Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Transkript

1 Undersøkelse blant ungdom år, april 2014 Mat- og drikkevaner

2 Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen i levevaner fordi vi vet at levevaner henger sammen med kreft. Overvekt øker risikoen for å få kreft, og utvikling av overvekt henger sammen med kostvaner og fysisk aktivitet. Det er et stort forebyggingspotensiale i å innarbeide sunne vaner tidlig, noe Kreftforeningen jobber kontinuerlig med gjennom informasjonsarbeid og tiltak rettet mot ulike målgrupper. Liknende undersøkelse er gjennomført i 2009 og Hovedfunn Vi ser at hovedfunnene fra årets undersøkelse i stor grad gjentar seg fra undersøkelsen gjennomført i I alderen år spiser gutter mindre grønnsaker og drikker mer brus enn jenter. Jentene spiser noe mer godteri, mens guttene spiser mer snacks. Når det gjelder matmerket Nøkkelhullet, er jentene helt tydelig mer bevisst nøkkelhullsmerket enn guttene og bruker det i når de handler mat og drikke. Det er også flere jenter som sier at de ville ha valgt nøkkelhullsmerkede matretter dersom det fantes på menyene på restaurant eller cafe. Undersøkelsen viser at det er tydelige forskjeller med hensyn til kjønn. At gutter og jenter er forskjellige i matveien er imidlertid ikke nytt våre funn støtter opp om kjent kunnskap. Metode Vi har spurt ungdom i alderen år om vaner når det gjelder mat og drikke, sol og solarium, tobakksbruk, fysisk aktivitet og HPV-vaksinen. Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Kreftforeningen. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ungdoms solingsvaner, kosthold, bruk av og holdninger til tobakk, risikofaktorer knyttet til kreft samt HPV vaksine. Undersøkelsen er en landsrepresentativ undersøkelse basert på 1052 intervjuer på TNS Gallups web-panel i april, Panelet består av unge fra hele landet og med god spredning på sosioøkonomiske faktorer. Dataene er vektet på kjønn og alder.

3 Resultater Frukt og grønnsaker Undersøkelsen viser at 48 prosent av jentene spiser grønnsaker daglig, mens 31 prosent av guttene har grønnsaker som en del av det daglige kostholdet (Figur 1). Det samme mønsteret ser vi for frukt (Figur 2). Dette er en økning fra ungdomsundersøkelsen som ble gjennomført i 2011 som viste at jentene og guttene som spiste grønnsaker daglig var henholdsvis 42 % og 25 %. Resultatene viser også at 4 av 5 ungdommer med BMI <25 (normalvektig eller undervektig) spiser grønnsaker daglig, mens bare litt over halvparten av ungdom med BMI>25 (overvektig eller har fedme) spiser grønnsaker daglig. Figur 1: Oversikt over hvor ofte ungdom mellom år spiser grønnsaker (N = 990) 3 33% 2 21% 21% 18% 21% 23% % 7% 1 2% 1% 3% 3% Sjeldnere enn 1 gang per uke En gang i 2-4 dager i 5-6 dager i En gang Flere ganger

4 Figur 2: Oversikt over hvor ofte ungdom mellom år spiser frukt (N = 990) 26% 27% % 1 8% 14% 17% 17% 17% 17% 3% 1% Sjeldnere enn 1 gang per uke En gang i 2-4 dager i 5-6 dager i En gang Flere ganger Generell kommentar Frukt og grønnsaker gir oss kostfiber, vitaminer og andre mikronæringsstoffer som kroppen trenger. Myndighetene anbefaler oss å spise 5 om dagen. Denne undersøkelsen viser at det er langt igjen før unge spiser frukt og grønnsaker og følger anbefalingen 5 om dagen, men sammenligner vi med Ungdomsundersøkelsen fra 2011 ser vi en positiv utvikling. Det er viktig at det å spise grønnsaker og frukt blir en vane tidlig i livet. Foreldre har her et viktig ansvar. Samtidig må frukt og grønnsaker bli et daglig innslag i barnehage, SFO og skole. Videre ser vi av undersøkelsen at det er et behov for å finne måter å nå unge menn på, for å øke deres forbruk av frukt og grønnsaker.

