KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN
|
|
- Frida Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN Gjelder fra Vedtatt av Styret i Norsam
2 2 Innledning Spesialistreglene i samfunnsmedisin er revidert og endret, og nye regler ble innført gjeldende fra 1. juli I årene fra har det vært en betydelig økning i aktivitet i spesialistutdanningen med stor søkning til veiledningsgrupper og høy deltakelse på obligatoriske utdanningskurs. Norsk samfunnsmedisinsk forening har fra 2010 hatt ansvar for å koordinere og gjennomføre kursprogrammet i spesialistutdanningen. Det er etablert faglige nettverk og kurskomiteer med forankring i fagmiljøer over hele landet. På Norsams årsmøte i 2011 ble det opprettet funksjon for kurskoordinator, og årsmøtet i 2012 opprettet et kursutvalg som et underutvalg av Norsams styre, med ansvar for å koordinere arbeidet med kursutdanningen. Denne kursplanen er utarbeidet av kursutvalget i desember 2012-januar Kursplanen bygger på og erstatter Kursprogrammet for spesialiteten samfunnsmedisin fra Kursplanens innhold og oppbygging forholder seg til andre styringsdokumenter for spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Det vises til spesialitetsreglene, målbeskrivelse, veiledet utdanningsprogram og veiledningshåndbok. Kursplanen er vedtatt av styret i Norsam den Kurskrav Kursutdanningen består av 330 timer innen følgende obligatoriske kurs: A. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin (25 timer) B. Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, planarbeid (30 timer) C. Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid (30 timer) D. Kvalitetsarbeid og tilsyn (30 timer) E. Helserett og saksbehandling (45 timer) F. Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere (45 timer) G. Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling (45 timer) H. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering (50 timer) I. Internasjonalt arbeid (30 timer) I tillegg er det krav om gjennomført obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid. Kurskravene i spesialistutdanningen i samfunnsmedisin er revidert med virkning fra Endringen medfører mindre justeringer av kursprogrammet som har vært gjennomført i perioden Endringene er gjennomført for å harmonisere regelverket og gi mindre mulighet for uklarheter i tolkning av regelverket. Endringene består av overgang til alfabetisk nummerering av kursene, endret nummereringsrekkefølge, samt reduksjon av det totale timekravet fra 360 til 330 timer ved at enkelte kurs har fått redusert timeantall. Endringen av kursprogrammet er foreslått av Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin og Norsam i samarbeid med Utdanningsavdelingen i Legeforeningen. Helsedirektoratet vedtok endringene i november 2012.
3 3 Gjennomføring Introduksjonskurset (kurs A) planlegges arrangert årlig, mens de øvrige utdanningskursene skal arrangeres annet hvert år. Utdanningskandidatene kan gjennomføre kursene i tilfeldig rekkefølge. Nummereringen indikerer likevel hvilke kurs det kan være hensiktsmessig å gjennomføre tidlig i utdanningsløpet ved at kursene som kommer tidligst i alfabetet ofte vil egne seg best for utdanningskandidater i starten av utdanningsløpet. Rulleringsplanen for kursutdanningen legger opp til at det arrangeres to utdanningskurs hvert semester (vår og høst). I løpet av en to års periode arrangeres samtlige kurs (kurs B-kurs I) en gang (kurs A hvert år). En utdanningskandidat som planlegger et spesialiseringsløp over 4 år vil dermed gjennomsnittlig delta på et utdanningskurs hvert semester. Undervisning kan med fordel gis på ulike måter. Dels i form av kurssamlinger med forelesninger, men også gruppearbeid eller oppgaveløsning individuelt. Gjennomgang av relevant faglitteratur og innlevering av skriftlige oppgaver vil også være aktuelt for kursene med stort timekrav. I utgangspunktet bør det tilstrebes størst mulig grad av egenaktivitet. Av praktiske og økonomiske hensyn bør kursene som hovedregel gjennomføres som en kurssamling, maksimalt over 5 dager. For å ivareta timekravet kan forelesninger og annen organisert kursvirksomhet suppleres med litteraturgjennomgang og skriftlige oppgaver. Kursene med timekrav på 30 timer skal maksimalt gå over 4 kursdager. Videre bør det som hovedregel velges kurssteder med sentral beliggenhet slik at reisetid og -kostnader for kursdeltakere og utdanningsfond begrenses. Kursoversikt og innhold Nedenfor gis en oversikt over utdanningskursene, med læringsmål, stikkordsmessig innholdsoversikt, historikk og fremtidige planer. A. