Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet /2 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /2 Hovedutvalg for helse og omsorg /2 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /7 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Folkehelseoversikt for Trysil kommune Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Anbefaling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Utvalget synes det er et spennende dokument og et meget godt kunnskapsgrunnlag. Utvalget var enige om at andre setning i rådmannens innstilling kan utgå. Anbefaling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Kommunalsjef for helse og omsorg Trygve Øverby orienterte om prosessen og innholdet i oversiktsdokumentet om folkehelsen i Trysil kommune.

2 Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Anbefaling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Behandling i Kommunestyret : Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)

3 Bakgrunn Kommunen er gitt ansvar å fremme folkehelse gjennom sine virkemidler, jf. folkehelseloven 4. Oversiktsdokument om folkehelsen skal etter loven fremlegges til politisk godkjenning hvert 4. år. Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, «helse i alt vi gjør» («health in all policies»), bærekraftig utvikling, føre-varprinsippet og medvirkning. Folkehelseloven gir kommunen ansvaret for å: 1) fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt 2) ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på folkehelsa 3) identifisere sine folkehelseutfordringer 4) fastsette mål gjennom planarbeidet 5) iverksette nødvendige tiltak (Dette saksfremlegget omhandler primært oppfyllelsen av pkt. 2 og 3 ovenfor.) Videre har plan- og bygningsloven klare mål for kommunens ansvar: Denne loven skal i følge 1-1: «Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» Etter 3 skal loven «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet», samt «legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet» DEFINISJONER I folkehelseloven 3 defineres følgende begreper: Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Kommentar: Definisjonen legger til grunn et populasjonsperspektiv, altså ikke individnivå, og et fordelingsperspektiv, jf. ikke bare befolkningens generelle helse, men også hvordan god/dårlig helse er fordelt i befolkningen (sosiale helseforskjeller). Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kommentar: Definisjonen tar utgangspunkt i at det er en samfunnsoppgave (innsats på alle nivåer og i alle sektorer), at det er befolkningsrettet, og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Det er viktig å presisere at det siste perspektivet ikke må forstås som et utjevningsarbeid for at alle skal «få det likt, dvs. like semmert», men som en spore til å påvirke faktorer som hemmer folkehelsen i deler av populasjonen. Følgende inngår i folkehelsearbeidet: Primærforebygging: Styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår, f.eks. levekårsarbeid,strukturell tilrettelegging for sunn helseatferd, vaksinasjon og ulykkesforebygging.

4 Sekundærforebygging: Stanse sykdomsutvikling og/eller å hindre tilbakefall (3 nivåer), hvorav innsats i symptomfri fase (bl.a. screening av antatt friske personer) utgjør folkehelsearbeid, samt at innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse (tidlig intervensjon) kan være folkehelsearbeid. Enn videre, utenfor lovens bokstav, kan folkehelse gis en mer slående definisjon, både som vitenskap og kunst: «Vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbasert valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkeltpersoner.» (1920, CEA Winslow) (Merk årstallet.) Folkehelsearbeid er altså samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. En forutsetning for et målrettet og effektivt folkehelsearbeid er å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, herunder faktorer og forhold i samfunnet som påvirker befolkningens helse, det være seg utfordringer eller ressurser. Det skal være de faktiske ressursene og utfordringene lokalt som legges til grunn for planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen har også arbeidet med et oversiktsdokument over folkehelsen i Hedmark. Dessverre ankom dette for sent til å inkorporeres i vårt arbeid, men det vil utgjøre en ressurs for videre arbeid og planlegging. Vurdering Som følge av prosjektet «7 (etter hvert 5) Kommuner i Samhandling» ble det nedsatt en arbeidsgruppe om folkehelse tidlig Trysil valgte etter hvert en egen, ganske detaljert modell som Oversiktsdokument, som det ble arbeidet med administrativt og hvor et første utkast ble fremlagt til informasjon i Hovedutvalget for Helse og Omsorg helt mot slutten av Grunnet betydelige strukturendringer og kapasitetsutfordringer lå arbeidet med de formelle sider av folkehelsearbeidet på vent i 2013, og ble så satt trykk på i Reelt sett kom flere typiske folkehelsetiltak på plass i løpet av 2013, så som frisklivssentralen. Et notat til rådmann våren 2014 med forslag til videre fremdrift ble fulgt av et fremlegg på rådmannens avdelingsledersamling i juni Videre svarte man på Fylkesmannens forespørsel om folkehelsesituasjonen i Trysil og kommunens oppfølging av dette i september 2014 i forbindelse med et landsomfattende tilsyn i slutten av nedsatte Rådmannen så en gruppe hvor dens mandat ble gitt følgende mål: Mål: «Trysil kommune skal etablere rammevilkår for best mulig folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet skal bidra til positive resultater for levekårsstatistikken. Det skal utarbeides et oversiktsdokument, som skal behandles politisk.» Faggruppen skal bl.a. prioritere følgende i 2014/våren 2015: Samordne oversiktsarbeidet i henhold til lovpålagte krav Definere egne indikatorer som ønskes å følges over kort, mellomlang og lang sikt. Implementere nasjonalt indikatorsett på område folkehelse og levekår Levere et forslag til Oversiktsdokument Folkehelse Trysil til rådmannen innen utgangen av Denne tidslinjen viste seg å være altfor optimistisk, gitt den kapasitet for utredning som forelå. Mandatet inneholdt også punkter om å utarbeide et Strategisk dokument om Folkehelse Trysil med konkrete anbefalinger for folkehelsearbeid i Trysil med basis i Oversiktsdokumentet. Gruppen har vurdert behovet og prosessen slik at man prioriterte å få ferdig det lovpålagte oversiktsdokument, og ser for seg at arbeid med videre strategisk planlegging skjer når oversiktsdokumentet er operativt som grunnlag. Det kan da tenkes designet en bred og involverende prosess for det videre arbeid. Gruppen har avholdt 5 møter i løpet av 2015 og Det har til tider av rene kapasitetshensyn, vært vanskelig å få fulltallighet her, samt at mange frister er oversittet fra de kommunale aktører gruppen har

