Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage."

Espen Holmen
5 år siden
Visninger:

1 Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med observasjon av kostholdet på den enkelte avdeling. Vi synes dette var et bra tiltak med tanke på viktigheten av at barn spiser sunn mat. Det er viktig for deres generelle helse, styrker immunforsvaret, forebygger sykdom og overvekt hos barn. Det øker overskudd og gir en økt trivsel. Vi sendte i forkant ut et skjema som dere kunne bruke i observasjonen med en rekke punkter som omfattet viktige elementer av en kostkartlegging. Det var flott respons fra alle avdelingene med mange notater og endel egne vurderinger ad kostholdet i barnehagen. Jeg har gått igjennom alle observasjonene og i etterkant diskutert dette med Marianne og sender her en tilbakemelding til dere. Matpakken: Det er for det meste sunne matpakker som barna har med seg, med grovt brød, grove knekkebrød og sunne påleggssorter. Det er lite å se av nugatti og det er bra, men en del har syltetøy. Ser at noen har med loff, fine rundstykker, kjeks m/u sjokolade, cornflakes, søte frokostblandinger, rislunsj og saft i flaske. Det vi håper dere har fokus på er om det er de samme barna som har disse brødsortene, påleggssortene og frokostalternativene hver dag eller svært ofte. Det å ha med seg dette en sjelden gang er jo helt greit, men det er når dette blir et mønster vi ser at dette blir svært usunne matpakker over tid. Yoghurt: Yoghurt, skyr og andre meieriprodukter er gode kilder til viktige næringsstoffer. Derfor er det ingenting i veien for at barn spiser en yoghurt eller skyr hver dag. Det gjelder bare å velge riktig type. I en undersøkelse gjort av «Bramat» rangeres yoghurtene på en skala fra 1-6. For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har de sett på innhold av mettet fett, protein, sukker, kalsium og % bær per yoghurt. Tine Sprett yoghurt, Alpra, Skyr drikkeyoghurt, Danonino duo yoghurt, Yoplait 0 % og Yoplait Safari har i testen fått en 6`er. Mange av barna i barnehagen har nettopp med seg disse yoghurtsortene.

2 Tine Yoghurt, Danonino drikkeyoghurt får en 4`er og er også beskrevet som greie alternativer. Og vi ser at mange også har disse sortene. Go`morgen yoghurt får en 3`er i testen og dette er på bakgrunn av at den inneholder svært mye sukker, mengde karbohydrater tilsvarer ca 20 sukkerbiter. Piano Duo sjokolade yoghurt og rislunsj får også terningkast 3 og det blir beskrevet at de passer bedre som desserter. En ide kan være å ha tilby barna havregryn som de kan ha i yoghurten, da blir den enda sunnere og metter mer. Lunsj Brødmåltidet: Her ser vi også at det er mye variert pålegg. Av brødtyper ser vi at dere nå velger kneip eller superbrød. Begge disse har i brødskalamerkingen 3 av 4 felter fylt ut og det vil si at det er mellom 50 % og 75 % av melet i brødet der hele kornet er brukt. Dette er etter anbefalingene, men en ser at på disse to brødtypene er grovhetsprosenten bare rett over 50. Som en variant kan en jo av og til velge brød med enda høyere grovhetsprosent og introdusere disse for barna. Vi ser at dere har Havre og Husmann knekkebrød. Her tenker vi at det er andre typer knekkebrød som har lik eller enda høyere grovhetsprosent som er tynnere og kanskje for barna kan smake enda bedre, men her har dette selvsagt med smak og behag å gjøre. Vi ser at det varierer fra avdeling til avdelingen hvilke påleggssorter som tilbys hver dag og hvilke som er på bordet noen dager/uke. Vi synes det er supert å begrense syltetøy til noen dager. Vi foreslår at leverpostei er et «hver dag» pålegg på alle avdelingene og at dere kunne hatt fiskepudding som et påleggslag på alle avdelingene. En avdeling etterlyser mer egg, skinkepålegg og grønnsaker som tilbehør. Dette er sunne alternativer vi håper dere kan ha nok av så alle får. En avdeling har salatbar en dag i uka. Dette er et flott alternativ som vi håper alle de avdelingene med barn over 3 år kan innføre. Det kommer ikke frem hvilke sorter melk dere tilbyr, men vi vil her understreke at helsedirektoratet anbefaler fettredusert melk også til barn. Lunsj Varmmat: Mye variert og sunn mat!! Fortsett som nå! Flott at dere velger fullkornspasta slik at barna lærer å like dette. Supert med fokus på grønnsaker til måltidene.

3 Frukt: Det serveres mye forskjellig frukt og det er fint at dette blir skjært opp slik at det er lettere for barna å forsyne seg og at de kan velge flere sorter. Her er det bare å bruke fantasien å introdusere også noe frukt som ikke er riktig så vanlig her, f.eks. eksotisk frukt som sharon, kiwi, mango osv. Et forslag er at dere også kan kutte opp forskjellige grønnsaker å ha til fruktserveringen. Da tilbys enda flere sorter, varierende med vitaminer og grønnsaker som ikke inneholder sukker. Observasjoner ift valg av pålegg og mengde mat: Vi ser her at det varierer en del fra avdeling til avdeling hvor mye dere har skrevet og hvilke regler dere har. Noen oppgir at det ikke er noe problem. Hvordan skal dette tolkes? Hva blir det vurdert ut i fra? Vi tenker at det kan være viktig med de samme reglene på alle avdelingene fordi at det er så mange forskjellige synspunkter på hva som er greit. Vi foreslår felles regler som: 2-3 skiver pr måltid, maks 2 påleggssorter + grønt pr skive, 2 pølser i brød hvis det er på menyen, 1 middagsporsjon, 1 kakestykke. Vi vil konkludere med at det serveres sunn mat i barnehagen. Og at niste og yoghurt som barna har med for det meste også er sunt. Andre tanker fra vår side: Vi vet at for de som er overvektige som barn kan det gi alvorlige helsemessige konsekvenser i voksen alder, og at forebygging er veldig viktig. Der hvor overvekt allerede er et problem er det viktig med tidlig innsats. Derfor håper vi at dere i barnehagen kan ha fokus på dette. Ikke skape problemer der det ikke er et problem, men allikevel være observante. Hvis en ikke har fokus på dette og aldri tenker at det er et problem er en vel kanskje ikke så observant heller? Vi tenker at det å «nøste» litt rundt det enkelte barnet kan være viktig. Hvis et barn spiser mye; hvorfor gjør det det? Hva med frokosten hjemme? Hvilke vaner har barnet ift kostholdet hjemme? Hva med de barna som alltid har med usunne valg i matpakka?

4 Hvis et barn spiser lite; hvor lang tid bruker det på måltidene hjemme. Hva kan årsaken være? Kan det være noe å drøfte med helsesøster? Noen avdelinger har svart at de ikke tar opp spørsmål/observasjoner rundt dette med kostholdsvanene hos barna med foreldrene hvis ikke de tar det opp selv. Dette synes vi ikke er riktig. Vi anbefaler at dette blir et tema på foreldresamtalene på samme måte som temaer som går på ferdigheter, samspill med andre og trivsel osv. Det er viktig på et tidlig tidspunkt å få et samarbeid med foreldrene også om barnets kostholdsvaner der en ser at dette kan være en utfordring. Dersom det er noe uklart eller noe dere vil diskutere nærmere, må dere bare ta kontakt. Hilsen Marianne og Berit.

Like dokumenter

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er