5 Fisk og vitamin D-tilskudd Nesten halvparten sier at de spiser fisk 2-4 ganger i eller oftere, mens hver femte ungdom sier at de sjelden spiser fisk eller annen sjømat enten det er til middag eller som pålegg. Det vises liten forskjell mellom jenter og gutter og resultatene er tilsvarende tallene fra 2011, med unntak av at det er noen færre som aldri eller sjelden spiser fisk eller sjømat (Figur 3). Litt under halvparten tar tran eller annet vitamin D tilskudd tlig, og rundt hver fjerde ungdom tar det daglig eller 5-6 ganger i. De fleste spiser fisk tlig, og over halvparten spiser fisk flere enn 2 ganger i (det er ikke spurt om det er fet fisk). Figur 3: Oversikt over hvor ofte ungdom mellom år spiser fisk eller annen sjømat (N = 990) % 31% 41% 41% % 1 4% Sjeldnere enn 1 gang per uke En gang i 2-4 dager i 6% 4% 5-6 dager i 1% 2% 1% 1% En gang hver Flere ganger dag Generell kommentar: Fisk og sjømat er viktige kilder til proteiner, flerumettede marine omega 3-fettsyrer, vitamin D og enkelte mineraler, slik som jod og selen. Vi bør spise fisk til middag to til tre ganger i, ifølge helsemyndighetenes anbefalinger. Det er positivt at så mange som halvparten oppgir å spise fisk 2-4 ganger i uka eller oftere. Unge som ikke spiser fisk eller sjømat går glipp av viktige næringsstoffer som de lange flerumettede fettsyrene og vitamin D. Vitamin D får vi også fra beriket smør og margarin, og enkelte melketyper. For å få flere unge til å spise fisk, må det tilbys på en attraktiv måte på spisesteder hvor unge oppholder seg, og i kantiner på skoler og arbeidsplasser.

6 Godteri, boller, snacks og hurtigmat Gutter og jenter har ulike vaner når det gjelder boller, godteri, snacks og hurtigmat. På spørsmål om hvor ofte de spiser hurtigmat som hamburger, kebab og pølser, svarer 57 % av guttene at de spiser dette minst en gang per uke. Blant jentene er tilsvarende andel 39 % (Figur 4). Ungdommene ble også spurt om boller og søte bakervarer, og det vises at 46 % av guttene og 39 % av jentene svarer at de spiser disse matvarene minst en gang i uka. Undersøkelsen viser også at når det gjelder snacks av typen salte og fete produkter så ligger guttene høyere enn jentene, henholdsvis at 46 % og 39 % av gutter og jenter spiser disse produktene minst en gang i uka eller oftere (Figur 4). De søte variantene er noe mer vanlig hos jentene enn hos guttene. 75 % av jentene spiser godteri tlig. Blant guttene er det 72 % som spiser godteri tlig. Henholdsvis 41 % og 36 % av jenter og gutter spiser godteri 2 ganger i uka eller oftere (Figur 4 og 5). Figur 4: Andel ungdom år (%) som spiser søte bakervarer, godteri, snacks og hurtigmat tlig (N = 990) % % 5 46% 46% 4 39% 39% 39% 2 1 Boller Godteri Snacks Hurtigmat

7 Figur 5: Oversikt over hvor ofte ungdom mellom år spiser godteri (N = 992) % 34% 33% 28% % 4% 23% 21% Sjeldnere enn 1 gang per uke En gang i 2-4 dager i 5-6 dager i 1% 3% 1% 1% En gang Flere ganger hver dag Generell kommentar Godteri, snacks, boller og hurtigmat er produkter som er rike på energi, men har lite av de næringsstoffene som vi trenger. Noe har vi plass til, men det bør ikke få for stor plass i det daglige kostholdet, fordi det gir mye kalorier og lite næring. For unge som er fysisk aktive og har et sunt og variert kosthold, vil det å spise denne typen mat kanskje ikke utgjøre noen risiko, så lenge kroppen er i energibalanse. For de som er mindre fysisk aktive, vil denne typen mat kunne være det som gjør at kroppen får et energioverskudd og kan føre til utvikling av overvekt. Denne typen matvarer er blitt stadig mer tilgjengelig, er relativt billig og frister de fleste overalt og kanskje spesielt på steder hvor unge ferdes og oppholder seg

