Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet"

Edvin Bengt Simonsen
8 år siden
Visninger:

1 Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016

2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca måltider i løpet av barnehagetiden % av daglig energiinntak Fremme gode vaner fra tidlig alder

3 Kartlegging av mat og måltider i barnehagen Undersøkelser i 2005 og Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: 2007 Hovedresultater 2011: Generelt sunnere profil i tråd med anbefalingene (!) Fremdeles potensiale når det gjelder sukkerrik mat og drikke ved hyppige feiringer/markeringer Den største utfordringen: å øke tilbudet av grønnsaker daglig Kilde: Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.

) Fremdeles potensiale når det gjelder sukkerrik mat og drikke ved hyppige feiringer/markeringer Den største utfordringen: å

4 Andel barnehager som daglig tilbyr utvalgte matvarer, (%)

5 Grønnsakene henger etter Anbefaling for barn - 5 barnehåndfuller Danskene anbefaler 400 g til barn 4-10 år BHG-undersøkelsen 2011: De fleste barnehagene (89 %) oppga at de hadde tilbud om frisk frukt/bær fem dager i uken 36 % hadde tilbud om friske grønnsaker fem dager i uken Foto: Pinterest/Meaghan Mountford Lånt av M. H Kårstad

%) oppga at de hadde tilbud om frisk frukt/bær fem dager i uken 36 % hadde tilbud

6 4 brødskiver Kneippbrød (4 skiver) Kneipp, halvgrovt Ekstra grovt, Havrebrød Prosent av behov, barn 2-5 år Lånt av M. H Kårstad Kilde: Kostholdsplanleggeren.no

7 For lite (ren) fisk Kostråd: «Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg» Småbarnskost (2007): 2-åringer spiste i snitt 175 g fisk og fiskeprodukter i uken 14 g var ren fisk «Fiskesprell-barnehager» bruker mest fisk og mest ren fisk.* *Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.

fisk «Fiskesprell-barnehager» bruker mest fisk og mest ren fisk.

8 Fiskesprell et nasjonalt kostholdsprogram Fiskesprellkurs for barnehageansatte: teori og praksis om barn og kosthold og sjømat Fiskesprell: Bygger på nasjonale retningslinjer for kosthold Materiell er utviklet i bl.a. i samarbeid med Helsedirektoratet Ulike kursvarianter (gratis): Barn, kosthold og sjømat (teori) Sjømat i barnehagen (praksis) Sjømat i utekjøkkenet (praksis) Matoverfølsomhet (teori) Lisa Westgaard / Tinagent 8

9 Utfordrende næringsstoffer: - sukker Anbefalinger for kostholdets ernæringsmessige sammensetning Karbohydrat: E% maks 10 E% fra tilsatt sukker Matvare, mengde % av «tillatt» mengde, 2-5 år jente 2 dl husholdningssaft 58 % (9 sukkerbiter) 2 dl cola med sukker 69 % (10 sukkerbiter) Nugatti til 1 brødskive (15g) 27 % (4 sukkerbiter) 2 Maryland cookies 21 % (3 sukkerbiter) Protein: E% Fettsyrer: E% (maks 10 E% fra mettede fettsyrer) Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

med sukker 69 % (10 sukkerbiter) Nugatti til 1 brødskive (15g) 27 % (4 sukkerbiter) 2 Maryland cookies 21 % (3 sukkerbiter)

10 Utfordrende næringsstoffer: - vitamin D, jern og kalsium For barn er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for vitamin D og jern En del kan også slite med å dekke behovet for kalsium (slutter med melk og meieriprodukter) Anbefalinger for vitaminer og mineralstoffer, barn 2-5 år: Kalsium: 600 mg/dag 5 dl melk gir 670 mg Jern: 8 mg/dag 1 skive grovt brød m/leverpostei gir 2 mg Vitamin D: 10 µg/dag 2 dl ekstra lett melk gir 0,8 µg 100 g laks gir 11,8 µg Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

mineralstoffer, barn 2-5 år: Kalsium: 600 mg/dag 5 dl melk gir 670 mg Jern: 8 mg/dag 1 skive grovt brød m/leverpostei gir 2 mg

11 Nordiske næringsanbefalinger Anbefalte endringer i kostholdet: Velg mer Bytt Velg mindre Grønnsaker Frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen Fine grove kornprodukter Smør olje og myk margarin Fete magre meieriprodukter Brus Vann Rødt kjøtt, kjøttprodukter Salt, matvarer m/mye salt Sukker, brus, saft, godteri Stillesitting Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

margarin Fete magre meieriprodukter Brus Vann Rødt kjøtt, kjøttprodukter Salt, matvarer m/mye salt

12 Hva er sunt? - kunnskapsgrunnlaget

13 Det er viktig at barn har et sunt og næringsrikt kosthold For å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling (næringstetthet viktig) For god tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av

14 Ernæring i barnehagen Pedagogisk institusjon som også skal fremme god helse Et likeverdig og sunt mattilbud er særlig viktig for de som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen tydeliggjør at det å spise sammen med andre er viktig læring og gir grunnlag for mestring Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

er lav Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen tydeliggjør at det å spise sammen med andre er

15 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen En faglig standard for et godt mat- og måltidstilbud Skal fremme gode kostvaner, trivsel og helse Retningslinjene er forankret i barnehagens eget lov- og regelverk Barnehageloven, rammeplan og miljørettet helsevern Arbeidet med mat og måltider Bør nedfelles i barnehagens årsplan Bør involvere foreldre/foresatte Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

Barnehageloven, rammeplan og miljørettet helsevern Arbeidet med mat og måltider Bør nedfelles i

Om måltider i retningslinjene Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter

16 Om måltider i retningslinjene Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter Legge til rette for å kunne spise frokost Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna Trivelig spisemiljø God hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon 16

frokost Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid.

17 Måltidets betydning for mestring, trivsel og sosialt miljø i barnehagen Måltidene har stor betydning som sosial og kulturell arena Betydning for møtet mellom barn og mellom barn og voksne En strukturert ramme for samspill og dialog Voksne er viktige rollemodeller og bør delta i måltidet Viktig å bruke deres pedagogiske kompetanse også i måltidet Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

dialog Voksne er viktige rollemodeller og bør delta i måltidet Viktig å bruke deres pedagogiske kompetanse også

Om mat og drikke i retningslinjene Måltidet bør være fullverdig mat fra 3 grupper: 1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, fullkornsris og -pasta 2. Grønnsaker og frukt/bær 3.

18 Om mat og drikke i retningslinjene Måltidet bør være fullverdig mat fra 3 grupper: 1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, fullkornsris og -pasta 2. Grønnsaker og frukt/bær 3. Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser Plantemargarin og olje framfor smør og smørblandede margarintyper Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke 18

Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser Plantemargarin og olje framfor smør og smørblandede margarintyper Drikke til måltidene bør være skummet

21 Hva med (nye) trender i barnehagen? Har vi fått et «diettfokus» også i barnehager? I så fall - hva slags betydning får det for barnas forhold til mat? Inngå samarbeid med kommersielle aktører kvalitetssiskring? Hva er deres erfaringer? Trender? Bekymringer? Positive erfaringer? Foto: Copyright Johnér Bildbyrå AB Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler

22 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN E-post: Lisa Westgaard / Tinagent Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Like dokumenter

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen