Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016

Transkript

1 Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016 Deres ref.16/4283 Vår ref 16/3254 Høringssvar fra UNN; spesialistforskrift Om oss; Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) vil være vertskap for Regionalt utdanningssenter og vil være den viktigste leverandør av læringsaktiviteter i Del 2 og Del 3 i de fleste spesialitetene i ny utdanning. UNN har nå hatt en bred høringsprosess på forslag til ny spesialistforskrift. Vi har samtidig behandlet høringen fra Helsedirektoratet på læringsmål. Med dette har vi fått dannet oss et godt bilde av den foreslått første del av utdanningen, og rammene for hele spesialistutdanningen. Forskriftsfesting av læringsmål? Som universitetssykehus, har vi om lag 200 klinikere som også har akademisk stilling ved UiT, knyttet til grunnutdanning i medisin. Disse har deltatt i en systematisk revidering av læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer i ny grunnutdanning i medisin. Blant disse har det tatt tid å etablere en felles forståelse av rammeverket (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) og sammenhengen mellom læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Vi må påregne at det også i HF ene vil ta tid før ledere, veiledere og øvrige overleger går over til å tenkte godkjente læringsmål for LIS kandidatene. Når vi nå har jobbet med de foreslåtte læringsmål for spesialistutdanningens del 1, og felles kompetansemoduler for hele utdanningen, ser vi at disse er av svært varierende kvalitet. De er utformet av mange ulike grupper som trolig ikke har hatt en felles modell eller rammeverk å legge til grunn for arbeidet før de startet. Vi tror det vil kreve mange omganger med redigeringer før man har et godt sett læringsmål per spesialitet. For å komme dit, er det etter vårt syn, nødvendig å beskrive et rammeverk eller en modell for den norske spesialistutdanningen. Vi anbefaler derfor at læringsmålene ikke forskriftsfestes før man er trygg på at læringsmålene er de riktige. At man venter til hele utdanningen har vært gjennomført hvert fall én gang. Kravene til utdanningsvirksomheter? UNN er positivt til at det er hele virksomheten og ikke enkelt klinikker/avdelinger som utgjør den godkjente enheten for en gitt spesialistutdanning. Vi ser at dette kan føre til sterkere samarbeid om LIS utdanning i foretaket, som igjen kan føre til større grad av tverrfaglig samarbeidslæring. Samarbeid mellom klinikker/avdelinger blir også helt nødvendig, ved innføring av felles plattform for grupper av fag.