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin (25 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få en innføring i samfunnsmedisin som fagområde, og en oversikt over helsetjenestenes organisering med vekt på aktuelle samfunnsmedisinske funksjoner på ulike forvaltningsnivåer. Definisjon og målbeskrivelse av samfunnsmedisin som medisinsk spesialitet. Kurset skal også være egnet for andre (leger) som ønsker innsikt i fagområdet. Innhold Definisjon av faget, målbeskrivelse og andre styringsdokumenter Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Politisk og administrativ organisering i kommunene Politisk og administrativ organisering av statlig helseforvaltning Oversikt over helselovgivningen Introduksjon til fagområder: smittevern, miljørettet helsevern, beredskap
4 4 Tidligere kursnavn Samfmed 1 (25 timer) Rulleringsplan: Arrangeres årlig, fortrinnsvis som en del av de primærmedisinske fagkongressene på høsten, Nidaroskongressen og Primærmedisinsk uke. Se også oppdatert rulleringsplan på Norsams nettsider. B. Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, planarbeid (30 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få oversikt over forebyggende og grupperettete fagområder i samfunnsmedisin. Kurset skal gi innføring i lovverk og saksbehandling innenfor fagområdene, og gi deltakerne støtte til praktisk håndtering av slike problemstillinger i egen arbeidssituasjon. Metoder for informasjonsinnhenting Miljørettet helsevern, kommunalt, fylkeskommunalt og statlig Fremgangsmåter i miljørettet helsevernsaker i spennet mellom jus og diplomati Relevant lovverk og praktisk smittevernarbeid, lokalt og nasjonalt, inkludert, meldesystemer og smitteoppsporing Helsemessig og sosial beredskap - kommunalt, fylkeskommunalt og statlig (internasjonalt) Helse i planlegging og konsekvensutredninger/ros-analyser Tidligere kursnavn Samfmed 7 (30 timer) C. Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid (30 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få innføring i prinsipper for forebyggende helsearbeid på individ- gruppe og befolkningsnivå. Kunnskapsgrunnlag og strategier for folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid Ulike forebyggingsbegrep Strategier mot bestemte målgrupper Screening og screeningprogrammer Risikofaktorer og risikobegrep Tiltaksnivå for individer, grupper, kategorier og samfunnsnivå Sosial ulikhet i helse Tidligere kursnavn Samfmed 8 (30 timer) Tidligere arrangert i 2011
5 5 D. Kvalitetsarbeid og tilsyn (30 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få innføring i systematisk kvalitetsarbeid og tilsyn på ulike nivå i helsetjenesten. Videre skal kurset beskrive lovverk, ansvarsområder samt tilsynsmetodikk for tilsynsmyndighetene. Føringer og strategier for kvalitetsforbedringsarbeid Internkontroll, avviksregistrering og meldeplikt Bruk av indikatorer for måling/registrering av kvalitet Organiseringen av tilsynsmyndigheten i Norge Lovgrunnlaget for statlig tilsyn og kommunalt tilsyn. Forskjellige tilsynsmetoder Tidligere kursnavn Samfmed 6 (30 timer) E. Helserett og saksbehandling (45 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få innføring i offentlig saksbehandling med relevans for egen arbeidssituasjon. Videre skal kurset gi oversikt over helselovgivningen med vekt på samfunnsmedisinske problemstillinger som pasientrettigheter og helsepersonelloven. Juridisk metode og rettsregler Offentlig saksbehandling, forvaltningsloven og offentlighetsloven Enkeltvedtak og klageadgang Oppbygging av og anvendelse av sentralt lovverk i helselovgivning: Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Helse og omsorgsloven, Pasient- og brukerrettighetsloven Verge og vergemålslov Varsling og meldeplikt Lovregulering av tvang og tiltak mot pasientens samtykke Tidligere kursnavn Samfmed 3 (50 timer) - merk endret timeantall F. Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere (45 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få innføring i ledelse som fag og ledelsesteorier. Oversikt over organisering og ledelse av helsetjenesten på samfunnsnivå. Helseøkonomi, finansieringssystemer og økonomisk styring av helsetjenester.
