Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar høringsuttalelse til forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) som fremkommer i vurderingsdelen av saksfremlegget Saksutredning: Vedlegg: Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av Høringsnotat forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av sendt ut forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) på høring. Folkehelseforskriften er en oppfølging av folkehelseloven som ble igangsatt 1. januar 2012, og som ble fremmet for Stortinget som en del av samhandlingsreformen. Informasjon om folkehelseloven I folkehelseloven er kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid samlet i en lov. Det er nytt at det er kommunen som har ansvar for folkehelse, og ikke kommunens helsetjeneste som i tidligere kommunehelsetjenestelov. I folkehelseloven er det fokus på helse i alt vi gjør, det legges opp til tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid. Folkehelseloven har til formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

2 Folkehelseloven stiller følgende krav til kommunene: 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 6. Mål og planlegging 7. Folkehelsetiltak Miljørettet helsevern 26. Samarbeid mellom kommuner 27. Samfunnsmedisinsk kompetanse 28. Beredskap 30. Internkontroll Kommunens oppgave med å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er i folkehelseloven regulert i 5. Kravet gjengis her: 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. Informasjon om forslag til folkehelseforskrift Forslag til folkehelseforskrift inneholder følgende krav: 1. Formål 2. Virkeområde 3. Kommunens arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4. Fylkeskommunenes arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 5. Opplysninger fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt 6. Informasjon til befolkningen 7. Ikrafttredelse I forskriften fremkommer det følgende krav til kommunene: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å ivareta sitt ansvar etter folkehelseloven 4, 6, 7, 9 og 28 Oversikten skal inneholde opplysninger om helsetilstand, levevaner, befolkningssammensetning, oppvekst og levekår som for eksempel økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning, samt fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Kommunens oversikt skal både gi grunnlag for det løpende og for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet. Det løpende oversiktsarbeidet skal dokumenteres på hensiktsmessig måte. Som en del av det langsiktige oversiktsarbeidet skal kommunen hvert fjerde år utarbeide et dokument. Dokumentet skal gi faglige vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen. Kommunen skal

3 være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk skal vurdere om det er spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkningen. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven Dokumentet skal ikke inneholde opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, jf. personopplysningsloven 2 nr. 1. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med dokumentet Kommunens oversiktsdokument og folkehelseprofiler fra Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være allment tilgjengelig slik at frivillig sektor og befolkningen får kunnskap som grunnlag for å påvirke beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Vurdering: Det vises til mottatt brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften): Det anses som positivt at det er initiert en egen lov om folkehelse og en folkehelseforskrift som skal bidra til å beskrive kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer I høringsbrevet gis det informasjon om at folkehelseforskriften er en konkretisering av folkehelselovens 5. I folkehelseforskriften står det i 3 kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å ivareta sitt ansvar etter folkehelseloven 4, 6, 7, 9 og 28. Vi mener at det også må henvises til folkehelselovens 5 i folkehelseforskriften. Folkehelseloven 5 stiller krav om at kommunens oversikt skal blant annet baseres på følgende: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på Vi savner en konkretisering av de tre ulike områdene, og en mer tydelig føring for hva kommunens oversikt skal inneholde. Folkehelseforskriftens 3 inneholder per nå krav om oversikten skal inneholde opplysninger om helsetilstand, levevaner, befolkningssammensetning, oppvekst og levekår som for eksempel økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning, samt fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. I merknadene til folkehelselovens 5 står det en mer konkretisering av de ulike kravene, mens folkehelseforskriften ikke inneholder noe særlig konkretisering. For kommunene vil det være viktig at man er mest mulig konkret i en forskriftstekst, vi anbefaler derfor at dette tydeliggjøres i mye større grad enn per nå. Den informasjonen

4 som fremkommer av merknader til folkehelseloven 5 samt den oversikten som ligger i høringsdokumentet (kap 6) kan med fordel benyttes. Det må i tillegg stilles mer konkrete krav til positive og negative påvirkningsfaktorer jfr. folkehelseforskriftens 2. I forskriftens 3 står det at det løpende oversiktsarbeidet skal dokumenteres på hensiktsmessig måte. I høringsnotatet beskrives det løpende oversiktarbeidet som alt fra beredskapsmessige forhold til løpende vurdering om det skjer endringer i lokalsamfunn og helsetilstand hos befolkningen. Det vises videre til eksempler som o nedleggelse av en lokal hjørnesteinsbedrift som vil skape ringvirkninger for lokalsamfunnet som kommunen må håndtere når det skjer, og slike virkninger kan få konsekvenser for lokale folkehelseutfordringer o forsvarlig ivaretakelse av kommunens oppgave med å føre tilsyn på miljørettet helsevernområdet o vurdering av om de årlige folkehelseprofilene fra Nasjonalt folkehelseinstitutt gir grunnlag for endring av de faglige vurderinger i dokumentet som utarbeides hvert fjerde år. For å sikre at kommunene ivaretar det løpende oversiktsarbeidet mener vi det må stilles krav om minimumsdokumentasjon. Eksempel her kan være virksomhetsregister for kommunenes tilsyn innen miljørettet helsevern. I høringsdokumentet gis det informasjon om at forslaget til forskrift ikke gir nye eller utvidede krav til kommunen som medfører økonomiske eller administrative konsekvenser. Vi vil gi våre kommentarer til dette: o Både folkehelseloven og folkehelseforskriften legger opp til et bredt tverrfaglig samarbeid i kommunen. Dette anser vi som et viktig utgangspunkt for arbeidet med folkehelseutfordringer i kommunen. Selv om det nye lovverket ikke gir utvidede krav til kommunene, så vil det ta tid å finne løsninger for hvordan man skal jobbe lokalt med både kartlegging av folkehelseutfordringer, analyse og fastsettelse av folkehelsetiltak. I den sammenheng trenger kommunene hjelp til hvordan man best kan løse dette. Det er behov for både veiledning og kompetanseheving på dette området. o Dersom folkehelseforskriften skal få den tyngde som er ønskelig fra departementet, mener vi at det må være fokus både på markedsføring av de nye kravene, samt at det øremerkes økonomiske midler til kommunens oppfølging av folkehelseloven og folkehelseforskriften.

5 Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Prebensen Kommunalleder helse og sosial Kristin Tørum Helsekonsulent og saksbehandler