2 Vi oppfatter at utdanningsvirksomheten står friere til selv å definere sin organisering av utdanningen og til å beskrive dette i sitt kvalitetssikringssystem. Dette er noe vi ser frem til å gjøre, i UNN har vi f.eks. hatt en velfungerende turnuskomité som vi ønsker å videreføre. Med større frihet til å organisere utdanningen, følger andre krav til tilsynsordningen. UNN bidrar gjerne til utforming av ny tilsynsordningen, da vi ønsker at man i størst mulig grad benytter eksisterende innrapporterte data der det er mulig. Det har samtidig kommet bekymringer om hvorvidt utdanningene ender opp med å være regionale eller nasjonale? Man ser at læringsmålene skal være felles/nasjonale/forskriftsfestet, men læringsaktivitetene skal ikke være det. Og man ser at mye av arbeidet med fagutvikling og kvalitetssikring, som tidligere har gått i regi av Legeforeningens spesialistkomiteer, skal nå gå i regi av Regionale utdanningssentra eller HF ene selv. Den eneste beskrevne felles nasjonale kvalitetssikringen, ligger i Helsedirektoratets godkjenning av utdanningsvirksomheter etter råd fra Legeforeningens spesialistkomiteer. Vi foreslår at det stilles krav om at HF ene må samarbeidet om en felles rådsstruktur med forgreninger ned i den enkelte utdanningsvirksomhet. «Nasjonalt fagråd for x» og Nasjonalt fagråd for y». De nasjonale fagrådene foreslås lagt administrativt til de 4 Regionale utdanningssentrene som skal etableres. Hovedoppgaven til nasjonale fagråd er å foreslå felles læringsaktiviteter (særlig der det er lite volum på landsbasis) for oppnåelse av læringsmål. Videre å godkjenne læringsaktiviteter som går i regi av utdanningssentrene (teoretiske kurs, e-læring, simuleringsaktiviteter osv). Se også kommentarer/innspill til konkrete paragrafer under. Vurdering av oppnådde læringsmål og muligheter for ny vurdering? Helt overordnet er det en ønsket endring at man går over fra å telle kandidatenes gjennomførte prosedyrer til å vurdere kvaliteten på gjennomføringen. I tråd med innspillet til læringsmål over, mener vi at det å gjøre dokumenterbare vurderinger, er noe som fagmiljøet/klinikerne vil trenge tid før de kan praktisere dette likt. Utvikling av vurderingsordninger må gjøres parallelt med utvikling av læringsmål og læringsaktiviteter og helst av de samme fagpersonene. Det vil også kreve kapasitet å gjøre vurderinger på alle de nivå som nå beskrives a) vurdere oppnådde læringsmål hos LIS i egen avdeling. B) vurdere gammel utdanning opp imot ny utdanning (konvertering) og c) vurderer del-utdanning som kandidater har tatt i utlandet opp imot utdanningen her (konvertering). Se også kommentarer/innspill til konkrete paragrafer under. Overgangsregler? UNN støtter de foreslåtte overgangsordninger for kandidater som havner mellom gammel og ny utdanning. Vi kommer til å vil motivere våre LIS til å gå over til ny ordning med mindre de vil være ferdige med sitt løp innen Angående overgangsordningen for kandidater med deler av utdanningen fra andre land; Som nevnt i avsnittet om vurdering; vi ser at dette vil utgjøre en del arbeid for lederne som ansetter en LIS med

3 deler av utdanningen fra utlandet. I arbeidet med tilsetting av LIS i faste stillinger der deler av utdanningen skal tas i annet sykehus, vil det kreve tett samarbeid mellom leder hos hovedarbeidsgiver (som tilsetter fast) og leder i samarbeidsforetaket. Sistnevnte må gjøre den omfattende jobben med å vurdere kompetansen hos kandidaten som kommer fra annet utdanningssystem, for å fastsette hvor i det norske utdanningsløpet kandidaten skal starter. Kapittel 1 Innledende bestemmelser Til 1 Virkeområdet Vi ønsker at forskriftene skal angi den eksakte listen over spesialiteter som omfattes av denne forskriften, eller at listen skal være et vedlegg til forskriften. Vi anbefaler at det settes inn en liste med definisjoner slik at det er klart hva man mener med - Læringsmål, vurdering, læringsaktiviteter, veiledning og supervisjon. Vi tror at en definisjonsliste vil bidra til mer entydig forståelse av ny organisering av spesialistutdanningen. Til 2 Spesialistutdanning for leger Her mangler angivelse av utdanningens første del, LIS 1. Det bør altså komme inn som 2.setning. Kapittel 2 Roller og ansvar Til 3 Helsedirektoratet Beskrivelsen «følge med på» er for vag i forhold til helhet og kvalitet. Første setning bør lyde; «Direktoratet har en tilsynsrolle for helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen». 4 RHF ene Ingen merknader 5 Legeforeningen Ingen merknader. Kapittel 3 Stillinger for leger i spesialisering 6 Ansettelse i stilling for leger i spesialisering ingen merknader Til 7 Generelle vilkår for tiltredelse krav om «tilstrekkelig språkkunnskaper. Vi ønsker at det stilles krav om at kandidater intervjues før tilsetting, da dette er eneste mulighet til å sjekke om folk har tilstrekkelige språkkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse. 8 Tilleggsvilkår for tiltredelse i LIS 1 ingen merknader 9 Opprettelse og fordeling av stillinger i LIS 1 ingen merknader 10 Utlysning av stillinger i LIS 1 ingen merknader 11 Kobling av stillinger i LIS 1 ingen merknader 12 Ny stilling i LIS 1 på grunn av fravær ingen merknader

4 Til 13 Ny stilling i LIS 1 i særlige tilfeller Vi har ingen merknader til videreføring av denne ordningen. Vi ser at det er denne ordningen som kan benyttes dersom en LIS i Del 1 ikke oppnår læringsmålene innen 12 mnd, men trenger noe mere tid. Kandidaten trenger da ikke konkurrere seg inn i en stilling. 14 Tilskudd til kommunene ingen merknader Til 15 Ansvar for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i LIS 1. Her ser vi behov for at det gjøres en tilføyelse i punkt f) at kommunen må utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste og utstede dokumentasjon på oppnådde læringsmål. Dette for at kandidaten skal kunne ta dokumentasjonen med seg til neste utdanningsvirksomhet. Til 16 Tilleggsvilkår for tiltredelse i LIS 2 og LIS 3 Her vil man, når man står i tilsettingsprosessen for LIS 2, ikke har tilgjengelig dokumentasjon på fullført LIS 1 (oppnådde læringsmål og fullført tjenestetid), rett å slett fordi kandidatene ikke er ferdig med Del 1 når de søker. For at denne dokumentasjonen skal være klar når kandidaten tiltrer i LIS 2 stillingen, må arbeidsgiver (i de fleste tilfeller kommunen) være svært rask og effektiv med utstedelse av dokumentasjon. Dokumentasjon av oppnådde læringsmål og bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste må loggføres i IKT system umiddelbart når slikt system er på plass. I mellom tiden må dokumentasjon utstedes! 17 Spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin ingen merknader Kapittel 4 Utdanningsvirksomheter for leger Til 18 Godkjenning av utdanningsvirksomheter Vi er positive til at godkjenning som utdanningsinstitusjon, gjøres på HF nivå og ikke på avdelingsnivå. At det er HF s samlede ressurser til utdanning, som skal avgjøre om man kan utdanne kandidater til innen en gitt spesialitet. Stilles det krav om godkjenning for å drive utdanning av LIS Del 1? Forskriften er utydelig på dette punktet, men vi foreslår at alle virksomheter som skal ha kandidater i utdanning, omså det kun er LIS 1, må ha godkjenning. Dette vil stemme overens med kravet om at alle LIS 1 skal ha veileder ansatt ved godkjent utdanningsvirksomhet ( 20). Dersom dette innføres, må overgangsordningen beskrives nærmere i 32. Til 19 Utdanningsvirksomhetens ansvar for utdanningen For UNN sin del ser vi med denne endringen, behov for å definere et samlet kvalitetssikringssystem for LIS utdanning og en tilhørende Håndbok slik at alle involverte parter enkelt kan finne frem i ny utdanning.

