Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Transkript

1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

2 =

3 GL = kcal 1,9 gr fiber

4 En God Start

5 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet (redusere trans- og mettet fett) Øke inntak av frukt og grønnsaker (kun 15% spiser anbefalt mengde)

6 Kostholdet påvirker 4 av de seks viktigeste risikofaktorene for død i Europa - høyt blodtrykk, høye blodlipider, overvekt og lavt inntak av frukt og grønnsaker

7 Noen aktuelle planer/retningslinjer: Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, - Oppskrift for et sunnere kosthold Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer for skolemåltidet/skolekantiner Anbefalinger for mattilbudet i kantiner/serveringssteder Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Nasjonale faglige retningslinjer: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling

8 Kartlegging av mat og drikketilbudet i barnehager 2005 og : Mye bra men: Det brukes for lite grovt brød eller grovekornprodukter Det brukes for lite grønnsaker Barna får sjelden fisk For mye mettet fett Det brukes mye søt og fet mat til feiringer og markeringer 2011: Forbedringer på stort sett alle indikatorer Utfordring: øke bruk av grønnsaker

9 Mat i barnehagen Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart, vil det spise ca.3000 måltider i barnehagen!

10 Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode levevaner sett i lys av at sosial ulikhet i helse øker

11 Skolefrukt Abonnement (1-7) Gratis ( ) Gratis: øker f+g inntak hos alle barn Ab: øker inntak av f+g hos barn som abonnerer Gratis: redusert inntak av usunn snacks spesielt hos de med høyt inntak Gratis f+g har langtidseffekt på inntak Gratis f+g er samfunnsøkonomisk lønnsomt - legg til rette for suksesskriterier. (

12 Ernæringsintervensjon via skole/samfunn i to franske byer jenter gutter Forekomst av overvekt i ,1% 9,0% Forekomst av overvekt i ,4 7,4% Int.byene: gjennomsnittet i ,8% Kontrollbyene: gjennomsnittet i ,8% - størst effekt i sosioøkonomisk gruppe 3 Downward trends in the prevalence of childhood overweight in the setting of 12-year schoolandcommunity-based programmes Public Health Nutrition- Cambridge: Oct 2009 vol

13 Tiltak: Praktisk og teoretisk kunnskap- matlagingskurs, lære om varedeklarasjoner, matvarekunnskap, besøk på gårder, familiefrokost, folkemøter om ernæring, sunn mat på arrangementer Sunn mat i skolekantiner Nye sportsarenaer, økt aktivitet i skolen Kulturarrangement med helsefokus Involvering av media Involvering av foreldre og samfunnsfokus var viktig

14 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) Vurdere ernæringsmessig risiko Gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling Dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise Videreformidle dokumentasjon til neste omsorgsnivå

15 Konsekvenser av underernæring: Redusert muskelmasse (bevegelighet, respirasjon/hostekraft, hjertekapasitet) Redusert immunforsvar Forsinket sårtilheling Svimmelhet (risiko for fall) Psykiske forandringer (depresjon, apati) Tarmforandringer Lengre og flere sykehusopphold Økt dødelighet

16 Norsk kartlegging: Hos eldre er generell underernæring et større problem enn fedme og feilernæring. Liv Wergeland Sørbye: 25 % underernærte blant hjemmeboende eldre i Bærum og Oslo Vest. Dobbelt så mange sykehusinnleggelser 2 dager økt liggetid per innleggelse

17 Helsepotensial - eksempler Tre porsjoner grove kornprodukter kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og diabetes type-2 med %, og bidra til å opprettholde vektbalansen. (USDH & DA 2005) For de som ikke spiser fisk er det anslått at risikoen for å dø av hjerteinfarkt kan minske med en fjerdedel dersom de begynner å spise fisk. (SLV 2007) En intervensjonsstudie viste at minsket saltinntak reduserte risikoen for hjerte- og karsykdom med 25 % etter års oppfølging blant friske personer med blodtrykk i øvre normalområdet. (Cook 2007)

18 Forbruk i Norden 2005, kg per innbygger kg/innb/år Norge Island Finland Sverige 0 Grønnsaker Frukt Poteter

19 Andel som spiser frisk frukt en eller flere ganger om dagen. SSB, Levekårsundersøkelsen ggr/d 2 ggr/d 3+ ggr/d Lang utd. Kortere utd år år år år Kvinner Menn Alle Andel som spiser frisk frukt daglig (%)

20 5 om dagen

21

22 VELKOMMEN TIL KURS

23 Kommunalt ernæringsarbeid Samfunnet har ansvar for å legge til rette for og motiver til gode kostvaner. Det skal være enkelt å velge sunn mat. Det bør tilrettelegges for gode måltider i barnehage, skoler og blant eldre. (Oppskrift for et sunnere kosthold ) Det har blitt gitt ut ulike veiledere/retningslinjer innen ernæring fra Helsedirektoratet. Utfordringen er å bringe denne kunnskapen/praksisen ut til hver enkelt

24 Ansatte i offentlig sektor tar mange valg for menneskene de jobber med. En kartlegging innen helse og omsorg viser at det er ønske om kompetanseheving innen ernæring. (2008) En kartlegging i vg. skole i Nordland 2009 viste at 51 % av kantineledere ikke brukte eller ikke visste om nasjonale retningslinjer for skolemåltidet. I 2011 var tilsvarende tall 43 %

25 Eksempler på tiltak eksempler fra norske kommuner: Folder til bruk på foreldremøter i barnehage og skole med enkle ernæringsråd. Kriteriesett for hva som er godt nok i barnehage/sfo. Plakat Slik gjør vi det her Frokost i barnehagen, foreldre inviteres med Lunsjordning for elever i ungdomsskolen Tilbud til barn i skolen som ikke spiser frokost hjemme

26 Hybelkurs for ungdom med ernæring og matlaging. Temadager om ernæring i forbindelse med åpen helsestasjon Matlagingsgrupper for folk innen psykiskhelsevern- med fokus på hverdagsmat

27 Tilbud til familier/barn med minoritetsbakgrunn Tilbud til barn med overvekt og deres familier Skolering av kursledere for Bra mat slik at kommunene kan ha et tilbud til dem som har behov for kurs/støtte i å endre levevaner i forhold til mat

28 Kurs/kompetansehevingstiltak for vurdering av kosthold og ernæringsstatus slik at det integreres i hverdagen til dem som jobber innen helse og omsorg, samt psykiatri. Mat fra storkjøkken bør beregnes med hensyn til energi og næringsstoffer slik at tiltak for å behandle og forebygge underernæring/feilernæring kvalitetssikres i alle ledd. Gårdsprosjekt med fokus på aktivitet kan også inkludere fokus på bra hverdags - og turmat

29 Nøkkelhullmerket