5 bedt om innspill fra, til analysen av de valgte indikatorer. Når det er sagt, mener gruppen at det Oversiktsdokument som nå foreligger til behandling representerer en god bakgrunn for en diskusjon om planer, tiltak og prosesser som må følge av dette i Trysil kommune. Ikke minst gjelder dette arbeidet med den 4-årige planstrategien, revisjon av samfunnsdelen av kommuneplanen, sektor- og tverrsektorielle planer samt konsekvenser av kommunereformen. Folkehelsens helhetlige karakter tilsier derfor at Oversiktsdokumentet behandles bredt i alle hovedutvalg før kommunestyrebehandling. Om dokumentet Kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer følger av folkehelseloven 5 og forskrift om oversikt over folkehelsen. Folkehelseloven med forskrift stiller også krav til innhold i oversikten. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er ikke et mål i seg selv, men en forutsetning for å ivareta oppgavene og ansvaret etter folkehelseloven 1, 4, 6, 7, 9 og 28. Oversiktsdokumentet er et sektornøytralt grunnlagsdokument og speiler det tverrsektorielle perspektivet. Oversikten skal gi grunnlag for vurderinger og prioriteringer mht. folkehelsearbeid i kommunen. Dokumentet utgjør ingen plan for folkehelsearbeid og fastsetter ikke mål eller strategier for arbeidet med folkehelse. Oversikten tjener to hovedformål: Danne grunnlag for beslutninger i det «daglige» folkehelsearbeidet, f.eks. retningsgivende for arbeidet i tjenestene (satsningsområder), ved utforming av tiltak og ved revisjon av planer utenom det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven Danne grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet, knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven (arbeidet med kommunens planstrategi), jf. folkehelseloven 6. 4 og 5 i forskrift om oversikt over folkehelsen skiller mellom krav til kommunen om å føre et løpende oversiktsarbeid og at det skal foreligge et skriftlig oppdatert oversiktsdokument hvert fjerde år som skal være klart ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 krever at oversikten skal inneholde opplysninger om og vurderinger av: Befolkningssammensetning; oppvekst- og levekårsforhold; fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø; skader og ulykker; helserelatert atferd; og helsetilstand. Videre skal oversikten inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Når det gjelder det sentrale datagrunnlaget (kilder) for oversiktsdokumentet så ligger registrene i hovedsak til Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statistisk sentralbyrå, men også andre datakilder nyttes i tillegg til lokalt genererte data. Data som er generert lokalt utgjør: Skiskadedata, data fra legesenteret knyttet til diagnoser, data fra helseundersøkelsene i regi av helsestasjonen og data som gjelder amming. Konklusjon