5 Til punkt a) Den systematiske dokumenteringen av at man tilfredsstiller kravene som utdanningsvirksomhet innen x antall spesialiteter, må forenkles og standardiseres. Rapporteringen må i stor grad kunne baseres på eksisterende indikatorer som allerede måles i HF ene. a. Pasientgrunnlag (fra. b. Kliniske aktivitet (fra DRG) c. Forskningsaktivitet (fra tildeling av forskningsmidler) d. Akademisk kompetanse (antall i bistillinger m univ og med phd) e. Klinisk kompetanse (fra personalsystemet) Til punkt b) Formuleringen «dokumentere at.og forskningsaktivitet er tilstrekkelig i forhold til læringsmål og antall leger i spesialisering» kan bli bedre. Vi kan ikke se at volumet av forskningsaktivitet har noen direkte effekt på mulighetene til å oppnå læringsmål. Punktet beskriver hvordan helseforetaket må dokumentere hvordan man organiserer sin utdanningsvirksomhet. Det åpnes for større fleksibilitet enn tidligere mht interne råd og utvalg. Vi ser dette som en fordel, ikke fordi vi ønsker å avvikle våre utdanningsutvalg eller vår turnuskomité, men fordi nye utdanningsløp kan kreve tettere samarbeid eller nye konstellasjoner som vi per i dag ikke har oversikt over. Til punkt c) Til underpunkt vii) plan per utdanning skal vise hvordan klinisk og akademisk kompetanse benyttes til å oppnå læringsmål innen forskning hvorfor denne ensidige spesifiseringen av forskning, når det er ett av 10 områder innen FKM? Til 20 Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege Paragrafen er utydelig på hvorvidt om utdanningsvirksomheten skal utarbeide individuelle utdanningsplaner for LIS Del 1. Vi foreslår at det formuleres krav om at utdanningsvirksomheten skal ha en plan for Del 1, men at denne ikke trenger å være individuell (det er ikke individuelle planer for turnus ved UNN i dag). Siste avsnitt beskriver at den som oppnevnes som individuell veileder skal, være ansatt i godkjent utdanningsvirksomhet. Dette gir kun mening dersom virksomhetene også må ha godkjenning for Del 1 (man får individuell veileder allerede i Del 1). UNN foreslår at man lager et godkjenningssystem hvor - Alle som gir Del 1 må søker og få godkjenning for det - Mange vil i tillegg søke og få godkjenning for Del 2 - En del vil ytterligere søke og få godkjenning for Del 3

6 Til 21 Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål Vurdering generelt: I ny spesialistutdanning legges det stor vekt på vurdering av kandidatenes kompetanse, der man tidligere også hadde telling av tjenestetid, gjennomførte prosedyrer, antall kurstimer etc. Dette blir i større grad enn tidligere et lederansvar, og vi ser at det i en overgangsperiode bli et betydelig merarbeid for ledere fordi de ved overgang til ny ordning skal mange LIS konverteres fra gammel til ny utdanning. Ellers skal de på fast basis - Vurdere og evt konvertere merittene for kandidater som kommer fra utlandet til Norge for å fullføre utdanningen. - Vurdere oppnåelsen av læringsmål for sine ansatte LIS. Helseforetakene er i liten grad erfaren i å forholde seg til læringsmål. I arbeidet som nå pågår med utforming av læringsmål, spriker størrelse og kvalitet veldig. Detaljeringsgraden av vurderinger som skal gjøres, vil være avgjørende for hvor stor arbeidsmengden blir for lederne. Vi anbefaler helsedirektoratet å sette av ressurser til avklaringer rundt dette, før læringsmålene for Del 2 og Del 3 fullføres og sendes ut på høring. «Kontemulighet»: Forslag til forskrift sier «Dersom en lege i spesialisering ikke får vurdering og dokumentasjon på at et læringsmål et oppnådd, kan legen kreve at Helsedirektoratet sørger for en ny vurdering fra en annen virksomhet.» Vi mener at det ikke er mulig å gjøre en vurdering av en kandidat, uten at man har hatt kandidaten i tjeneste, eller har direkte kontakt med personer som har hatt kandidaten i tjeneste. En sak der en LIS2 eller LIS 3 ikke får godkjent ett eller flere større hoved læringsmål, vil kunne bli komplisert ved at det utvikler seg til en kombinasjon av utdanningsoppfølging (i tråd med spesialitetsforskriften) og personaloppfølging (i tråd med tilhørende lover/forskrifter). Det viktigste er å forebygge at man kommer i slike situasjoner og det gjøres ved å følge opp svake kandidater tidlig i utdanningsløpet. Regelmessige veiledningsmøter vil bidra. Utvidet vurdering: Vi mener at det er tett sammenheng med de læringsaktivitetene en kandidat gjennomfører, kontakt med supervisor og veileder, og leders endelige vurdering. Man kan ikke gjøre ny eller utvidet vurdering uten å legge til grunn de læringsaktiviteter som kandidaten har vært igjennom, og veileder/supervisors førstehånds vurdering av kandidatens prestasjoner. Dersom kandidaten ikke er enig i den vurdering som leder gjør, bør han/hun kunne be om en utvidet vurdering. Med utvidet vurdering mener vi at det settes sammen en vurderingsgruppe av leder, veileder, supplert med overlege fra et annet RHF. Formålet med å bringe inn en overlege fra et annet RHF, er å dempe usikkerhet om at evt personkonflikter overskygger den faglige vurderingen.

7 Prosess kan være - Kandidaten, i samarbeid med hovedarbeidsgiver sender forespørsel til H-dir om utvidet vurdering. Aktuell RegUt får kopi. - H-dir utpeker et HF som skal bidra med overlege til den utvidede vurderingen - RegUt setter opp vurderingsmøte på det HF der kandidaten er i tjeneste (ikke nødvendigvis der kandidaten er fast ansatt). Kandidater som stopper opp hvem ivaretar dem? Kandidater i Del 2 og Del 3 vil være fast ansatte i et HF. Mange vil komme til å ta deler av Del 2 og Del 3 ved en utdanningsvirksomhet der de ikke har sin faste stilling. Man kan risikere at en svak kandidater ikke kommer videre fra Del 2 (utvidet vurdering førte ikke frem), og derved ikke kan bli ferdig spesialist, men at vedkommende forblir i sin faste stilling. Vi ønsker at det av forskriften skal komme tydelig frem at kandidater som ikke kommer videre i utdanningen, skal ivaretas av det HF der de har fast stilling. Innføring av faste LIS-stillinger og tilhørende maler og veileder fra Spekter (endring innført 1.juli 2015) har ennå ikke vært praktisert fult ut. Det ser ut til at maler og veileder ikke dekkende for all nødvendig personalforvaltning under ny LIS utdanning ingen merknader Kapittel 5 Spesialistgodkjenning av leger 23 ingen merknader 24 ingen merknader Til 25 Beregning av samlet utdanningstid I UNN ønsker man om mulig, at det settes differensiert minstetid avhengig av spesialitet. For enkelte spesialiteter kan 6,5 år bli like langt, om ikke lengre enn det som normalt brukes av tid i dag. Vi ber om at det sees nærmere på den Danske modellen, der man i dag praktiserer differensiert minstetid. 26 ingen merknader TIL 27 Konvertering av spesialistutdanning fra andre land Avsnitt 2 og 3 beskriver i grove trekke prosessen for vurdering av kandidater med spesialistgodkjenning fra land utenfor EØS eller Sveits. Vi er kjent med at arbeid med jevngodhetsvurdering av utdanninger er en svært krevende jobb. Vi er derfor opptatt av at denne jobben skal gjøres i Helsedirektoratet og at vurderingen må (ikke «om mulig») konkludere med en spesifisert oversikt over hva kandidaten eventuelt mangler. Vi er redd for at dersom eventuelle mangler ikke spesifisere, vil kandidaten søke seg til alle større utdanningsvirksomheter og der bli en kasteball mellom miljøer. Miljøene vil være tilbakeholden med å starte på den store jobben med vurdering/konvertering av utdanning fra utlandet. En jobb som da Helsedirektoratet allerede har vært igjennom.

8 Kapittel 6 Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger ingen merknader Kapittel 7 Klager, overgangsregler og ikrafttredelse ingen merknader Annet: Videreutdanning og/eller etterutdanning? Forskriftene inneholder ikke noe om det som til nå har vært valgfrihet i utdanningen. Den sier heller ikke noe om legers etterutdanning. Vi ønsker at når arbeidet med videreutdanning er på plass, at man ser på hvilken status og rammer det bør være for etterutdanning. Vi går ut ifra at Legeforeningen vil fortsette å bidra til informasjon om-, og kurs innen etterutdanning. mvh Einar Bugge Senterleder Kvalitets og utviklingssenteret Elin Skog Regional koordinator LIS