Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford

Transkript

1 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford Veilederkoordinator samfunnsmedisin (Kommunelege og folkehelserådgiver i Rakkestad kommune)

2 Spesialiteten samfunnsmedisin Utdanningen består av 3 elementer: 1. Praktisk tjeneste 2. Kurs 3. Veiledet utdanningsprogram Side 2

3 Jeg skal snakke om: Veiledet utdanningsprogram: 1. Generell informasjon om veiledning (og litt om hvilke ferdigheter en samfunnsmedisiner trenger) 2. Utdanningsprogram for Spesialiteten samfunnsmedisin som danner grunnlag for: o Temaer for veiledningsmøtene o Temaer for de obligatoriske kursene Side 3

4 Hva er samfunnsmedisin? Grupperettet legearbeid: 1. Ha oversikt over forekomsten av sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker befolkningens helsetilstand ( Folkehelselovens 5) 2. Tilrå, evaluere og evt iverksette og administrere målrettede helsefremmende tiltak 3. Anbefale prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekevensanalyser 4. Utøve medisinsk faglig tilsyn med helsetjenesten ( og andre tilsynsobjekter f eks innenfor miljørettet helsevern) i henhold til lover og forskrifter Side 4

5 Vi må ha oversikt! Om det ikke å ha oversikt Du blir ikke regnet med Du blir ikke brukt Du blir ikke hørt Du risikerer å bli tatt på senga! Det er uinteressant for andre at du hadde kontoret fullt med pasienter den dagen! Synsing er livsfarlig: du må vite! Side 5

6 Folkehelsearbeidet må i stor grad iverksettes utenfor helsevesenet Folkehelse REGELEN Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene. (Wildawsky)

7 For å illustrere dette: Trafikkulykker og skader er et stort folkehelseproblem;

8 Drepte i vegtrafikken i perioden

9 Folkehelsearbeidet

10 Spesialitetens funksjon og virkemåte Den samfunnsmedisinske kjernekompetansen består av kombinasjonen medisinsk fagkunnskap og relevant kunnskap for andre fagområder Samfunnsfag, statistikk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, økonomi, kommunal planlegging osv = «samfunnsmedisinens verktøykasse» Side 10

11 Veiledet utdanningsprogram Består av: 1. en veiledningsdel 2. en kursdel. Oversikt over kursene i samfunnsmedisin finnes på hjemmesiden til Norsam ( Henning har orientert om dette) Side 11

12 Mål for veiledning i gruppe I utdanningsprogrammet beskriver spesialistkomiteen hvordan kursene og veiledningen i gruppe, sammen med praksis i samfunnsmedisinske stillinger skal lede til spesialistkompetanse i samfunnsmedisin Side 12

13 Målsettingen forveiledningsgrupper 1. Kollegial veiledning i utøvelse av eget samfunnsmedisinsk arbeid 2. Bidra til å gi oversikt over faget samfunnsmedisin 3. Refleksjon over egen praksis som samfunnsmedisiner/rolleforståelse 4. Faglig nettverksbygging ( samfunnsmedisinere jobber ofte alene) 5. Motiverer deltakerne til å gjennomføre spesialiteten i samfunnsmedisin Side 13

14 Hvorfor veiledning i grupper? Vi lærer best når: 1. Lærestoffet oppleves som viktig og relevant 2. Man opplever behov for å lære 3. Egenaktiviteten er høy 4. Man får tilbakemelding på egen praksis 5. Man er i en sosial sammenheng som er trygg Side 14

15 Læring i kollegagruppe I veiledningsgruppene legges det opp til høy egenaktivitet Felles ansvar for forberedelse og gjennomføring av møtene Det stimuleres til å dele erfaringer og få tilbakemelding Deltakerne er sammen i 3 år noe som gir grunnlag to å skape trygghet og tilhørighet for den enkelte Side 15

16 Gruppeprosessen Selv om veiledningsgrupper møtes relativt sjelden, finner det allikevel sted en gruppeprosess Leger er opplært til å være resultatorienterte og ta raske avgjørelser Målet kan være viktigere enn prosessen I gruppearbeid må man tåle kaos en stund - må være åpen for idemyldring uten å trekke konklusjoner i første omgang Viktig at deltakerne tør å eksponere egen usikkerhet bidrar til innsikt og læring i gruppa Side 16

