Kommunal ernæringspolitikk

Transkript

1 Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring

2 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndighetene skal legge tilrette for at alle grupper i befolkningen har mulighet til et fullgodt kosthold

3 Noen nasjonale mål: - Andel spedbarn som fullammes ved 4 måneders alder skal øke fra 44% til 77% 20% endring i følgende mål for kostholdet i befolkningen: - Økning andel som spiser frukt og grønnsaker daglig - Økning andel som spiser fisk minst en gang per uke - Økning andel som spiser frokost daglig - Redusere andel barn og unge som spiser søtsaker daglig - Redusere andel som drikker brus og saft daglig - Redusere andel som får mer enn 10% av energiinntaket fra sukker

4 UTFORDRINGER Økende forekomst av overvekt blant barn og unge. Ernæringsproblematikk hos brukere av sosial og helsetjenester

5 Rammeplanen kap.3.2 For barnehager Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold

6 Studie: Mat og måltider i barnehagen (2005) UTFORDRINGER: Mer grovt brød Mer grønnsaker Redusere bruk av helmelk Reduksjon av fet og sukkerrik mat ved markeringer

7 Hvor mye spiser et barn i barnehage? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000 måltider i barnehagen!

8 De voksne har ansvar for å servere variert og bra mat. Barna bestemmer hva og hvor mye

9 FOREBYGGE kortsiktig langsiktig Jernmangel Vitamin/mineral mangel Karies Fordøyelsesproblemer Vektproblemer Hjertekarsykdom Overvekt Diabetes 2 Flere typer kreft Beinskjørhet

10 Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Merknad i 11: Helsemyndighetenes råd for matservering og måltider i barnehager bør legges til grunn slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres

11 Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode matvaner sett i lys av at sosialulikhet i helse øker

12 Barnehager ungdomsskoler

13

14 MER ( Idrettslag Barnehager Kantiner

15 Retningslinjer for skolekantina: Varierte, gode, grove brødvarer Myk margarin og lettmargarin Variert pålegg Frukt og grønnsaker hele i stykker eller som pålegg og tilbehør måltider Skummet, ekstra lett, og lettmelk Juice Alltid kaldt vann tilgjengelig

16 Retningslinjer for skolemåltidet SKOLENE BØR TILBY ELEVENE: Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i Klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstralettmelk eller skummetmelk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Måltider med maksimalt 3-4 timers mellomrom Kantine eller matbod på ungdomsskole eller videregående skole

17 DET SKAL VÆRE LETT Å VELGE SUNT

18 5 om dagen

19 Andel som spiser frisk frukt en eller flere ganger om dagen. SSB, Levekårsundersøkelsen ggr/d 2 ggr/d 3+ ggr/d Lang utd. Kortere utd år år år år Kvinner Menn Alle Andel som spiser frisk frukt daglig (%)

20 Sukkerinntak blant 9-, 13-åringer og voksne (g/d). Brus, saft Godteri Annet Sukkerinntak g/d Jente Gutt Jente Gutt Kvinne Mann 9 år 13-år år

21

22 Forbruk i Norden 2005, kg per innbygger kg/innb/år Norge Island Finland Sverige 0 Grønnsaker Frukt Poteter

23 5 om dagen Reduserer risiko for utvikling av overvekt Reduserer risiko for hjerte/karsykdom

24 Skolefruktordningen i Norge Gratis til alle skoler med trinn Abonnentsordning til de andre skolene

25

26

27

28

29 Viktig at skolefrukt ordningen fungerer godt. Suksess kriterier Mål: gratis frukt og grønnsaker til alle i barnehage og grunnskole

30 Hva kan kommunene gjøre for å legge til rette for beskyttelsesfaktorer? Prosjekt: Kommunalt ernæringsarbeide