Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Transkript

1 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik

2 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2

3 Prosent Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Minst tre ganger i uka 1-2 ganger i uka Et par ganger i måneden 9 6 Sjelden 1 Aldri 3

4 Prosent Tenk på en gjennomsnittsdag. Hvor mange minutter i løpet av skoletiden er du fysisk aktiv, slik at du blir svett/andpusten? Regn med fysisk aktivitet til og fra skolen , ,1 11,8 6,7 13,5 0 Mindre enn 15 minutter minutter minutter minutter 60 minutter eller mer 4

5 Hvor ofte trener du, eller driver du med følgende aktiviteter? Trener eller konkurrerer i et idrettslag Deltar i idrett og trening på skolen (utenom skoletida) Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio Danser (som trening) Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing eller lignende) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Et par ganger i måneden Sjelden eller aldri 5

6 Mediebruk Bruke datamaskin utenom skolen Høre på musikk Spille dataspill, TV-spill Se på TV Se på filmer, DVD % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mer enn 3 timer 1-3 timer Under én time Ikke noe tid 6

7 Fysisk aktivitet Mange er i daglig fysisk aktivitet og trener regelmessig Men: en stor del av fritiden brukes også til stillesittende aktiviteter Aktivitetsnivå faller med økende alder Gutter mer aktive enn jenter Elever på studieforberedende mer aktive enn elever på yrkesfag Elever som bor hjemme mer aktive enn hybelboere Store forskjeller ut fra foreldrenes utdanningsnivå! 7

8 Prosent Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Etter foreldrenes utdanningsnivå Minst tre ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen 8

9 Prosent Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter minst månedlig, etter foreldrenes utdanningsnivå Lang høyere utd. Kort høyere utd Videregående Ungdomsskolen 10 0 Trener på treningsstudio eller helsestudio Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) 9

10 Kroppsøving Andel som gruer seg til kroppsøvingstimene: Flere jenter enn gutter (29 vs. 13 %) Flere på yrkesfag enn på studieforberedende (25 vs. 19 %) Flere hybelboere enn hjemmeboende (29 vs. 19 %) Forskjeller ut fra foreldrenes utdanningsnivå (Ungdomsskole 30 % vs. Lang høyere utdanning 19 %) Jeg gruer meg ofte til kroppsøvingstimene 9,2 12, ,3 Jeg føler at jeg mestrer aktivitetene i kroppsøvingstimene 44 40,1 11 4,9 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Passer svært godt Passer ganske godt Passer ganske dårlig Passer svært dårlig 10

11 Måltidsvaner Frokost Lunsj/formiddagsmat/niste % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Hver dag 2 til 5 dager i uka 1 gang i uka Sjelden eller aldri 11

12 Matvaner: Hvor ofte spiser eller drikker du følgende? Fisk 3,2 36, ,2 7,2 8,7 Daglig 2-3 ganger i uka Grovt brød 44 31,2 8,8 5,22,9 7,8 1 gang i uka 3-4 ganger i måneden 1 gang i måneden Sjelden/aldri Frukt 29,8 37,9 15,2 6,8 4,4 6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 12

13 Matvaner: Hvor ofte spiser eller drikker du følgende? Brus med sukker 10, ,5 12,3 6,6 14,1 Potetgull / salt snacks 2,9 22,2 37,7 19,6 8,3 9,3 Daglig 2-3 ganger i uka 1 gang i uka Smågodt/sjokolade 4, ,4 17,8 6,7 6,9 3-4 ganger i måneden 1 gang i måneden Sjelden/aldri Fastfood (hamburgere o.l) 1,68,7 20,8 22,5 23,6 22,8 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 13

14 Matvaner Hvor ofte har du med matpakke på skolen? 40,8 20,7 8,7 29,8 Hvor ofte handler du mat i kantina på skolen? 19,4 33,2 22,2 25,2 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 4-5 dager per uke 2-3 dager per uke 1 dag per uke Sjelden/aldri 14

15 Kosthold Utvikling fra 2010: Dreining mot sunnere matvaner? (flere spiser frokost, mer inntak av frukt, mindre fastfood) Jenter har sunnere kosthold enn gutter (spiser mer frukt, drikker mindre brus med sukker og spiser mindre fastfood) Elever på studieforberedende har et sunnere kosthold enn elever på yrkesfag Hjemmeboende elever har et sunnere kosthold enn hybelboere Store forskjeller ut fra foreldrenes utdanningsnivå! 15

16 Kosthold, etter foreldrenes utdanningsnivå 60% 50% 51,3% 44,3% 47,1% 40% 30% 20% 39,0% 28,1% 22,5% 18,5% 38,1% 32,5% 40,1% 34,5% 25,0% Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen 10% 0% Spiser frukt daglig Spiser grovt brød daglig Spiser fisk minst 2 ganger per uke 16

17 Fysiske helseplager: Har du hatt noen av disse plagene i løpet av siste måned? Nakke- og skuldersmerter Hodepine (uten at du vet hvilken sykdom det var) Ledd og muskelsmerter Magesmerter (uten at du vet hvilken sykdom det var) Kvalme Hjertebank % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Daglig Mange ganger Noen ganger Ingen ganger 17

18 Andel som daglig har hatt ulike fysiske plager i løpet av siste måned, etter kjønn Nakke- og skuldersmerter 4 12 Hodepine (uten at du vet hvilken sykdom det var) Ledd og muskelsmerter Magesmerter (uten at du vet hvilken sykdom det var) 2 5 Jenter Gutter Kvalme 1 4 Hjertebank Prosent 18

19 Skolehelsetjeneste 93 % svarer at det er skolehelsetjeneste ved skolen 30 % av elevene har brukt skolehelsetjenesten det siste året Årsaker: Seksuell helse: 17 % Fysisk helse: 11 % Psykisk helse: 7 % Familiesituasjon: 5 % Trivsel og vennskap: 4 % Rus: 1 % 19

20 Hvis du har brukt skolehelsetjenesten det siste året, hvor fornøyd er du med hjelpen du fikk? 14 % 7 % 25 % 34 % Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd 20 % 20

21 Rådgivertjenesten Litt over halvparten av elevene har hatt kontakt med rådgiver på skolen i løpet av det siste skoleåret 7 % svarer nei, men at de gjerne skulle ha vært i kontakt med rådgiver Hva har rådgiver hjulpet med? (flere svar mulig) Valg av fag eller studieretning: 33 % Yrkesvalg: 14 % Problemer med fag og læring: 8 % Problemer med motivasjon og trivsel: 6 % Personlige problemer: 5 % Andre saker: 10 % 21

22 Er du fornøyd med hjelpen du har fått fra rådgiver? 15 % 25 % 25 % I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad 35 % 22

23 Sosial ulikhet i helse Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status (utdanning, yrke, inntekt) og helse (levealder, dødelighet, sykelighet, levevaner, trygdeytelser) Danner en gradient; jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse Forskjellene er økende Helse, levevaner og utdanning «går i arv» Reduserte sosiale helseforskjeller er et av hovedmålene for folkehelsearbeidet i Norge Skolen er en viktig satsningsarena for forebyggende og helsefremmende arbeid (redusere frafall) 23