HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelser av mestring, og om å redusere risiko for sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske og sosiale problemer. Psykisk helse skal fremover inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det er også nødvendig å være oppmerksom på de betydelige sosiale ulikheter som finnes i befolkningens helse og levevaner. Utvikling i helse er nært knyttet til oppvekstsvilkår og de forholdene vi lever under, og det er her nødvendig å ha et særlig fokus rettet mot barn og unge. Kommunenes folkehelsearbeid er et tverrsektorielt ansvar, og det er et mål at ansvaret for området gradvis fases ut fra Helsenettverk Lister. Bakgrunn Folkehelseutfordringene kan ikke løses i helsesektoren alene, men er en felles oppgave for hele samfunnet. Folkehelselovens 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer gir kommunene ansvar for å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseloven understreker også, sammen med St.meld. 19 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter, at samarbeidet på tvers av sektorer skal styrkes. De kommunale oversiktsdokumenter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal være skriftlige og identifisere folkehelseutfordringene i kommunene, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunene skal være spesielt oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Det er en nær sammenheng mellom oversiktsarbeidet og arbeidet med planer etter Plan- og bygningsloven jfr. folkehelseloven 5 og 6. Oversikten skal blant annet inngå som grunnlag for kommunens planstrategi.

2 For å oppnå dette kreves det oppmerksomhet for eksempel innen områder for familieøkonomi, oppvekstsvilkår, nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling for gode bomiljøer, folketrygd- og sykemeldingssystemet, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, helsetjenester, trafikksikkerhet og ulike tiltak for friluftsliv. Kommunene skal også i følge Folkehelsemeldingen etablere et program for folkehelsearbeidet hvor det skal legges særlig vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det er et nasjonalt mål at flere skal oppleve god psykisk helse og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Psykiske helseproblemer er blant de største folkehelseutfordringene i dag, de sosiale forskjeller er store og en ser at personer med psykiske lidelser også har høyere forekomst av somatiske sykdommer og lever kortere enn andre. Tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig del av folkehelsearbeidet. Kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse må tydeliggjøres, og aktive eldre skal også settes på dagsorden slik at en fremmer muligheter for en sunn og aktiv aldring. Samfunnet skal legge til rette for gode helsevalg slik at den enkelt kan ta ansvar for egen helse. En dreining av ressursene i retning av forebyggende arbeid og tidlig oppfølging er også en forutsetning man finner igjen i Samhandlingsreformen. Listersamarbeid Kommunene i Listerregionen ligger, på samme måte som de andre kommunene i både Østog Vest Agder, over landsgjennomsnittet i andel uføretrygdede. Statistikken viser at Listerkommunene har særlige utfordringer innen kategorien «unge uføre». Listerregionen har også felles utfordringer knyttet til området levekår og til forekomst av psykiske lidelser med tilhørende medikamentbruk. Et effektivt folkehelsearbeid av god kvalitet må bygge på kunnskap om helse og helseutfordringer, hva som påvirker helsen og hvilke virkemidler og tiltak som har effekt. Tilgjengelig statistikk på områdene innen sykdom, helseatferd og prestasjoner viser til et gjennomsnitt og gir ikke et bilde av spredningen i befolkningen. For å sikre at tiltak treffer målgruppene, særlig i forhold til sosial ulikhet i helse, kreves det kompetanse innen innhenting av statistikk samt vurderingskompetanse. Kommunene i Lister er små kommuner, og det kan være vanskelig å rekruttere personer med tilstrekkelig kompetanse innen folkehelsevitenskap og statistikk. Kommunene kan enkeltvis utføre deler av de oppgaver som Folkehelseloven 5 pålegger dem ved å ha en nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Men det er likevel et behov for et interkommunalt, sektorovergripende samarbeid på dette området hvor en i større grad ser på sammenhenger innen områdene folkehelse og levekår. Erfaringsmessig blir kommunenes folkehelsearbeid et område som ivaretas av helse og omsorgstjenestene. Teknisk sektor, planavdelinger, kultur, skoler og barnehager er i tillegg til helsetjenestene viktige aktører i et sektorovergripende folkehelsearbeid. Listerregionen har et helsenettverk, et skoleledernettverk, et barnehagestyrernettverk, et kulturnettverk, et nærings- og plannettverk og et nettverk for kommunalsjefer innen samfunn og teknikk samt et ledernettverk for alle NAV kontorene. Disse nettverkene må samarbeide internt i