8 Drikke Undersøkelsen viser at hele 90 % av totalt antall spurte ungdom sier at de drikker vann fra springen minst 1 gang om dagen og 4 av 5 drikker det flere ganger daglig. Jenter drikker vann fra springen i noe større grad enn gutter. Når det gjelder alkohol drikker under halvparten av ungdommen alkohol tlig. Guttene er overrepresentert både blant de som ikke drikker alkohol og de som drikker alkohol oftere (Figur 6). Brus, saft og iste med sukker Undersøkelsen viser en betydelig forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder brusdrikking. Det er bare 6 % av jentene som drikker brus mer enn 5 ganger i uka, mens nesten dobbelt så mange av guttene (11 %) drikker brus mer enn 5 ganger i uka. Videre sier over halvparten av jentene at de drikker brus sjelden eller aldri, mens dette gjelder bare 35 % av guttene (Figur 7). Figur 6: Oversikt over hvor ofte ungdom mellom år drikker ulik drikke meg og uten sukker (N = 992) Alkohol (Øl, vin, sprit, rusbrus, sider m/alkohol) ' 22% 39% 12% Brus, saft, iste, lett/sukkerfri ' 21% 33% 17% 19% 3% 3% Brus, saft, iste,m/sukker ' 13% 31% 22% 2% Flaskevann m/ smak og sukker (Bonaqua o.l.) 38% 49% 7% 4% 1% Flaskevann m/u kullsyre og smak, sukkerfri (Farris, Imsdal,Bris o.l.) ' 22% 47% 1 9% 2% 1% Vann (springvann) 1% 4% 8% 81% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Sjeldnere enn 1 gang per uke En gang i 2-4 dager i 5-6 dager i En gang Flere ganger

9 Figur 7: Oversikt over hvor ofte ungdom mellom år drikker brus, saft eller iste m/sukker (N = 992) % 3 32% % 16% 24% 23% 21% 18% 6% 3% 3% 2% 3% 2% Sjeldnere enn 1 gang per uke En gang i 2-4 dager i 5-6 dager i En gang Flere ganger Generell kommentar: Svært positivt at nesten alle ungdommer sier at de drikker vann fra springen som tørstedrikk. Helsedirektoratet anbefaler vann som tørstedrikk. Forbruket av brus har gått ned blant unge i løpet av det siste tiåret, men som undersøkelsen viser er det fortsatt mange unge gutter som drikker brus flere ganger i og også flere som drikker brus daglig. Dette viser behov for å rette tiltak og informasjon om sukkerinnhold i drikke til unge gutter. Høyt forbruk av brus med sukker har sammenheng med økt risiko for overvekt.

10 Nøkkelhullsmerke Undersøkelsen viser at 1 av 3 ungdom ser etter Nøkkelhullet i butikken når de kjøper mat eller drikke. Jenter er mer bevisst på nøkkelhullsmerket og hele 43 % av jentene i alderen år ser etter merket, mens tilsvarende 30 % blant guttene. En stor andel av ungdommene oppgir at de ikke ser etter merket eller at de ikke vet (Figur 8). Videre ble ungdommen spurt om dersom nøkkelhullsmerket fantes på restaurant, ville de da sett etter matretter merket med Nøkkelhullet. Til dette spørsmålet svarte 4 av 10 av alle de spurte ungdommene at de ville sett etter nøkkelhullet på restaurant/cafe. Også her er det tydelig at flere av jentene hadde valgt matretter med nøkkelhull enn guttene, henholdsvis 51 % og 35 % (Figur 9). Figur 8: Andel (%) ungdom i alderen år som bruker nøkkelhullsmerket når de kjøper mat eller drikke i matbutikken (N=990) % 43% 36% 22% 21% Ja Nei Vet ikke

11 Figur 9: Andel (%) ungdom i alderen år som hadde valgt nøkkelhull dersom det fantes på matrettene på cafe/restaurant (N=991) % % 32% 2 19% 1 Ja Nei Vet ikke Generell kommentar Nøkkelhullet er godt kjent i befolkningen og ungdomsundersøkelsen i 2011 viste også at dette var tilfellet for ungdomsgruppen. Tallene fra årets undersøkelse viser også at en god del av ungdommen og spesielt jentene er bevisst på nøkkelhullsmerket når de handler mat eller drikke i butikk. Nøkkelhullsmerket skal gjøre det enklere å ta det sunne valget. Dette er et godt hjelpemiddel for å finne frem til de sunne valgene i matbutikken i dag, og som også ønskes som et valg på restaurant/cafe av over 40 % av ungdommen som har besvart denne undersøkelsen.