Folkehelsekonferansen

Transkript

1 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten Skole Barnehage Arbeid Næringsliv Miljø Kultur Politi Samferdsel Bolig Organisasjoner 1

2 To fagområder møtes Utdanning Læring/ læringsmiljø helse, trivsel Folkehelse Han blir så doven og så lat.. Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn 2

3 Uten mat og drikke «I Finland er det lovfestet rett til et varmt måltid om dagen på alle skoler. Dette har mye av æren for at Finland har gode skoleprestasjoner. Det koster for mye sier mange trauste nordmenn. Hvem tror at topp skoleprestasjoner er gratis? Som i idretten blir det mest gull til de som har de beste vilkårene.» Olav Bergmål, mangeårig rektor Hvorfor skoler og barnehager som helsefremmende arenaer Skoler og barnehager når alle Utjevner sosiale helseforskjeller Etablere sunne vaner tidlig God investering, også i forhold til frafall Når både helse- og læringsmål 3

4 Regional strategi for folkehelse Strategien har 4 satsningsområder. Kosthold er et av dem. Delmål: 90 prosent av kommunale og private barnehager skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for mat i barnehagen 75 prosent av grunnskolene skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for skolemåltidet Alle de videregående skolene skal ha «sunn kantine» Ressursgruppe Retningslinjer 4

5 Hvordan påvirke barn og unge til en helsefremmende livsstil? Tilbud om sunn mat og drikke Tid og fasiliteter for fysisk aktivitet Både familier og lokalsamfunn må engasjeres Elevmedvirkning Kilde: EU-rapport 5

6 Hva har TFK gjort? Barnehager Fiskesprellkurs for barnehager, en to-trinnsrakett Fiskesprell- påbyggingskurs koke ute for barnehager Fiskesprell under Mersmak 5 om dagen barnehager Bamble pilot: Fysisk aktivitet og kosthold Hva har TFK gjort? SFO Inspirasjonskurs ernæring SFO Fiskesprellkurs for SFO - to-trinnsrakett Fiskesprell påbygging - koke ute for SFO Kaldtvannsdispensere 6

7 Hva har TFK gjort? Grunnskole Kantinekurs ungdomsskole Vann som tørstedrikk Kaldtvannsdispensere Hvordan organisere skolekantina? Inspirasjonskurs 5 februar - organisering Kantinesprell- pilot neste år Kantiner i vgo - hva er blitt gjort? Kantinering Salatbar Vannkjølere Kostgrupper Holdningsarbeid Kantinebok Prosjekt «Sunne kantiner» Kantinesprell Stimuleringsmidler og kampanjedager Ulike undersøkesler 7

8 Og godteri spiser vi bare til fest? sånn en gang i uka er best Maks 10 % av energiinntaket bør komme fra tilsatt sukker. 0,5 liter Cola = 50 gram tilsatt sukker 0,5 liter hjemmelaget smoothie = 0 gram tilsatt sukker Nasjonal kartlegging om kantiner i vgs (2013) Utsagn kantineansatt: «Og bensinstasjonen som alle sliter med. De skal ha brus. Det har ikke vi. Vi har ikke bensin heller. Det sier jeg til dem, da har vi ikke brus heller. Så ler de. Så er det greit liksom. Hadde vi hatt bensin på utsiden hadde vi hatt pølser, skillingsboller og alt mulig. Men det har vi ikke. De skjønner det, tror jeg» 8

9 Undersøkelse i Telemark: Hva slags kantinetilbud ønsker elevene i vgs? Elevene ønsket en sunnere kantine der det selges mer frukt og grønnsaker, mer varmmat, mer variasjon og mindre sjokolade, brus, kaker og is». Varm lunsj Gjøre populære retter sunnere Fisk minst ønsket, men ble likt kjempegodt (laksewrap)! Maten må være sunn, god og trendy!! Masteroppgave: Sammenligning av «sunn» og «vanlig» kantine Ingen kundeflukt: Omlegging til «Sunn kantine» har ikke ført til at flere elever fra «Sunn kantine» har handlet andre steder enn elevene i «Vanlig kantine». 9

10 Den som vil får det til! Se mulighetene ikke begrensningene! 10