Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Transkript

1 Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

2 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan kommunalt folkehelsearbeid revideres?

3 Oversikt Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Samfunnsøkonomi og folkehelse Landsomfattende tilsyn 2014 Revisjonskriterier Metode Funn Folkehelserevisjon

4 Hva er folkehelse? Hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.

5 Folkehelsearbeid i historisk perspektiv

6 God folkehelse bygger på utvikling av Samfunnsforhold og levekår Endring i sykdomspanoramaet og medisinsk utvikling Organisering av helsevesenet og folkehelsetiltak tallet Hungersnød, epidemier, oppdagelse av mikrobene og det første sinnsyke asylet tallet Fra infeksjonsbekjempelse til hjerte- kar sykdommer Levekår ble bedret, Norge en velstående og rik nasjon 1986 Ottawa charteret, første globale erklæring for hvordan jobbe med folkehelse

7 Nytt årtusen hva skjer? God folkehelse men ikke for alle Kroniske sykdommer dominerer Sosiale helseforskjeller øker Gradientutfordringen «Wicked problems» Lov om folkehelsearbeid Plan og bygningsloven Forskrift om oversikt over folkehelsen Folkehelsemelding Trondheimserklæringen mfl.

8 Dødlighet pr innbyggere fordelt på inntekt Machenbach et.al 2005

9 Tapte leveår 1. Hjertesykdom 2. Slag 3. Lungekreft 4. Tykktarmskreft 5. KOLS 6. Selvmord 7. Lungebetennelse 8. Alzheimer 9. Overdose 10. Brystkreft År levd med helsetap 1. Korsryggsmerter 2. Alvorlig depresjon 3. Angstlidelser 4. Nakkesmerter 5. Fallulykker 6. Diabetes 7. Andre muskelskjelett lidelser 8. Alkoholmisbruk 9. KOLS 10. Alzheimer Risikofaktorer for død 1. Kosthold 2. Røyking 3. Høyt blodtrykk 4. Høy BMI 5. Inaktivitet 6. Høyt blodsukker 7. Høy kolesterolverdi 8. Alkoholmisbruk 9. Yrkesrisiko 10. Stoffmisbruk Helsedirektoratet 2015, Rapport IS-2264

10 Samfunnskostnader Hva Kostnad Helsetap kr ,00 Helsetjenester kr ,00 Produksjonstap kr ,00 Total kostnad kr ,00 Helsedirektoratet 2015, Rapport IS-2264

11 Helsedirektoratet 2015, Rapport IS-2264

12 Kost nytte effekt av folkehelsearbeid

13 Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

14 Hva er folkehelsearbeid? Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (Helsedirektoratet 2010)

15 Folkehelsearbeid i endring Fra individ til samfunn Endringer knyttet til samfunnsforhold og velferd har størst betydning for folkehelsen Forhold utenfor helsetjenesten som former folkehelsen Venstreforskyvning Politikk

16 Folkehelseloven 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.. Tilsynet innebar: Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid 5, 30 og 27 For 28. juni 2012 nr. 692 om oversikt over folkehelsen 3 og 4

17 Vurdering av folkehelse skal inngå i kommunal planstrategi! Gjennom å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal man identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven, og som grunnlag for tiltak.

18 Hensikt med landsomfattende tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid Tilsyn med folkehelseloven skal bidra til å støtte kommunesektorens egne aktiviteter for å ivareta folkehelseloven gjennom kommunens/fylkeskommunens planog styringssystem. Hovedsakelig fokus på at oversiktsarbeidet var kommet i gang: Tilsynet skulle påse at kommuner som ikke har satt igang systematisk løpende oversiktsarbeid, kom i gang med dette. Tilsynet skulle bidra til at kommuner som har startet opp det løpende oversiktsarbeidet, videreutviklet dette.

19 Kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid krever systematisk datainnsamling og styringsinformasjon som er tilgjengelig for alle forvaltningsnivåer Hvorfor?

20 Revisjonskriterier Om kommunen har tilrettelagt for og er kommet i gang med løpende oversiktsarbeid. Forankring: Tilstrekkelig styring og ledelse Tverrsektoriell organisering Ansvarsfordeling Besluttet hva som skal inngå i den løpende oversikten Kompetanse: Tilstrekkelig kunnskap til å utføre arbeidet, samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta epidemiologisk analyse Vurdere hvor langt kommunen har kommet i det løpende oversiktsarbeidet

21 Så mange kommuner var det tilsyn i: Tilsyn i 71 (16 %) av kommunene Systemrevisjoner i 50 kommuner (alle fylker) Egenvurderinger med tilbakemeldinger i 21 kommuner (tre fylker)

22 Funn i landet 15 av 50 kommuner er ikke kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet Agder 4 av 6 Kartleggingstilsynet viste at ytterligere 7 kommuner ikke var kommet i gang

23 Tilbakemeldinger fra Fylkesmannen «Ved tilsynet framkom det at ansvaret for det oversiktsarbeidet som lovverket krev, ikkje var klart oppfatta, ikkje tydeleg politisk og organisatorisk forankra, og det var heller ikkje planlagt når arbeidet skulle startast opp. Vi observerte at det var uklart kven som skulle medverke i oversiktsarbeidet, og kva eit slikt oversiktsdokument skulle innehalde. Vidare var det uklart om kommunen hadde nødvendig kompetanse innan statistikk, analyse og samfunnsmedisin for å kunne ivareta oppgåva.» «Det fremgår ikke hvordan den samfunnsmedisinske kompetansen i kommunen skal benyttes i oversiktsarbeidet, og hvordan personell involvert i arbeidet for øvrig skal sikres tilstrekkelig kompetanse.» «Det er ikke avklart hvilke forhold det løpende ville være behov for å innhente oppdaterte opplysninger om og heller ikke klarlagt hvilke kunnskapskilder som skal benyttes, spesielt lokalt i kommunen.» «I forslag til folkehelseplan for er det satt som et fremtidig hovedmål at det skal være et løpende oversiktsarbeid. Imidlertid er ikke dette fulgt opp med systematiske og konkrete tiltak i planens handlingsplan.»

24 «Vi finner altså at kommunens styring og internkontroll ikke er tilstrekkelig til å oppfylle kravet om å være kommet i gang med løpende oversiktsarbeid. Kommunen må se nærmere på organiseringen av arbeidet og på hvordan de skal sikre tverretatlig involvering, samt hvordan den løpende oversikten skal hensiktsmessig dokumenteres. Kommunen må videre ta stilling til hva oversikten skal inneholde, og hva som løpende skal oppdateres.»

25 Hva nå? Tilbakemeldinger viser at de fleste kommuner nå har intensjon om å komme i gang. Flere har opprettet arbeidsutvalg hvor rådmenn er med. Noen utvalg har også med politikere. Flere kommuner melder om gjennomgang av delegasjonsreglement og årshjul.

26 Videre revisjon av folkehelsearbeid. Etterse at kommunen følger opp det løpende oversiktsarbeidet hvert år. Bør/skal inngå i årsrapportering. Etterse at kommunen har revidert oversiktsarbeid hvert 4. år. Etterse at kommunen har fulgt opp kommunens utfordringer i kommunale planer.også økonomiplanen! Etterse at tiltak blir fulgt opp og evaluert

27 Takk for oppmerksomheten!