17 Hvor lenge? Veiledningsprogrammet skal bestå av 30 møter a 3 timer over 3 år Ofte heldagsmøter på 2x3 timer Side 17

18 Veilederens oppgaver 1. Veilederen er en ressursperson med samfunnsmedisinsk erfaring 2. Veileder skal virke som pedagog- fasilitatorregissør for arbeidet i gruppa 3. Veileder skal veilede kandidaten i forhold til spesialistreglene og karriere i samfunnsmedisinske stillinger 4. Veileder godkjenner aktivitetsloggen og prosjektoppgaven Side 18

19 Veilederens oppgaver Veilederen leder og organiserer arbeidet i veiledningsgruppen Veileder har ansvar for å sende inn presens lister til Legeforeningen etter hvert møte Som det fremgår av presens listenene har veilederen ansvar for å holde oversikt over timetallet ti kandidatene. Når kandidaten har oppnådd sine 90 timer må det sendes melding om dette til Legeforeningens sekretariat + oppsumeringsskjema =kursbevis Side 19

20 Spesialistkandidatens oppgaver Ved å inngå forpliktende avtale om veiledning, forplikter kandidaten seg til å prioritere veiledningsmøtene og nødvendig før og etterarbeid. Kandidaten: bør være i en samfunnsmedisinsk stilling er selv ansvarlig for føring av loggskjemaet er selv ansvarlig for å utførme søknad om spesialistgodkjenning når den tid kommer og sende det til Helsedirektoratet Side 20

21 Veilederkoordinatorens oppgaver Veilederkoordinator har ansvar for: 1. Utdanne veiledere 2. Koordinere ventelister 3. Sette i gang nye grupper 4. Råd og veiledning i forhold til driften av gruppen Side 21

22 Koster det noe? Veiledningsavgift er kr kr 4000 pr år Utgifter til transport og opphold som overskrider kr 5000 for hele veiledningsprogrammet kan få refundert overskridelse via Fond II. De som er fast ansatt får som regel utgifter dekket av arbeidsgiver Viktig å huske på når man søker jobb Side 22

23 Samfunnsmedisin krever kompetanse innenfor disse hovedområdene Metodekunnskap Forebyggende og helsefremmende arbeid Kunnskapshåndtering og formidling Saksbehandling Planarbeid Rådgivning Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering Side 23

24 Hovedområdene forts: Samhandling Kvalitetssikring og tilsyn Internasjonalt arbeid Helserett Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern Altså: 9 obligatoriske kurs og 13 moduler i veiledningsprogrammet som er relativt samstemt Side 24

25 Metodekunnskap Allmennmedisinsk metode og spesialistens metode virker ikke i samfunnsmedisin der vi skal hele tiden ha en metode som passer for GRUPPER av individer. Fokus på: 1. Kartlegging (kildearbeid og datainnsamling f eks- helseregistrene) 2. Analyse (vurdering og avveininger mellom ulike løsninger- effekt og nytte av ulike helsetilbud) 3. Handling: (iverksetting av tiltak eller endringer) Gjennomføre obligatorisk kurs: Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Side 25

26 Forebyggende og helsefremmende arbeid Forskning viser at mange av de store folkehelseproblemene kan forebygges. Samfunnsmedisinere må være likte opptatt av helsefremmende tiltak. Fokus på: Mekanismer som skaper ulikheter i helse mellom befolkningsgrupper Tiltaksnivå for individer, grupper, kategorier og samfunnsnivå. Hvordan kan endrede strategier for bytransport og byromsutforming påvirke bedre folkehelse? Gjennomføre obligatorisk kurs: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Side 26

27 Kunnskapshåndtering og formidling Samfunnsmedisinere skal jobbe kunnskapsbasert Viktige formidlingsoppgaver: 1. håndtering av media, 2. saksutredninger, 3. deltakelse i offentlig debatt, 4. offentliggjøring av forskningsresultater Gjennomføre obligatorisk kurs: Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Side 27

