Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Transkript

1 Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

2 Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert av Helsedirektoratet og evaluert av NIBR. Oversiktsarbeidet i Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune:

3 Vestfold grenser mot Buskerud og Telemark. Det er Norges nest minste fylke. Befolkningen utgjør 4,7 % av landets samlede innbyggertall. Vestfold har tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer.

4 Oversiktsarbeid i flere trinn Ungdata med rapporten Ung i Vestfold 2013 Erfaringsfylke innen oversiktsarbeid. Prosjektkommuner: Svelvik, Tønsberg og Nøtterøy Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel 2015 En pilot i agderfylkene og Vestfold i samarbeid med FHI Oversiktsdokumentet Vi i Vestfold (april 2016)

5 Ambisjoner for oversiktsarbeidet Oversikten skal gi god oversikt Oversiktsdokumentet skal sette dagsorden Andre enn dem som til daglig arbeider med folkehelse skal være interessert i oversiktsdokumentet - Hvordan gjør vi det for folk med helt andre faglige briller, andre forkunnskaper?

6 Vestfold som erfaringsfylke Faglig understøtterrolle etter folkehelseloven veileder etter pbl. Myndighetsrolle høringspart etter pbl.

7 1 2 3 Statuskartlegging. Gjennomført intervjuer i alle fjorten kommuner. Også spørsmål om hva de ønsker av fylkeskommunen To dagers seminar om oversiktsarbeid og kommunal planstrategi. Deltakelse fra alle kommuner (folkehelse og plan/kommuneutvikling) Utlysning av prosjekt rekruttere samarbeidskommuner. Krav til forankring og tverrsektoriell organisering i de utvalgte kommunene

8 Eierskap i organisasjonen Vi har vært tett på og samtidig understøttet et bredt eierskap til arbeidet i kommunen

9 Metodisk utvikling av oversiktsdokumentet 4 Verktøy: Tematabell. Konkretisere og prioritere. Fordele ansvar i kommuneorganisasjonen Verktøy: Skjema for innhenting av informasjon Gjøre data relevante, lokal kontekst 5 Kvalitativ metode for å få fram kunnskap om sosial ulikhet. Få fram den tause kunnskapen i kommunens tjenester. Bevissthet om begrepet sosial ulikhet i helse

10 6 Dialog og kunnskapsutveksling mellom «folkehelseperspektivet og kommuneplanleggerperspektivet» - Hva er viktige temaer i kommuneutviklingen? - Hva kan oversiktsdokumentet bringe fram av kunnskap som er relevant for disse temaene?

11 Folkehelseperspektiv vs. planleggerperspektiv Mål: Bedre folkehelse og utjevne sosial ulikhet i helse Hva påvirker helsetilstanden, og hvordan styre + faktorer? Faglig preg på prosess, men fort politiske valg Tverrfaglighet Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag? Mål: Fremme ønsket, helhetlig utvikling Hva er drivkreftene i samfunnsutviklingen, og hvordan styrke de positive kreftene? Faglig og politisk prosess Tverrfaglighet Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag?

12 «Utblinkingsmøter» - dialog i kommunen Tre trinn: Kommunens utfordringer og ambisjoner «uavhengig av folkehelse» Kommunens utfordringer og ambisjoner relatert til folkehelse Hvilken kunnskap trenger vi for å svare på utfordringene (gjøre en god kommune enda bedre ) Få plan til å peke på noen temaer de er særlig interesserte i Forsøke å svare opp disse blant mange andre NIBR: Det handler om å finne overlapp mellom det planleggingsmessig aktuelle og det folkehelsemessig utfordrende

13 Utviklingstrekk når det gjelder sosioøkonomisk ulikhet i overordnet planlegging Ulikhetsindikatorer: inntektsulikhet, ulikhet i forventet levealder mellom utdanningsgrupper Aleneforsørgere Eksempel på prioriterte tema i Nøtterøy kommune Barn i lavinntektsfamilier Vurdere hvordan arealplanlegging og regulering kan skape grunnlag for å dekke mangfoldet av behov i det ordinære boligmarkedet Prioritere fysiske tiltak i eksisterende boligmiljøer ut fra en sosialt utjevnende tilnærming Sørge for god tilgang til helsefremmende faktorer i nye boligområder, og legge til rette for at boligtilbudet er egnet for ulike befolkningsgrupper når det gjelder boligtype, størrelse og pris

14 Oppsummering noen læringspunkter I Stort behov for metode- og kunnskapsutvikling De gode erfaringene og metodene må formidles NIBR: Statistisk materiale krever «lokal oversettelse» Å utvikle oversiktsarbeidet innebærer å utvikle evnen til å tolke informasjon og å formidle denne kunnskapen Kunnskapsutvikling som organisatorisk utfordring (tid, ressurser, rutiner for tverrfaglig arbeid etc.)

