En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Transkript

1 En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

2 Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen. 2

3 Stort helsepotensial i riktig kosthold Fredrik Schlyter/Johnér (illustrasjonsbilde)

4 Råd for et sunnere kosthold VELG MER: Grønnsaker, frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen VELG HELLER: Grove kornprodukter enn fine Olje og myk margarin enn smør Magre meieriprodukter enn fete Vann enn saft og brus VELG MINDRE: Rødt kjøtt og kjøttprodukter Salt og matvarer med mye salt Sukker, brus, saft og godteri Stillesitting

5 Utfordringer i barn og unges kosthold Mat og drikke (skoleelever): For lite frukt og grønnsaker For lite grove kornprodukter For mye søtt pålegg og for lite fiskepålegg i matpakken Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker På næringsstoffnivå: For mye mettet fett, For mye tilsatt sukker For mye salt For lite kostfiber Vanskelig å dekke behovet for vit D og jern

6 Helsedirektoratet jobber med at barn og unge har et sunt og næringsrikt kosthold For at barn får nok næringsstoffer til vekst og utvikling (næringstetthet viktig) For å fremme gode vaner fra tidlig alder For god tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

7 Mat og helse et viktig fag Mat og helse er et viktig fag for Å lære seg praktiske ferdigheter innen matlaging Å lære kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Helsedirektoratet forventer at faget Mat og helse tas på alvor I Mat og helse læres grunnleggende ferdigheter For selv å kunne skape seg gode liv gjennom sunn, trygg og god mat For å kunne skape måltidsglede Faget handler om å kunne få til grunnleggende livsmestring Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

8 Viktig med god kompetanse hos faglærerne Under halvparten av de som underviser i mat og helse i skolen har fordypning i faget Det er viktig at flere lærer får fordypning i faget for å øke elevenes utbytte I følge Folkehelsemeldingen skal det arbeides for at skoleeier benytter tilbudene om videre- og etterutdanning som tilbys Det er viktig å prioritere at også lærere i mat- og helse får fordypning i faget Copyright Johnér Bildbyrå AB Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

9 Praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging I foreslått statsbudsjett står det at skoleeiere inviteres til samarbeid for økt praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging viktig at dette følges opp Helsedirektoratets støtte til «Framtidens skole» (Ludvigsenutvalget) Helsedirektoratet synes det er positivt og svært viktig at faget mat og helse styrkes i denne utredningen Faget bidrar til livsmestring og dagliglivskompetanse Faget kan legge grunnlag for gode vaner og god helse Faget kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Copyright Johnér Bildbyrå AB 9

10 Skolen en universell helsefremmende arena Skolen er en arena hvor vi treffer de fleste en viktig folkehelsearena Utjevne sosial ulikhet i helse WHO og EU har vektlagt betydningen av å fremme sunt kosthold gjennom arbeid med mat, drikke og måltider i skolen Bl.a. forebygge overvekt og fedme Skolen den universelle arenaen ny retningslinje et virkemiddel Tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner Bedre tilbud og tilgjengelighet av sunn mat og drikke Bidra til at barn og unge etablerer gode kostholdsvaner Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

11 Ny retningslinje for mat og måltider i skolen Publisert digitalt 31. september 2015 Erstattet den gamle retningslinjen fra 2003 Send ut i trykket versjon til alle skoler i landet uke 1 januar 2016 Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

12 SKOLEMATKAMPANJE Foto: Tangrystan Productions AS for Helsedirektoratet Hva skjer når 10. klassinger tester sine skolematvaner på 1. klassinger? 10. klassinger observerer hva som skjer i klasserommet når 1.klassinger får deres mat Effekt av kampanjen: 10. klassingene snakker med hverandre og reflekterer over det som skjer det er de som snakker til seerne. Dermed kommer budskapet fram uten noen «pekefinger» fra Helsedirektoratet Filmens mottakelse Svært mange har sett kampanjefilmen Flere har latt seg engasjere på sosiale medier Lærere, helsesøstre og andre som jobber i skolen har ønsket å benytte filmen videre i sitt arbeid med skolemat 08/04/

13 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

14 Bakgrunn Stortingsbehandling av Folkehelsemeldingen Meld St 19 ( ) Mestring og muligheter Innst. 380 S ( ): "Komiteen mener det er behov for å samordne og systematisere de ulike tiltakene og arbeidet som allerede foreligger i de ulike departementene i en felles tverrdepartemental handlingsplan for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen. Komiteen vil her igjen understreke behov for gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet."

15 Regjeringen vil stimulere til et sunnere kosthold gjennom: - samarbeid med matvarebransjen - Kommunikasjonsarbeid - bredt samarbeid for økt praktisk kunnskap og ferdigheter - støtte barnehage- og skoleeiers arbeid med mat og måltider - ernæringskompetanse hos nøkkelpersonell

16 Vekt på praktiske ferdigheter Regjeringen vil invitere til bredt samarbeid med kommuner, frivillige og private aktører for å stimulere til tiltak som kan gi økt praktisk kunnskap og bedre ferdigheter om matlaging, råvarer og hygiene. Dette må komme i tillegg til skolens rolle med å fremme praktiske ferdigheter i matlaging gjennom undervisning i Mat og helse, og ses i sammenheng med bærekraft og betydningen av måltid som sosial og kulturell arena. Viktig å skape møteplasser som tilrettelegger for å lage og spise mat sammen. Bedre kunnskap og praktiske ferdigheter på matområdet vil øke bevisstheten om kosthold, helse, forbruk og miljø. Foto: Fiskesprell

17 Organisering HOD og Helsedirektoratet HOD har prosjektleder for arbeidet med handlingsplanen Helsedirektoratet har prosjektsekretær Folkehelseinstituttet (FHI) Bidrar med kunnskapsgrunnlag sammen med Helsedirektoratet Involverte departement: Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Assosiert: Klima- og miljødepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet /innvandring og integrering Ernæring i helse- og omsorgstjenesten skal inkluderes.

18 Tidslinje Åpningskonferanse i Stavanger 15. mars Nettside (15. mars mai) Møte med frivillige organisasjoner 15. april Lansere tidlig i 2017

19 Takk for oppmerksomheten!