28 Å gjemme seg bort eller være usynlig når det gjelder (smeller)! Derfor heller skride ut på arenaen med all sin tyngde og si at sånn gjør vi det (og beholde den smule tvil som måtte råde, for seg selv en stund) Innkalle til pressekonferanse Oppsøke massemediene før massemediene oppsøker deg, f. eks. lage intervju med seg selv som man sender over til lokalavisen! Informér dine kolleger, inkl. legevakten, dine foresatte ( ordfører og rådmann) andre samarbeidspartnere i kommunen ( skoler, barnehager osv) Side 28

29 Saksbehandling Korrekt saksbehandling i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning er viktige verktøy og en forutsetning for utøvelse av samfunnsmedisinsk arbeid Kandidater skal behandle minst 10 saker i egen virksomhet Kandidater som arbeider i «smale» stillinger kan besøke en kollega på deres arbeidsplass for å få en innføring i dennes saksbehandlingsoppgaver Obligatorisk kurs: Helserett og saksbehandling Side 29

30 Planarbeid Svært mange viktige beslutninger som tas i samfunnet er resultat av systematiske planprosesser «Helse i alt vi gjør» Samfunnsmedisineren med sitt gruppeperspektiv er en viktig aktør og trenger derfor både kompetanse og initiativ til å involvere seg i disse prosessene Side 30

31 Helse i «absolutt alt» vi gjør? Aftenposten 21. juli 2011: FULL PANIKK: - Tidligere bydelsoverlege: Helsefare ved å ha skulpturer av nakne kvinner i Ekebergskogen Noen av de utvalgte skulpturene er ikke bare støtende, men også krenkende og kan derved påvirke den psykiske helsen og minske bruken av området for folk som i dag har Ekebergskogen som sitt rekreasjonsområde. Side 31

32 Folkehelse og kommunal planlegging

33 Planarbeid forts. Må være SYNLIG hvordan få til det? Eksempler: kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, smittevernplan Gjennomføre obligatorisk kurs: Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap og planarbeid Side 33

34 Planarbeid Summegruppe: Hvilke planer/planprosesser har du som samfunnsmedisiner deltatt i? Erfaringer? Side 34

35 Rådgivning Det er vanskelig å tenke seg en samfunnsmedisinsk stilling der rådgivning ikke er en sentral arbeidsoppgave Rådgivning deles inn i 3 hovedområder: 1. Medisinsk faglig rådgivning 2. Rådgivning i forhold til regelverk 3. Rådgivning i forhold til politiske utfordringer, spørsmål og vedtak Side 35

36 Rådgivning Rådgivning og rådgiverrollen noen aktuelle momenter: 1. Rådgivning innenfor egen virksomhet 2. Rådgivning på systemnivå, plan og budsjettarbeid, til politikere osv 3. Rådgivning og helseopplysning rettet mot allmenheten 4. Rådgivning i enkeltsaker/enkeltvedtak 5. (HELSEDIPOMATI) Side 36

37 Konfliktløsning Det er en fallgrube hvis man starter konfliktløsningen i Høyesterett Begynn enkelt! (LELN = laveste effektive løsningsnivå) Helsediplomati Kanskje skjuler saken bakenforliggende problematikk Forsøk, event. bidra til at partene finner en løsning selv Orientér om gjeldende lovverk ( slamre med lovverket ) Helsevesenet er ikke eneste vesen som har lovverk! Det er mye god helse i andre samfunnssektorers lovverk også Side 37

38 Noen gang må vi «rydde opp»! Å rydde opp i ting innebærer ofte at man står mellom parter med motstridende interesser eller som er i konflikt med hverandre Side 38

39 Rådgivning Summegruppe: erfaringer fra rådgivning saker man kunne ha tatt med seg til veiledningsgruppen? Gjennomføre obligatorisk kurs: Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling Side 39

40 Administrasjon, ledelse økonomi og prioritering Samfunnsmedisineren skal ha kunnskap om: 1. Helsesektorens organisering 2. Politisk og adm styring av alt arbeid i kommunen 3. Budsjettering og regnskapsprinsipper i offentlig forvaltning 4. Statlige velferdsordninger NAV systemet 5. Samarbeid med de frivillige Side 40

41 Adm, ledelse, økonomi og prioritering - forts. Samfunnsmedisineren skal kjenne til: 1. Ulike ledelsesmodeller 2. Pasientrettigheter 3. Bruk av indikatorer for måling/registrering av kvalitet 4. Budsjettbehandling i offentlig forvaltning Gjennomført obligatorisk kurs: Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere Side 41