6 6 Helsesektorens organisering/struktur på kommunalt og statlig nivå Politisk og administrativ ledelse av helsetjenesten, statlig og kommunalt Statlige og kommunale velferdsordninger (NAV og sosiale tjenester) Helseøkonomi og prioritering Finansieringssystemer og økonomiske modeller for styring av helsetjenester Budsjettering og regnskapsprinsipper i offentlig forvaltning Ledelse, ledelsesteori og ledelsesmodeller Frivillige organisasjoners (NGO) arbeid og oppgaver innen helse- og velferdstjenestene Tidligere kursnavn Samfmed 2 (50 timer) - merk endret timeantall Tidligere arrangert i 2012 G. Kommunikasjon og formidling - rådgivning og samhandling (45 timer) Læringsmål: Kurset skal gi innføring i medisinsk faglig rådgivning som arbeidsmetode i ulike stillinger og forvaltningsnivåer. Samarbeid og samhandling mellom helsetjenesten og andre samfunnssektorer, og innenfor helsetjenestene. Medietrening. Rådgivning og ulike rådgivningsfunksjoner, rolleforståelse Informasjonsstrategier og kontakt med media Kommunikasjons- og formidlingsteknikker. Kommunikasjon av helserisiko. Metoder og kunnskapsgrunnlaget for holdningskampanjer. Atferdspsykologi. Samhandling, innenfor helsetjenesten og mellom helsetjenesten og andre sektorer Tidligere kursnavn Samfmed 5 (55 timer) - merk endret timeantall Tidligere arrangert i 2011 H. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering (50 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få innsikt i grunnleggende epidemiologi og statistikk. Kjennskap til kunnskapskilder og bruk av disse, studiedesign og tolkning av resultater. Helseregistre Mål på helsetilstand, risikofaktorer og sykdom i befolkningen Helseøkonomiske analysemetoder Effekt, effektivitet og nytte av ulike helsetilbud Metaanalyser og studiedesign. Lesing og vurdering av vitenskapelige publikasjoner Samfunnsvitenskapelige metoder som intervju, spørreskjema og fokusgrupper Tidligere kursnavn Samfmed 4 (60 timer) - merk endret timeantall Tidligere arrangert i 2011
7 7 I. Internasjonalt helsearbeid (30 timer) Læringsmål: Kursdeltakerne skal få innblikk i globalt helsearbeid, organisering av helsetjenester i internasjonalt perspektiv og virksomhet til frivillige organisasjoner Helsetjenestens oppbygging, organisering og funksjon internasjonalt Helselovgivning og helserettigheter på tvers av landegrenser Europeisk og nordisk helsesamarbeid Helseutfordringene internasjonalt og hvordan de håndteres Mellomstatlige organisasjoner som WHO Roller og ansvar for frivillige organisasjoner Tidligere kursnavn Samfmed 9 (30 timer) Tidligere arrangert i 2012
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsam Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram (gruppe) 3. Kurs Rollefordeling og ansvar Spesialitetskomite
DetaljerAvklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger
Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Seminar Gardermoen 18.4.2013 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland www.legeforeningen.no/norsam Hva er samfunnsmedisin? Hvorfor bli spesialist i samfunnsmedisin? Status pr 2011: 575 spesialister i samfunnsmedisin men
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerSamfunnsmedisinske metoder og ferdigheter
Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter Introduksjonskurs - Kurs A Primærmedisinsk uke (PMU) 22.10.2018 Henning Mørland leder av Norsam Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerEr sjømannslegen samfunnsmedisiner eller
Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?
DetaljerSPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN
SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN Saksfremlegg årsmøte Norsam, 25.08.2011 Innhold: - Bakgrunn side 1 - Tjenestekrav 2 - Kursutdanning 3 - Veiledet utdanningsprogram 4 - Oppsummering og overgangsregler
DetaljerSamfunnsmedisinske metoder og ferdigheter
Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter Introduksjonskurs - Kurs A Nidaroskongressen 18.10.2017 Henning Mørland fylkeslege i Vestfold leder av Norsam Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerMålbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin
Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Samfunnsmedisin Versjon 19.5.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1..Innledning 1.1 Definisjon 1.2 Spesialitetens funksjon og virkeområde 1.3 Kvalitetssikring av samfunnsmedisinsk
DetaljerUTDANNINGSPROGRAM FOR SPESIALITETEN SAMFUNNSMEDISIN
Side 1 av 17 UTDANNINGSPROGRAM FOR SPESIALITETEN SAMFUNNSMEDISIN Revidert versjon: 19. mai 2015 Utarbeidet av spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Første utgave: 28/3-2008, revidert 10/12-2011, 23/1-2012
DetaljerMiljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid
Miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Kurs B i samfunnsmedisin 2019 Tid og sted Fra mandag 6. mai klokka 09.00 til onsdag 8. mai klokka 16.30, 2019 Hotel Bristol, Kristian IV's gate
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford Veilederkoordinator samfunnsmedisin (Kommunelege og folkehelserådgiver i Rakkestad kommune) Spesialiteten samfunnsmedisin Utdanningen består av 3 elementer:
DetaljerNy spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene
Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene NORSAMs tanker rundt nye regler for spesialiteten samfunnsmedisin og kommunenes behov for samfunnsmedisinsk kompetanse Vil dette styrke distriktene?