15 Oppsummering læringspunkter II Evalueringen peker på to forankringsprosesser 1) Rammesetting: «at administrativ og politisk ledelse gjør det klart at kommunen prioriterer tid og ressurser til oversiktsarbeidet.» Ressurser, legitimitet m.m. 2) Hvordan arbeidet praktisk gjennomføres i kommuneadministrasjonen. «For å kunne utløse organisasjonens potensial til å bidra inn i oversiktsarbeidet trengs organisasjonskunnskap. Kjennskap til hvilke aktører, strukturer, prosedyrer og rutiner som er mest aktuelle vil gjøre oversiktsarbeidet mer effektivt og målrettet. I tillegg har vi sett både verdimessig og teknisk motstand.» NIBR-rapport 2015:13 Lokal oversikt over folkehelsen muligheter og utfordringer

16 Oppsummering noen læringspunkter III Temaer som fremmer kommuneutvikling og folkehelse Viktig at folkehelseblikket finner kjernen i kommunens samfunnsutviklerrolle Smelte sammen interessene. Teoretisk opplagt, praktisk krever det litt tenketid og utredning Eksempler: Bolig og stedsutvikling NIBRs hovedbudskap (tolket av VFK) Finne en realistisk dimensjonering og bruke tid på å utløse innovasjonspotensialet

17 Konklusjon fra NIBR «oversiktsarbeidet har i seg et innovasjonspotensial som et vil ta tid å utløse. ( ) Folkehelsearbeidet slik det utfolder seg i Vestfold skaper kreativitet og nye ideer hos de impliserte. Det har bidratt med nye måter å arbeide og samarbeide på» NIBR-rapport 2015:13 Lokal oversikt over folkehelsen muligheter og utfordringer

18 Hvilken plass får folkehelse i planstrategier og kommuneplaner?

19

20 Innhold Del I - Innledning, oppsummering og innspill til planstrategi Del II - Tematiske kapittel (basert på veileder til oversiktsarbeid) med oppsummeringer: Befolkningen- helsetilstand- skader og ulykkeroppvekst og levekår- fysisk, kjemisk, sosialt og biologisk miljø, helserelatert atferd

21 Barn i lavinntektsfamilier År Hele landet 8,4 8,6 8,9 9,4 8,9 9 9,5 10,2 11 Vestfold 8,5 8,8 9 10,1 9,9 10,4 10,8 11,8 12,1 Horten 7,6 8,1 9,1 9,7 9,5 11,1 12,3 12,9 13,6 Holmestrand 8,4 6,7 7,7 8,1 8,3 8,2 7,5 8,4 9,6 Tønsberg 7,5 7,7 8,6 8,8 8,9 9,3 9,5 10,8 10,6 Sandefjord 9,1 9,2 9,7 11,7 11,2 12,1 12,8 13,5 13,8 Larvik 9,3 10,6 10,1 11,1 10,9 11,6 11,9 13,2 13,9 Svelvik 8,7 7,7 8 8,5 8,3 9,4 9,1 9,6 9 Sande 7,4 8, ,4 10,7 9 9,2 8,9 Hof 5,2 6,4 6,3 6,9 8 7,1 8,4 8,5 11 Re 6,8 6,6 8,1 9,4 8,3 8,6 9,7 11,2 12,1 Andebu 8,7 8,9 8,5 8,8 11,2 9,1 9, ,4 Stokke 9,4 9,3 9,7 11,1 10,4 10,1 10,4 12,4 12 Nøtterøy 8,3 8,6 7,3 9,2 8,4 8,6 8,8 9,7 9,6 Tjøme 12,9 12,2 11, ,4 11,5 13,5 15,6 16,9 Lardal 11,5 8,6 7,8 10,1 8,8 8,8 9 10,4 11,5

22 Høy andel uføre år år år Vestfold Landet

23 «Format» - framstillingsmåte er viktig Prioritere Prioritere noen temaer og noen grafer Hvordan temaene skal omtales og analyseres Oppsummere et hovedbilde Basert på faglige skjønn Et pragmatisk valg Gjøre stoffet tilgjengelig grafikk mm.

24

25 Et helhetsbilde Vestfold skårer jevnt med eller dårligere enn landsgjennomsnittet på helseutfall Et mulig unntak er skader og ulykker Vestfold har relativt svake sosioøkonomiske indikatorer, spesielt uførhet og arbeidsdeltakelse Nære påvirkningsfaktorer (miljøfaktorer) og helserelatert adferd er ingen åpenbar forklaring på dårlige helseutfall i Vestfold

26 Innspill til planstrategi temaer å følge opp i regional planlegging Utdanning og arbeidsliv. Flere i Vestfold bør få mulighet til å nyte godt av skole og arbeid som inkluderende og helsefremmende arenaer. Støttende sosiale miljøer. Flere i Vestfold bør få mulighet til å være en del av fellesskapet og nyte godt av støtte fra og utfolde seg i samspill med mennesker rundt seg i hverdagen. Helsefremmende kvaliteter i nærmiljøet. Flere i Vestfold bør få muligheten til å nyte godt av sunne nærmiljø som er lagt til rette for et aktivt dagligliv. Skade- og ulykkesforebygging. Flere i Vestfold bør få bo i lokalsamfunn som driver systematisk forbedring innen skade- og ulykkesforebygging. Sunt kosthold. Flere i Vestfold bør få nyte godt av et sunt og godt kosthold.

27 Kontrollspørsmål Har vi fått en god oversikt? Har vi gitt kommuneplanleggeren svar på spørsmålet: Hva bør skje med plansystemet i vår kommune de neste fire årene? Vi er spente på hvilken plass folkehelse får i planstrategier og kommuneplaner i Vestfold og Norge!

28 Takk for meg