Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Transkript

1 Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

2 Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse i planlegging Tiltak

3 HVA ER FOLKEHELSEARBEID? Mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet.

4

5

6 Økning i sosiale helseforskjeller:

7 Det store folkehelsearbeidet: Velferdssamfunnet. Sikkerhet for arbeid, inntekt og bolig, rent vann, trygg mat, tilgang til natur, sosial tilhørighet osv.

8 Det lille folkehelsearbeidet: Arbeid rettet mot de viktigste helsefaglige utfordringer. Fysisk aktivitet, overvekt, tobakksbruk, ernæring, alkohol og annen rus. Satsingsområder for folkehelsearbeidet i Norge: Fysisk aktivitet Tobakk Ernæring Psykisk helse Rus Sosial ulikhet i helse

9 1. Formål FOLKEHELSELOVEN: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

10 Den nye loven stiller krav til: Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer. Politisk forankring av mål og strategier. Iverksetting av nødvendige tiltak. Involvering av alle kommunale sektorer. Ansvaret ligger til kommunen som sådan, ikke bare helsetjenestene. Dette er en samfunns-lov, ikke en helselov.

11

12 OVERSIKTSARBEID: 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) kunnskap fra de kommunale helse-og omsorgstjenestene, helse-og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

13 Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler.

14

15

16 EKSEMPEL FRA EN KOMMUNE SOM HAR LAGET EN OVERSIKT OVER SINE FOLKEHELSEUTFORDRINGER: Følgende kartleggingsverktøy ble brukt: Folkehelseprofilen Nøkkeltall for helsesektoren HUNT-helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag Barnevekststudiet UngData (spørsmål om familie, skole, fysisk og psykisk helse, mobbing, fritid, organisasjoner, tobakk og rus og ulovlige aktiviteter) Kartlegging av helsetilstanden hos 75-åringer i kommunen Årlig rapport om status på læringsmiljø, mobbing, trivsel osv. på skolene Kartlegging av ulike indikatorer hos faggruppene innenfor NAV, rehabilitering, fastleger, helsestasjon, skoler og barnehager, kreftsykepleier, kultur, miljørettet helsevern og kommunelegen.

17 Følgende ble trukket frem som kommunens hovedutfordringer: 30 % av ungdommene er ikke fornøyd med helsa si og 30 % er fysisk inaktive. Det er økning i antall ungdommer som føler seg mobbet, 18 % føle seg trist eller deprimert. Helsesøstrene merker en økning av henvendelser fra stadig yngre (samspills-problemer i familien, mangel på følelse av mestring av skolehverdagen). Ungdom ligger litt over snittet i å drikke seg synlig beruset. Kostholdsvanene endrer seg til det dårligere med alderen og det er kjønnsforskjeller. Økning i overvekt hos barn i 2. klasse med 4 % fra

18 Fastlegene anslår at 40 % av konsultasjonene er livsstilsrelaterte, og spesialisthelsetjenesten kan ikke behandle/veilede alle disse. Høy andel personer over 80 år (de kartlagte over 75 år har god helse nå, men ønsker mer informasjon om hvordan fortsette å leve «selvstendig»). Reduksjon av antall personer i risikogruppa som tar influensavaksine. Det er sosiale helseforskjeller, ulikheter i levekår gir ulikheter i helse, forskjellene er størst mellom de som er innenfor eller utenfor arbeid og/eller utdanningsløp. Lavt frafall fra videregående skole i denne kommunen. Arbeidsledigheten er lav og antall uføretrygdede under 45 år er litt over landsgjennomsnittet. Det er mange sosiale møteplasser i sentrum av kommunen.

19 FOLKEHELSE I PLANLEGGING: Mål og planlegging Folkehelseloven 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 68 % omtaler folkehelse i kommuneplanen.

20 Eksempler på vurderinger i planarbeidet:

21 TILTAK: -Det er det ofte veldig mange av. -Synliggjøres og samordnes og evalueres. -Må knyttes opp til det systematiske planarbeid.

22 Fylkesmannen i Aust-Agders levekårsprosjekt «Tidlig innsats for god start» -Bakgrunn for prosjektet er levekårsutfordringer vi har i vårt fylke. -Mål med prosjektet er: Barn som lever i utsatte familier/ i vanskelige relasjoner blir sett og fulgt opp i svangerskapsomsorg, helsestasjon/skolehelsetjenesten, barnehage og skole. Foreldrene er bedre foreldre ved at relasjonskompetansen er økt. Systematisk og tverrfaglig innsats overfor risikoutsatte barn i barnehagen og skolen gir barna et bedre utgangspunkt/bedre psykisk helse slik at de mestrer kravene i skolen bedre.

23 -Tiltak: Tidlig intervensjon Etablere system for å fange opp barn i risikosonen i barnehagen etter Kvello metoden. Barnehage- og skoleansatte, evt. eget team, veileder foreldre i foreldrerollen. Barn som lever i utsatte familier får tilbud om leksehjelp i løpet av skoledagen. Barn i utsatte familier deltar i fritidsaktiviteter tilsvarende barn flest i løpet av skoledagen.

24 TAKK FOR MEG