42 Samhandling «Samhandlingsreformen» vil prege samfunnsmedisinsk arbeid på mange nivåer i årene fremover Summegrupper: Hvilke arenaer har din kommune for samarbeid 1. Helseforetak ( utskrivning av pas) 2. Interkommunalt samarbeid ( legevakt, miljørettet helsevern osv) 3. Intern samhandling ( psykisk helsevern osv) 4. Kommunens styring av fastlegene Gjennomføre obligatorisk kurs: Kommunikasjon og formidling rådgiving og samhandling Side 42

43 Kvalitetssikring og tilsyn Alle virksomheter innen helse og sosialsektoren skal ha internkontroll Samfunnsmedisinere utsettes for tilsyn, både som ansatt i en virksomhet, men også som aktør ( f.eks tilsyn etter Kap 3 i Folkehelseloven Miljørettet helsevern) eller som ansatt hos Fylkesmannen eller i Statens helsetilsyn Side 43

44 Tilsyn forts. Nytten av kvalitetssystemer (prosedyrer!) og tilsyn er det byråkratiske øvelser eller praktiske verktøy? Summegruppe: har du vært «tilsynsobjekt»? Dine erfaringer nyttig som forbedringsverktøy? Hva er samfunnsmedisinerens rolle i dette kvalitetssystemet eller tilsynet? Hvordan brukes avvikssystemet for forbedringer og læring i organisasjonen? Obligatorisk kurs: Kvalitetsarbeid og tilsyn Side 44

45 Internasjonalt helsearbeid Mange helseproblemer kan ikke løses uten internasjonalt samarbeid,f eks: 1. Smittsomme sykdommer ( veldig aktuelt nå) 2. Miljøhelse og helsesystemutvikling 3. Deling av kompetanse utjevning av sosiale helseforskjeller osv Obligatorisk kurs: Internasjonal helse Side 45

46 Helserett Samfunnsmedisin er et fagfelt i grenseland mellom jus, medisin og økonomi, og utøves i stor grad innenfor rammen av offentlig forvaltning Helserettens betydning er sterkt økende i vårt samfunn. Det gjelder forhold mellom: 1. Individ nivå rettigheter, vurdering/vedtak tjenester 2. Systemnivå forsvarlig tjenester, taushetsplikt, IK, tilsyn, klager/avvik, klagebehandling 3. Psykisk helsevern tvangsundersøkelse 4. Pasientrettighetsloven Obligatorisk kurs: Helserett og saksbehandling Side 46

47 Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern er grunnleggende fagområder for samfunnsmedisinere på alle helsetjenestenivåer. I løpet av veiledningsperioden, vil temaer innen disse områdene med stor sannsynlighet bli diskutert i gruppa Obligatorisk kurs: Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap,planarbeid Side 47

48 I alt samfunnsmedisinsk arbeid: Du må vite hva som er delegert til deg av rådmannens/kommunestyrets oppgaver (Rådmannens delegasjonsregelement) Du må vite hva som i alle tilfeller er delegert til deg (d.v.s. fra Stortinget) gjennom lovverket Side 48

49 Du kan ikke si at du ikke visste det.. Du har selvstendig kompetanse i visse hastesaker Innen miljørettet helsevern (gjelder særlig stansing) Innen helsemessig beredskap Innen smittevern Kfr. smittevernloven Innen psykisk helsevern Side 49

50 Side 50

51 Prosjektarbeid Krav til prosjektarbeid: Leger i spesialistutdanning skal kunne dokumentere å ha hatt fremdriftsansvar for og gjennomført et prosjekt som tar utgangspunkt i oppgaver eller problemer knytte til eget arbeid. Prosjektet skal ligge innenfor ett av hovedområdene i det veiledede utdanningsprogrammet og kan være administrativt, epidemiologisk, eller direkte tiltaksorientert. Side 51

52 Status Vi har nå 13 grupper i gang alle landsdeler Forsøker å starte en ny gruppe i Oslo og omegn ca en gang årlig Resten av landet varierer det noe kan hende man må vente til ny gruppe starter. Forsøker å få til smidige løsninger men må ta hensyn til 1. Hvor lenge gruppen har holdt på 2. Gruppens størrelse 3. Ventelister i forhold til andre kandidater Side 52