv til spesialistforskriften.

23 Veileders oppgaver i del 1 Veileder skal gi nødvendig veiledning Refleksjon over egen praksis Veileder skal følge med på at LIS1 har tilstrekkelig progresjon. Veileder skal foreta en løpende vurdering av legens kompetanse Spesialistforskriften

24

25 2 Roller og ansvar Helsedirektoratet Følge med på helheten og kvaliteten i utdanningen. Fastsette læringsmål og kan anbefale læringsaktiviteter og vurderingsformer. Vedtak om spesialistgodkjenning. Vedtak om godkjenning av utdanningsvirksomheter. Registrering av utdanningsvirksomheter. RHF/HF

26 Roller og ansvar Tilstrekkelig antall stillinger for leger i spesialisering (også foreslått tilrettelegging for sykehustjeneste for allmennleger). Helhetlige utdanningsløp. Læringsaktiviteter (regionale utdanningssentre). Legeforeningen Gi faglige råd til Helsedirektoratet. Læringsaktiviteter del 3 allmenn., samfunns- og arbeidsmedisin (ASA-spesialitetene)

27 Roller og ansvar Fylkesmannen Læringsaktiviteter: Kurs i offentlig helsearbeid. Kurs i akuttmedisin. Gruppeveiledning. Opplæring av veiledere for LIS1. Rolle i å opprette, godkjenne og kvalitetssikre stillinger for del 1 (Spesialistforskriften 11).

28 Roller og ansvar - Fylkesmannen Det er utarbeidet maler for Fylkesmannens aktiviteter med fordeling av læringsmål. Det legges vekt på kontakt mellom gruppeveileder og veileder i oppfølging av LIS. Fylkesmannen har i noen fylker påtatt seg rollen som koordinator mellom sykehus og kommune. 26Tema for presentasjonen

29 Overgangsregler for turnus Det er innført overgangsregler for leger som: Har gjennomført og fått godkjent turnus godkjent turnus likestilles med oppnådde læringsmål for del 1. Per 1. mars 2017 ikke er ansatt i turnusstilling men som har gjennomført deler av turnus disse kan ansettes i reststillinger for del 1.

30 Per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i turnusstilling disse kan frem til 1. mars 2019 fullføre turnus i henhold til turnusregelverket. Overgangsregler for turnus Dette betyr at man i en overgangsperiode vil måtte forholde seg til turnusregelverket og ny spesialistforskrift. Overgangsperioden vil for de aller fleste være frem til 1. mars 2019.

31 For leger i lovfestet permisjon er det imidlertid ikke satt en sluttdato Tema for presentasjonen Overgangsregler - LIS og spesialister Har norsk spesialistgodkjenning - denne beholdes. Er ansatt i en utdanningsstilling 1. mars 2019 disse får rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av tidligere spesialistutdanning.

32 Har mindre enn 3 år igjen av spesialistutdanningen per 1. mars 2019 disse kan søke om godkjenning i henhold til gjeldende regelverk. Har autorisasjon fra EØS-land - disse unntas fra kravet til oppnådde læringsmål i del 1 dersom vedkommende arbeider som lege i spesialisering per 1. mars Revidert spesialistforskrift på høring Lenke: regulering-av-spesialistutdanning-i-

33 allmennmedisinsamfunnsmedisin-og-arbeidsmedisinispesialistforskriften/id / Høringsfrist: 22. juni Forslag til bestemmelser for ASA-spesialitetene Krav til individuell veiledning (1 time hver 14 dag for allmennleger) og gruppeveiledning (2 år i allmennmedisin og arbeidsmedisin; 3 år i samfunnsmedisin). Allmennmedisin: Krav til minstetid i åpen uselektert allmennpraksis på 2 år.

34 Mist 50% stilling i åpen uselektert allmennpraksis. Ikke krav til sykehusår i allmennmedisin, men fremgår av læringsmål innen selekterte populasjoner. RHF legge til rette for sykehustjeneste for allmennleger. Overgangsregler for de som har påbegynt spesialistutdanning innen ASA-spesialitetene før 1. mars Tema for presentasjonen Forslag til bestemmelser for ASA-spesialitetene Registrering av utdanningsvirksomheter (kommune, offentlig eller privat virksomhet).

35 Kommunen som utdanningsvirksomhet. Må kunne tilby hovedparten av læringsmålene, avtale med andre utdanningsvirksomheter dersom ikke alle læringsmålene kan oppnås ved utdanningsvirksomheten. Søknad om registrering av utdanningsvirksomhet for utdanning innen den eller de spesialitetene som virksomheten skal utdanne leger i. Tar utgangspunkt i utdanningsplan Tema for presentasjonen

36 Kommunens ansvar tydeliggjøres ( 5) Ansvar for å legge til rette for utdanning av spesialister i allmennmedisin. Blant annet bidra til: Gjennomføring av spesialistutdanning i åpen uselektert allmennpraksis og andre kommunale stillinger der det ytes helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven. Helhetlige utdanningsløp på tvers av læringsarenaer, andre aktører og kommuner. Samarbeid med andre kommuner om samordnet og harmonisert utdanning.

37 Forslag nye overgangsregler ASA For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler: a) Legene har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen og søker om spesialistgodkjenning etter ordningen de startet spesialistutdanningen i. b) Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 1. mars For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.

38 c) Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter 31

39

40 Tema for presentasjonen Læringsmål og læringsaktiviteter - Kliniske læringsmål og felles kompetansemål

41 Læringsmål I forskriftens 2 defineres læringsmål som "hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre." Dette betyr at læringsmålene skal definere hva du kan, ikke hva du har gjort eller hvor du har vært Tema for presentasjonen

42 Læringsforløpet Læringsmål Lærings - aktiviteter Vurdering Godkjenning Tema for presentasjonen

43 Læringsmål og læringsaktiviteter LM1 Veiledning E - læring Supervisjon Simulering LM2 Klinisk praksis LM3 Kurs

44 Læringsmål i kommunehelsetjensten Kliniske læringsmål og felles kompetansemål i del I (spesialistforskriftens vedlegg II): /KAPITTEL_9#KAPITTEL_9 Mer informasjon og utdypende dokumenter:

45 Kliniske læringsmål del 1 I alt 46 læringsmål 30 i knyttet til åpen uselektert allmennpraksis 8 knyttet til legevakt 3 knyttet til helsestasjon 5 knyttet til sykehjem 1 knyttet til samfunnsmedisin

46 Den kliniske beslutningsprosessen Kunne foreta anamneseopptak og klinisk undersøkelse. Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser. Kunne vurdere tentative diagnoser på bakgrunn av anamnese, objektiv undersøkelse og eventuelle supplerende undersøkelser. Kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og starte primær behandling. Kunne gi en klar og adekvat fremstilling av dette til journal. Kunne overvåke og evaluere effekten av behandlingen.

47 2Tema for presentasjonen Eksempler på anbefalte læringsaktiviteter del 1 i kommunen Veiledning Introduksjonskurs Opplæring ved legevakt Kurs i akuttmedisin Kurs i offentlig helsearbeid

48 Gjennomføring av tverrfaglig medikamentgjennomgang Deltagelse i tverrfaglig kartlegging av pasient med problemer i ADL eller kognitivt svikt Eksempler på prosedyrer i allmennmedisin Kunne utføre sårbehandling med sutur. Kunne gi førstehjelp ved fremmedlegeme i luftveier. Kunne utføre Heimlichs manøver Kunne undersøke og håndtere tendinitter og andre smertetilstander i nakke, skuldre, albuer, knær og

49 ankler. Kunne starte antiinflammatorisk behandling og utføre injeksjonsbehandling ved vanlige tendinitter og bursitter. Kunne bistå den gravide ved uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus Tema for presentasjonen Kliniske læringsmål på høring

50 Mindre innholdsmessige justeringer Læringsmålsformuleringene er harmonisert opp mot læringsmålene i del 2 og del 3 slik at begrepsbruk, beskrivelse av kompetansenivå og formulering av læringsmål blir lik for alle deler av spesialistutdanningen. Enkelte viktige kliniske kompetanser er tatt inn som nye læringsmål eller som deler av eksisterende læringsmål. Frist 25. juni.

51 Innføring av felles kompetansemål (FKM) Felles kompetansemål er kompetanser som er nødvendige for å fungere optimalt i legerollen som behandler og medspiller i fellesskapet Opplæring og vurdering skal skje gjennom hele spesialistløpet og begynner i del 1.

52 Lover Systemforståelse Ledelse Organisasjonsutvikling Rammer og etikk Etikk Forskningsforståelse Kunnskapshåndtering Kvalitet og pasientsikkerhet Kunnskap og forbedring Pasient - behandling Kommunikasjon Pedagogikk Pedagogikk og kommunikasjon Felles kompetansemoduler Pasient og pårørende opplæring Pasient - og brukermedvirkning

53 Fordeling av læringsmål mellom sykehus og kommune For de kliniske læringsmål er det en tydelig kategorisering av hvilke læringsmål som tilhører spesialisthelsetjenesten og hvilke som tilhører kommunehelsetjenesten. For de felles kompetansemålene er dette ikke like tydelig definert, men Helsedirektoratet har foreslått en fordeling av læringsmål mellom sykehus og kommune.

54 Noen fylkesmenn har påtatt seg en koordinerende rolle mellom helseforetak og kommuner. 8Tema for presentasjonen Felles kompetansemål i kommunene I alt 26 læringsmål Mange av læringsmålene ivaretas helt eller delvis gjennom Fylkesmannens opplæring og gruppeveiledning.

55 7 av læringsmålene omhandler opplæring innen samfunnsmedisin og andre allmennmedisinske arbeidsområder og er foreslått lagt til introduksjonskurs/introduksjonsdag Tema for presentasjonen Læringsmål introduksjonskurs/dag Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse Introduksjonskurs i kommunen LM-63 Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres.

56 LM-64 Kjenne til legevakttjenestens lokale organisering, funksjoner og rutiner i akuttmedisinske situasjoner. LM-65 Ha kunnskap om at prevalens av sykdom er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og kunne erkjenne at dette er viktig med tanke på utredning og behandling i en åpen og uselektert pasientpopulasjon LM-66 Kjenne til lokal organisering av svangerskapsomsorg og nasjonalt program for svangerskapsomsorg. LM-67 Kjenne til helsestasjonens og skolehelsetjenestens oppgaver og organisering. LM-68 Ha kunnskap om lokal organisering av forebyggende helsearbeid blant barn og unge, vaksinasjonsprogram og helseundersøkelser for barn. LM-69 Kjenne til sykehjemmets plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegenes rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling.

57 Eksempel: Pedagogikk og kommunikasjon Pasient- og pårørendeopplæring LM 52: Ha innsikt i hva pasientopplæring betyr for behandlingskvalitet, kunne identifisere læringsbehov og bidra til utvikling av pasientkompetanse. (Del 1 sykehus) LM 53: Kunne identifisere og konkretisere individuelle behov for opplæring og legge til rette for læring og mestring. (Del 1 kommune) LM 54: Ha kunnskap om metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper (Del 1 sykehus)

58 LM 55: Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringen (Del 2-3)

59 Eksempel: Forebygging Gruppeveiledning og/eller kurs i offentlig helsearbeid LM 05 Kjenne til prinsipper ved ulike typer forebyggende arbeid på individ- og gruppenivå. LM 06 Være kjent med begrepene overdiagnostikk/overbehandling og kunne reflektere over konsekvenser for pasient og samfunn. Gruppeveiledning LM 07 Kunne avdekke forhold i pasientens aktuelle livs- og sykdomssituasjon og andre helsemessige forhold, som kan ha betydning for prognose og behandlingsmuligheter. LM 08 Kunne drøfte og informere om forebygging av vesentlige livsstilssykdommer med pasient og pårørende. Tema for presentasjonen

60 LM 09 Ha ferdigheter i bruk av kunnskapsbaserte metoder for endring av levevaner. Elektronisk dokumentasjon 51 I helseforetakene benyttes det elektroniske systemet Dossier til vurdering og godkjenning av læringsmål, registrering av veiledning mm. Helsedirektoratet arbeider med å få til en løsning for kommunehelsetjensten der LIS1 gir leder, veileder og supervisør tilgang til det elektroniske systemet.

61 Det jobbes videre med å få til en løsning for del 3 i allmennmedisin Tema for presentasjonen

62

63 Mer informasjon Helsedirektoratet: n ning-for-leger RHF-prosjektets blogg: