ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

Transkript

1 ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune

2 «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i videregående skole?» Samarbeidsavtale, med en forskergruppe med mål om å utforske matvaner «

3 Erfaringer fra forprosjekt: o Bakgrunn o Søknadsprosess, roller, tverrfaglighet og metode o Resultat - politisk vedtak o Oppfølging - konsekvenser

4 Folkehelseloven ( 21) Oppfølging med konsekvenser Hovedprosjekt? Regional gruppe for ernæringkunnskap? Resultat Politisk vedtak FORPROSJEKT MED RFFVEST Regional plan for folkehelse Metode og funn Funn- Kunnskapsbasert praksis? Søknadsprosess

5 Lov forankring.. Oversikt over helsetilstand baseres på: b) relevant kunnskap.. fra deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen o Fylkeskommunen er eier av de vgs o Skolekantinene kan påvirke elevenes kosthold o Vi bør være oppmerksomme på trekk ved utviklingen av elevenes helsetilstand o Bør gjøre sunne valg, lett tilgjengelig

6 Regional gruppe for ernæring o Vi opprettet en ressursgruppe i regionalt arbeid for ernæring i 2011, for å satse på helsefremmende skoler o Vi manglet samlet oversikt over kantinetilbudet i videregående skoler o Mandat: Innhente og kartlegge kantinetilbudet i videregående opplæring i Rogaland

7 Kunnskapsgrunnlaget (forskningsbasert kunnskap): o Ungdommer fra familier med god råd og høy kulturell kapital, spiser mer frukt og grønt, de spiser oftere frokost og middag, og de har et lavere inntak av snop og sukkerholdig drikke o Jevn økning i andelen barn og unge med overvekt siste 30 år (Folkehelseinstituttet) o Gode kostvaner er med å forebygge helse med positive effekt på konsentrasjon og læringsutbytte

8 Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid?

9 Plan forankring Regionalplan - strukturert folkehelsearbeid med hovedmål: o Fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller o En styrket politisk og administrativ forankring o Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid Innsatsen rettes mot tre områder: o Aktive og trygge lokalsamfunn o Støttende miljø for psykisk helse o Sunne levevaner

10 Erfaringer fra forprosjekt: o Bakgrunn o Søknadsprosess og metode o Resultat - politisk vedtak o Oppfølging - konsekvenser

11 Søknadsprosess- 2 delt o To møter o Rolleavklaringer om egeninnsats og forventninger o Plan om to trinns prosess o Klarlegge kantiner o Utforske matvaner hos elever i vgs o Avslag fra RFFVEST 18. februar 2013

12 Ønsker om erfaringsbaser kunnskap spørreundersøkelse Ressursgruppen utarbeidet spørreundersøkelsen til rektor og kantineansatte: o Hva er gode spørsmål, o Hva er gjort noe før, o Kritisk vurdere hva vi vil vite noe om for å anvende kunnskapen? Spørreundersøkelsen omhandlet kjennskap til retningslinjer for skolemåltidet, kantinedrift og mattilbudet (35 svar av 41)

13 Søknadsprosess fortsetter o Ny søknad - utforske matvaner blant elevenebrukerkunnskap o Godkjent 31. oktober 2013 o Forskergruppe: Prosjektleder med førsteamanuensis Mat og helse ved Universitetet i Stavanger, (30% forskerstilling), en post doktor ved Handelshøgskolen UiS og en forsker ved Nofima AS. o Budsjettavtale med fordeling av midler fra Regionalt forskingsfond Vest (personellkostnader, driftsmidler, egeninnsats) Prosjektleder laget oppfølgingsansvar i en framdriftsrapport. Hvem gjør hva til hvilken kostnadegeninnsats/hvor mange timer kan trylles ut av midlene

14

15 Suksess å ha flere å spille på o Universitetet har bygd opp en solid forskergruppe rundt matforskning. Nofima AS holder til i Måltidets Hus og er viktige bidragsytere til matforskning i inn- og utland. De har opparbeidet et tett samarbeid o Regional arbeidsgruppe for ernæring (bestående av ulike fagpersoner) som støttespiller o Samlet en unik kompetanse til å gjennomføre forskningsprosjektet

16 Hva ønsket vi å vite noe om brukerkunnskap «Kartlegging av matvaner blant elever i videregående skole, samt identifisering av ulike faktorers betydning for matvaner i denne delen av befolkningen. Herunder holdninger og persepsjoner knyttet til ulike matvarer, sosial innflytelse, opplevelse av egenkontroll ifht. matvarevalg og intensjoner om et sunt og variert kosthold» o Vite mer om hva lunsjvalg er påvirket av? Vite mer om hva de vil ha. Kan vi gi et bedre tilbud i trå med deres ønsker? Mulighet for strukturelle tiltak i kantinene om hva som bør tilbys? o Vet at strukturelle virkemidler har beste effekt på kosthold(for eksempel lovgiving, prispolitikk, avgifter, regulering av tilgjengelighet)

17 Metodeutvikling ble ivaretatt av forskergruppen o Brukte mye tid på metodeutvikling ( ungdata eller its learnig) o Personvernombudsøknad(NSD) o Brev til alle offentlige videregående skoler i Rogaland i 2 runder o Målgruppen: VG1 og VG2 elever o Informasjonsskriv ut til rektor og elev o Forskergruppen delte ut deltakerpremie o 2 elever som testet ut spørreundersøkelsen

18 Rolleavklaring som prosjektansvarlig/ offentlig søker o Intern forankring og koordinering mellom avdelingene o Videreføre nettverkssamling for kantineansatte for å styrke kompetanse o Delta på møter underveis i prosessen orientering

19 Sluttoppfølging Offentlig søker/prosjektansvarlig har ansvar for å sendte inn avslutningsdata, 1.februar 2015: o En sluttrapport, sluttregnskap og populærvitenskapelig rapport ble utarbeidet av forskergruppen og sendt til RFFVEST o Legge til rette for å distribuere ut funn fra undersøkelsene/kunnskapen i kantinenettverket o Skrive en politisk sak til behandling i ulike utvalg

20 Erfaringer fra forprosjekt: o Bakgrunn o Søknadsprosess, roller, tverrfaglighet og metode o Resultat - politisk vedtak o Oppfølging - konsekvenser

21 Enstemmig politisk vedtak o De fylkeskommunale videregående skolene som har kantiner, skal fremme og stimulere til gode rammer for måltidene og ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet. o Anbefalingene i Statens retningslinjer for skolemåltidet skal ligge til grunn for alle nye anbud om kantinedrift. o Endelig stilling til innhold i anbudsutlysning tas av den enkelte skole, i nær dialog med elevdemokratiet. o Det må tas hensyn til elever med matallergi og matintoleranse. Maten bør merkes med allergener, på samme måte som det gjøres på restauranter og hoteller. o Mattilbudet skal være tilrettelagt for alle elever.

22 Forprosjektet ble en viktig bidragsyter for media- og politiskdiskusjon :

23 Erfaringer fra forprosjekt: o Bakgrunn o Søknadsprosess, roller, tverrfaglighet og metode o Resultat - politisk vedtak o Oppfølging - konsekvenser

24 Oppfølging med konsekvenser? o Brev ut til rektor og elevrådet ber dem å lage en innføringsplan som er tilpasset deres ståsted. Gjøre retningslinjer for skolemåltid kjent o Prosessarbeid - Utfordrende å ha et sunt mat- og drikketilbud, som samtidig sikrer økonomisk forsvarlig drift, tilfredsstiller ønsker fra elevene og kan konkurrere med nærliggende matutsalg

25 Oppfølging med konsekvenser? o Kantinenettverket- En til to samlinger i året o Tilby alle å benytte fylkeskommunale innkjøpsordningene o Søke på den årlig tilskuddsordningen til helsefremmende og forebyggende aktiviteter i videregående opplæring

26 Oppfølging med konsekvenser? o Pilot avtale med Gastronomisk Institutt(GI) ved to vgs. GI vil komme med forslag som kan fremme implementeringen av retningslinjene/anbefalingene. I tillegg vil de lage en oppskriftssamling. Medvirkningsprosesser med elevene o Ny spørreundersøkelse etter et års tid, for å se om oppfølging har gitt effekt

27 Lært noe av å delta i et forprosjekt. o Lærerikt og nyttig. Et nært tverrfaglig samarbeid (rolleforståelse og forventninger) avgjørende. Vanskelig å få innpass i skoler. Fikk mye data, flere artikler under arbeid o Forprosjektet har bistått oss i å strukturere folkehelsearbeid og gitt bedre kunnskap og statistikk på lokalt nivå. Bedre kunnskap om hva som er viktig for bruker i deres kontekst o Bidratt til god politisk forankring i flere utvalg o Administrativ forankring med et samarbeid på tvers o Forskning på matvaner kan bidra med å optimalisere kantinetilbudet i trå med behov, med å gjøre det lettere å velge sunt Drahjelp til et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid

28 Takk for oppmerksomheten