Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne."

Peter Arnesen
8 år siden
Visninger:

1 1

2 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. Sunn hverdagsmat og et variert kosthold gir et godt grunnlag for god helse, og bidrar til at man får i seg næringsstoffene man trenger. I tillegg til de overordnede kostrådene er det utformet konkrete og kvantitative råd for de enkelte matvaregruppene. Helsedirektoratets kostråd bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning på feltet, og samsvarer med råd i andre land og råd gitt av WHO. Kostrådene bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring,

Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

3 spx 2

4 Kostrådene er spesielt rettet mot friske voksne individer. Rådene kan imidlertid også i stor grad anvendes på barn og ungdom. 3

5 Barn og unge spiser en stor del av hverdagskosten på skolen. Det er derfor spesielt viktig at skolemåltidet er sunt, for å fremme helse og forebygge sykdom. Mange forhold påvirker skoleprestasjoner. Det er ikke vitenskapelig dokumentert at det er en direkte sammenheng mellom skolemåltid og skoleprestasjoner. Erfaring tilsier imidlertid at et måltid midt på dagen hjelper elevene å holde konsentrasjon og humør opp gjennom en lang skoledag. Grove kornprodukter til lunsj er spesielt viktig for å opprettholde blodsukkeret, noe som hjelper både på konsentrasjon og humør. Et skolemåltid med «raske karbohydrater», som for eksempel boller eller loff, gjør at blodsukkeret stiger og faller fortere, noe som kan påvirke konsentrasjon og trivsel negativt. Frukt og grønnsaker til lunsj gjør det enklere for barn og unge å få i seg nok vitaminer og mineraler i løpet av dagen. 4

Erfaring tilsier imidlertid at et måltid midt på dagen hjelper elevene å holde konsentrasjon og humør opp gjennom en lang skoledag.

6 De fleste elever i grunn- og ungdomsskole spiser for lite grønnsaker og frukt. I undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever» svarer under halvparten av elevene at de spiser henholdsvis frukt og grønnsaker minst en gang om dagen hver dag. I stedet for frukt og grønt velger mange elever å fylle energibehovet gjennom sukker- og fettrike produkter som brus, godteri og snacks. Kilder: Helsevaner blant skoleelever (Hemil senteret), Forskningsrådets forskningskampanje om matpakke høsten

grønnsaker minst en gang om dagen hver dag.

7 Et sunt skolemåltid er ikke brus og saft, søtt sjokoladepålegg, potetgull eller boller. 6

8 7

9 Matpakken er en fin mulighet til å øke andelen frukt og grønt i barnas kosthold. 8

10 Poteter er ikke inkludert i fem om dagen, men hører med i et variert kosthold. Poteter inneholder mer kostfiber, vitaminer og mineraler enn vanlig ris og pasta. Man bør helst velge kokte eller bakte poteter. Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår heller ikke i fem om dagen. Disse har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Spis gjerne en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. 9

Man bør helst velge kokte eller bakte poteter.

11 Helsedirektoratet anbefaler å spise minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. Når du spiser brød, knekkebrød, kornblandinger og lignende bør disse være laget av grovt mel. Grovt mel inneholder mer av de sunne bestanddelene i kornet, som gir oss vitaminer og mineraler. Nøkkelhullet og Brødskalaen hjelper deg å finne sunt brød i butikkene. Brødskalaen er et merke som forteller hvor mye sammalt mel og hele korn brødet inneholder. Brødskalaen er inndelt i fint, halvgrovt, grovt og ekstra grovt. Helsedirektoratet anbefaler varer som er merket grovt eller ekstra grovt. (3-4 røde kakestykker) Grove kornprodukter som er merket med Nøkkelhullsmerket har mer fullkorn og mindre fett, salt og sukker enn varer som ikke er merket. 10

Brødskalaen er et merke som forteller hvor mye sammalt mel og hele korn brødet inneholder. Brødskalaen er inndelt i fint, halvgrovt, grovt og ekstra grovt.

12 Ulike type pålegg gir oss muligheten til å øke skolemåltidets innhold av protein, sunne fettsyrer (fisk) og kalsium (magre melkeprodukter). Omkring halvparten av befolkningen spiser for lite fisk. Helsedirektoratet anbefaler 2-3 fisk til middag i uken. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omkring en middagsporsjon. Ved å se etter Nøkkelhullet når du handler pålegg finner du alternativer med mindre sukker og fett. 11

Helsedirektoratet anbefaler 2-3 fisk til middag i uken.

13 Helsedirektoratet anbefaler at skolen tilbyr lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk som drikke til skolemåltidene og at skolen har tilgang på kaldt vann når elevene er tørste. 12

14 13

15 Helsedirektoratet utgir Retningslinjer for skolemåltidet, som skal fremme helse, trivsel og læring. Disse gjelder også for skolefritidsordningen og videregående opplæring. Måltidet bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra. Skolemåltidet er et delt ansvar mellom hjem og skole. Det er frivillig om skolene følger retningslinjene. 14

Måltidet bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til

16 Skolemåltidet er et delt ansvar mellom hjem og skole. Hjemmet må sørge for at barna har spist frokost og at de har med seg skolemat og spiser frukt/grønt. Skolen må tilrettelegge for et godt skolemåltid i en trivelig ramme og informere om de tilbud som finnes mht abonnementsordninger på melk og frukt/grønt. Lokale myndigheter må gi den enkelte skole muligheter til å oppfylle anbefalingene blant annet gjennom økonomisk tilskudd til f.eks utstyr til oppbevaring og tilberedning, evt tilrettelegging av arealer med mer. Sentrale myndigheter gir faglige anbefalinger og må legge til rette for at skoleeierne kan oppfylle sine forpliktelser. Diskuter: Hvordan er sitasjonen på deres skole? Hvordan samarbeide om best mulig tilrettelegging? Hva ønsker elevene? 15

Lokale myndigheter må gi den enkelte skole muligheter til å oppfylle anbefalingene blant annet gjennom økonomisk tilskudd til f.

Like dokumenter

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede