Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Transkript

1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

2 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80% type-2-diabetes med 90% kreft med mer enn 30%

3 Kommunalt ernæringsarbeid Samfunnet har ansvar for å legge til rette for og motiver til gode kostvaner. Det skal være enkelt å velge sunn mat. Det bør tilrettelegges for gode måltider i barnehage, skoler og blant eldre. (Oppskrift for et sunnere kosthold ) Det har blitt gitt ut ulike veiledere/retningslinjer innen ernæring fra Helsedirektoratet. Utfordringen er å bringe denne kunnskapen/praksisen ut til hver enkelt

4 Ansatte i offentlig sektor tar mange valg for menneskene de jobber med. En kartlegging innen helse og omsorg viser at det er ønske om kompetanseheving innen ernæring. (2008) En kartlegging i vg. skole i Nordland 2009 viste at 51 % av kantineledere ikke brukte eller ikke visste om nasjonale retningslinjer for skolemåltidet. I 2011 var tilsvarende tall 43 %

5 Noen aktuelle planer/retningslinjer: Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, - Oppskrift for et sunnere kosthold Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer for skolemåltidet/skolekantiner Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Nasjonale faglige retningslinjer: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling

6 Kartlegging av mat og drikketilbudet i barnehager 2005 og : Mye bra men: Det brukes for lite grovt brød eller grovekornprodukter Det brukes for lite grønnsaker Barna får sjelden fisk For mye mettet fett Det brukes mye søt og fet mat til feiringer og markeringer 2011: Forbedringer på stort sett alle indikatorer Utfordring: øke bruk av grønnsaker

7 Mat i barnehagen Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart, vil det spise ca.3000 måltider i barnehagen!

8 Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode levevaner sett i lys av at sosial ulikhet i helse øker

9 Skolefrukt Abonnement (1-7) Gratis ( ) Gratis: øker f+g inntak hos alle barn Ab: øker inntak av f+g hos barn som abonnerer Gratis: redusert inntak av usunn snacks spesielt hos de med høyt inntak Gratis f+g har langtidseffekt på inntak Gratis f+g er samfunnsøkonomisk lønnsomt - legg til rette for suksesskriterier. (

10 Ernæringsintervensjon via skole/samfunn i to franske byer jenter gutter Forekomst av overvekt i ,1% 9,0% Forekomst av overvekt i ,4 7,4% Int.byene: gjennomsnittet i ,8% Kontrollbyene: gjennomsnittet i ,8% - størst effekt i sosioøkonomisk gruppe 3 Downward trends in the prevalence of childhood overweight in the setting of 12-year schoolandcommunity-based programmes Public Health Nutrition- Cambridge: Oct 2009 vol

11 Tiltak: Praktisk og teoretisk kunnskap- matlagingskurs, lære om varedeklarasjoner, matvarekunnskap, besøk på gårder, familiefrokost, folkemøter om ernæring, sunn mat på arrangementer Sunn mat i skolekantiner Nye sportsarenaer, økt aktivitet i skolen Kulturarrangement med helsefokus Involvering av media Involvering av foreldre og samfunnsfokus var viktig

12 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) Vurdere ernæringsmessig risiko Gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling Dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise Videreformidle dokumentasjon til neste omsorgsnivå

13 Konsekvenser av underernæring: Redusert muskelmasse ( bevegelighet, respirasjon/hostekraft, hjertekapasitet) Redusert immunforsvar Forsinket sårtilheling Svimmelhet (risiko for fall) Psykiske forandringer (depresjon, apati) Tarmforandringer Lengre og flere sykehusopphold Økt dødelighet

14 Norsk kartlegging: Hos eldre er generell underernæring et større problem enn fedme og feilernæring. Liv Wergeland Sørbye: 25 % underernærte blant hjemmeboende eldre i Bærum og Oslo Vest. Dobbelt så mange sykehusinnleggelser 2 dager økt liggetid per innleggelse

15 Undervekt/underernæring skal ikke aksepteres som en naturlig del av alderdommen. En liten innsats kan gjøre stor forskjell!

16 VELKOMMEN TIL KURS

17 Eksempler på tiltak eksempler fra norske kommuner: Folder til bruk på foreldremøter i barnehage og skole med enkle ernæringsråd. Kriteriesett for hva som er godt nok i barnehage/sfo. Plakat Slik gjør vi det her Frokost i barnehagen, foreldre inviteres med Lunsjordning for elever i ungdomsskolen Tilbud til barn i skolen som ikke spiser frokost hjemme

18 Hybelkurs for ungdom med ernæring og matlaging. Temadager om ernæring i forbindelse med åpen helsestasjon Matlagingsgrupper for folk innen psykiskhelsevern- med fokus på hverdagsmat

19 Tilbud til familier/barn med minoritetsbakgrunn Tilbud til barn med overvekt og deres familier Skolering av kursledere for Bra mat slik at kommunene kan ha et tilbud til dem som har behov for kurs/støtte i å endre levevaner i forhold til mat

20 Kurs/kompetansehevingstiltak for vurdering av kosthold og ernæringsstatus slik at det integreres i hverdagen til dem som jobber innen helse og omsorg, samt psykiatri. Mat fra storkjøkken bør beregnes med hensyn til energi og næringsstoffer slik at tiltak for å behandle og forebygge underernæring/feilernæring kvalitetssikres i alle ledd