DetaljerFormidling av samfunnsmedisin hvordan og hvorfor?
Formidling av samfunnsmedisin hvordan og hvorfor? Kurs G Bodø 27.9.2017 Henning Mørland fylkeslege Vestfold leder av Norsam Klare begreper? Hva er samfunnsmedisin? Hva er formidling? Hva vil det si å formidle
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke, 22. oktober 2018 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 1 Generelt Dagens spesialistregler gjelder fram til 1.3.2019 Nye
DetaljerAdministrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)
Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege
DetaljerÅRSMELDING 1. januar desember 2012
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2012 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjonen 4. Spesialistutdanningen 5. Faglige aktiviteter 6. Økonomi 7. Underutvalg og referansegrupper
DetaljerHelseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014
Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusleger 9.-10. april 2014 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)
DetaljerSamfunnsmedisin på kommunalt nivå. Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim
Samfunnsmedisin på kommunalt nivå Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim En liten innledning på vegne av oss alle > Ramme og målsetning for dagen > Lovgrunnlag > Generelt
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 2017 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Trondheim Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 18.10.2017 1 Dagens spesialitetsregler
DetaljerAdministrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin
Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:
DetaljerHelseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015
Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester
DetaljerÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2013
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2013 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjonen 4. Spesialistutdanningen 5. Faglige aktiviteter 6. Økonomi 7. Underutvalg og referansegrupper
DetaljerÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2015
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2015 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjon 4. Spesialistutdanning 5. Faglige aktiviteter 6. Økonomi 7. Representasjon i utvalg, grupper
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Kronikk Henning Mørland Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Michael 2018; 15: 308 14. Spesialisering i samfunnsmedisin er formalisert videreutdanning for leger. Samfunnsmedisin ble opprettet som medisinsk
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerKommunal samfunnsmedisin
Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -
DetaljerLegeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2011
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2011 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjonen 4. Spesialistutdanningen 5. Faglige aktiviteter 6. Økonomi 7. Underutvalg og referansegrupper
DetaljerKommuneoverlegen si rolle i folkehelsearbeidet. Kommuneoverlege Karsten Vingen, Ålesund
Kommuneoverlegen si rolle i folkehelsearbeidet Kommuneoverlege Karsten Vingen, Ålesund Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) I loven her menes med a)folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan
DetaljerÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2014
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2014 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjonen 4. Spesialistutdanningen 5. Faglige aktiviteter 6. Økonomi 7. Underutvalg og referansegrupper
DetaljerÅRSMELDING 1. januar desember 2016
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2016 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjon 4. Spesialistutdanning 5. Grunnutdanning 6. Faglige aktiviteter 7. Økonomi 8. Representasjon
DetaljerHelseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016
Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerÅRSMELDING 1. januar desember 2017
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2017 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjon 4. Spesialistutdanning 5. Grunnutdanning 6. Faglige aktiviteter 7. Økonomi 8. Representasjon
DetaljerHelseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017
Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)
DetaljerSamfunnsmedisinerens spørsmål. Magne Nylenna
Samfunnsmedisinerens spørsmål Magne Nylenna Hva er samfunnsmedisin? Legespesialitet Arbeidsområde Undervisningsfag Forskningsfelt Lærebok Behov for fornyelse Nøkkelspørsmål Hva er likheter og forskjeller
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerKontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet
Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen
DetaljerStrategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon
Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes
DetaljerLast ned Forebyggende helsearbeid - John Gunnar Mæland. Last ned
Last ned Forebyggende helsearbeid - John Gunnar Mæland Last ned Forfatter: John Gunnar Mæland ISBN: 9788215026169 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse:33.37 Mb Klassikeren om forebyggende helsearbeid
DetaljerEmneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer
Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...
DetaljerHelsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet
Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
DetaljerAdministrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin
Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:
DetaljerINTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innledning til diskusjon Regionrådet i Orkdalsregionen 13.12.2013 Hvorfor samarbeid om samfunnsmedisiner? Etter innføring av kommunehelsetjenesteloven
DetaljerAdministrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin
Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Direktør Kompetanse,
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerFrisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018
Frisklivssentraler Status og veien videre Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018 Inger M. Skarpaas, Seniorrådgiver. Helsedirektoratet Frisklivssentralen - En helsefremmende og forebyggende
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerKommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
DetaljerNasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerLeger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning
Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Gardermoen 290818: Ingrid K Hemmingsen RegUt Nord Lars-O Arnestad RegUt Vest Regionale utdanningssentre NY FORSKRIFT FOR SPESIALISTUTDANNING Det operative
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerKOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel: 50/12 Stilling som felles kommuneoverlege i kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy
Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse 12.6.12 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel:
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012. Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag.
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012 Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag. 1 Organisasjonsmodell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmann Jørn Krog Assisterende fylkesmann
DetaljerNasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
DetaljerIndividuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud
Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den
DetaljerÅRSMELDING 1. januar desember 2018
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2018 INNHOLD 1. Styrets arbeid 2. Spesialitetskomite 3. Medlemssituasjon 4. Spesialistutdanning 5. Grunnutdanning 6. Kurs og andre aktiviteter 7. Økonomi 8. Representasjon
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerSpesialistutdanningen og karrieremuligheter
Spesialistutdanningen og karrieremuligheter Trond Egil Hansen Medisinsk fagsjef Bergen kommune Leder, spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere nestleder NFA, leder AF og visepresident Dnlf Aktuelle
DetaljerOrientere om og drøfte behov for driftstilpasninger 2015 og senere år
HITRA KOMMUNE Fillan den: 02.03.2015 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerRetningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning
Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august
DetaljerMÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET
MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET Fellesprogrammet er spesialistutdanningens første steg og er obligatorisk for alle spesialiteter. Profesjonsutdanningen i psykologi har gitt forutsetninger for å møte menneskers
DetaljerRevidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE
Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerSAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE
SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 30.08.2017, saksnr. 43/17 Behandling: Eldrerådets uttalelse av 29.08.2017 lagt ut. Innstillingen
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
DetaljerKropp og selvfølelse
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig
DetaljerHandlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerSamfunnsmedisiner i regionalt helseforetak rolle, utfordringer, muligheter
Samfunnsmedisiner i regionalt helseforetak rolle, utfordringer, muligheter Av Kristian Onarheim Assisterende fagdirektør Helse Midt-Norge RHF Spesialist i allmen- og samfunnsmedisin Min bakgrunn F. 1979,
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerTilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene
Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene - Regelverket, rundskriv og faglige normer - Anders Smith, seniorrådgiver/lege. Helsedirektoratet Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven
DetaljerÅRSMELDING 1. januar desember 2009
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2009 INNHOLD 1. Protokoll fra årsmøte 2009 2. Styrets arbeid 3. Spesialitetskomite 4. Medlemssituasjonen 5. Faglige aktiviteter 6. Norsams økonomiske situasjon 7. Underutvalg
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerSamfunnsmedisin ved NTNU
1 Samfunnsmedisin ved NTNU Samfunnsmedisin ved NTNU Hva undervises Om utplasseringen Samfunnsmedisinske oppgaver 2 Semester IIIc - Yrkesfag Allmennmedisin Samfunnsmedisin Arbeidsmedisin 3 4 Semester IIIc
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
Detaljer4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon
4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon Emnekode: 4PH7701 Studiepoeng: 30 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Emneoversikt:
DetaljerTanker om framtidas samhandling
Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven
DetaljerARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN
KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege
DetaljerÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2010
ÅRSMELDING 1. januar - 31. desember 2010 INNHOLD 1. Protokoll fra årsmøte 2010 2. Styrets arbeid 3. Spesialitetskomite 4. Medlemssituasjonen 5. Spesialistutdanningen 6. Fagsaker 7. Økonomi, regnskap og
DetaljerNASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID
OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består
Detaljer