3 kommunene, men også interkommunalt for å sikre et best mulig kunnskapsbasert folkehelsearbeid i regionen. Kommunene i Lister er enige om å avsette en 20 % stillingsressurs som prosjektkoordinator for fyrtårn Folkehelse og levekår, denne ressursen ivaretas av samhandlingskoordinator. Prosjektkoordinators oppgaver er: Representere Lister i aktuelle fagutvalg og samarbeidsprosjekter innen folkehelse og levekår Økonomistyring og rapportering for prosjekter under fyrtårnet. Rapporteringsansvar til Helsenettverk Lister, via samhandlingskoordinator. Være pådriver for å nå de mål som settes for fyrtårnsatsingen Folkehelse og levekår, herunder aktivt søke prosjektfinansiering for måloppnåelse i samarbeid med samhandlingskoordinator. Det er etablert en prosjektgruppe knyttet til fyrtårnsområdet innen prosjektet «Folkehelsens levekår i Lister», hvor det deltar en representant fra hver kommune i Lister sammen med prosjektmedarbeidere i fyrtårnet. Prosjektgruppen bidrar til kompetansedeling og sikrer et tverrfaglig regionalt fokus på felles utfordringer. Det er et mål i fyrtårnet at prosjektgruppen på sikt etableres som et fast fagutvalg for folkehelse og levekår i Lister. Samarbeid med andre regioner Samarbeidet mellom Sørlandet Sykehus helseforetak og kommunene på Agder er formalisert i ulike delavtaler. En av disse samarbeidsavtalene er Delavtale 10, Samarbeid om forebygging. Delavtalens formål er å fremme samhandlingen mellom kommunene og helseforetaket når det gjelder innsats for å forebygge og fremme helse. Avtalen skal også omfatte samarbeid om forebyggende tiltak. Avtalen ble inngått i 2012, men den oppleves som lite aktuell og har ikke ført til konkrete samarbeidsprosjekter av betydning. Listeregionen bør, sammen med de andre kommunene på Agder, prioritere en evaluering og aktualisering av delavtale 10. Det bør utpekes konkrete satsingsområder som bør resultere i felles prosjekter på Agder som kan følges opp med kunnskapsbaserte tiltak. Erfaringer Flere av kommunene i Lister har gjort et godt arbeid med å ha oversikt over folkehelsen. Ser man kommunene under ett er det likevel en del mangler. Lave innbyggertall gjør statistikken mindre anvendbar og det vil være en stor fordel med samkjørte undersøkelser der dette er mulig. Dette vil gi bedre grunnlag for å si noe om forekomst, ulikheter og likheter. Flere av oversiktene fremstår som oppsummert statistikk hvor det er lite eller få refleksjoner omkring årsak, konsekvenser og sammenhenger. For å kunne reflektere rundt dette kreves kompetanse innen folkehelsevitenskap, kunnskap om sammenhenger og kunnskap om de bakenforliggende faktorer. Tilsyn gjennomført av fylkesmannen i alle kommunene høst 2014 viser at flere kommuner ikke har beskrevet av det hvem som har ansvar for forvalting av folkehelselovens lovpålagte oppgaver herunder oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker den, miljørettet helsevern med mer. Fylkesmannen bemerker at det jf. folkehelselovens 30 er viktig. Videre pekes det på manglende beskrivelse av internkontroll jf. folkehelselovens 30.

4 Erfaringer i Listerkommunene så langt viser av denne grunn at det fortsatt er et stykke igjen til folkehelse er en integrert del i kommuneplanleggingen. Mål, delmål og tiltak for fyrtårn Folkehelse og levekår En oppfyllelse av de mål og delmål som her skisseres vil være avhengig av at Helsenettverk Lister aktivt søker om og får tildelt tilgjengelige prosjektmidler. Utforming av disse mål, delmål og tiltak er basert på følgende helseårsakskjede: Mål Delmål Tiltak Spesifiserte tiltak Årlig rapportering De kommunale planer for folkehelse og forebygging i ha et tverrsektorielt fokus og være særlig rettet mot barn / unge. Det kommunale folkehelsearbeidet i være offensivt, strukturert og kunnskapsbasert. De ulike sektorer i samarbeide om felles tiltak knyttet til utfordringer innen folkehelse / levekår. Listerkommunene skal ha tilgang på kunnskapsbasert informasjon slik at folkehelseperspektivet ivaretas i alle sektorer. Etablere og videreutvikle samarbeidsarenaer i Lister innen området folkehelse og levekår. Bidra til at det etableres tverrsektorielle møteplasser for området folkehelse / levekår. Bidra til at det i Listerregionen etableres felles tverrsektorielle satsingsområder innen folkehelse / levekår med særlig fokus på barn og unge. Etablere årlig tverrsektorielt work-shop seminar innen folkehelse og levekår. Være pådriver for at området folkehelse blir vurdert i alle kommunale saksfremstillinger. Etablere et samarbeid mellom folkehelsekoordinatorene og frisklivssentralene i Listerkommunene. Bidra til å aktualisere delavtale 10 Samarbeid om forebygging mellom SSHF og kommunene på Agder. Samarbeide med fyrtårn Psykisk helse og rus i forhold til

5 Tiltak som igangsettes i Listerregionen innen forebygging, folkehelse og levekår skal være kunnskapsbasert. prioritering av området i det kommunale folkhelsearbeidet. Bistå arbeidsgrupper og fagmiljø tilknyttet området folkehelse / levekår i hver kommune slik at fellessatsinger i Listersamarbeidet videreføres ut til aktuelle tjenester. Utarbeide oversikter over felles utfordringer og ressurser basert på statistikkanalyse, erfaringskompetanse og andre tilgjengelige data. Foreslå kunnskapsbaserte tiltak ut fra analysearbeid. Bistå kommunene med kunnskapsbasert informasjon for å forstå sammenhenger mellom levekår og folkehelse. Samarbeide med FoU miljøer med tanke på følgeforskning, med et fokus på gevinstrealisering der det er mulig. Aktivt rekruttere og samarbeide med masterstudenter for aktuelle oppgaver.