Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Transkript

1 Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Vi vet at... Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Kosten kan ha gunstig effekt på glykemisk kontroll, blodfettstoffer og blodtrykk... men vet vi noe om hva personer med diabetes i Norge spiser? og... har de et sunnere kosthold enn den generelle befolkningen? Anne-Marie Aas (PhD, RD) - Department of Nutrition and Dietetics, Oslo University Hospital, Aker, Oslo, - Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Lars Johansson (PhD, RD) - Norwegian Directorate of Health, Oslo, Kirsti Bjerkan (RD) - Department of Nutrition and Dietetics and Department of Endocrinology, Oslo University Hospital, Aker, Oslo, Ingrid L. Mostad (Phd, RD) - Department of Clinical Nutrition, St. OlavsHospital, Trondheim University Hospital, - Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Nina Lorentsen (RD) - Department of Medicine, the Hospital Helgelandssykehuset, Mosjøen, Hensikt Å gjennomgå det vi vet om kostvaner blant personer i Norge som har diabetes. Vi ønsket å sammenligne deres inntak av enkelte næringsstoffer og matvaregrupper med den generelle befolkningen næringsstoffanbefalingene de norske matvarebaserte kostrådene Aas AM et al. Norsk Epidemiologi (Norwegian Journal of Epidemiology) 213; 23(1):

2 Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Helsedirektoratet 29 Mann et al. 24; American Diabetes Association 28; Helsedirektoratet 211 Matvarebaserte kostanbefalinger Øke inntaket av : Fiberrike grønnsaker, frukt og bær om dagen Fullkorn- og høyfiberprodukter Belgfrukter 4 porsjoner/uke Fisk, spesielt fet fisk; 2-3 porsjoner/uke Renskåret rødt kjøtt, hvitt kjøtt Kokt/bakt potet Magre meieriprodukter Vegetabilske oljer, flytende eller myke margariner Magre sauser Vann Redusere inntaket av: Rødt bearbeidet kjøtt, bacon og frityrkokt/stekt mat Hvitt brød og cerealier med tilsatt sukker og lite fiber Fete melkeprodukter Smør og margariner med smør Kaker, kjeks og desserter som inneholder mye fett og sukker Matvarer som inneholder mye sukker Salt og matvarer med mye salt Fete sauser Drikker som inneholder sukker, fruktjuice, øl og vin Original studier Metode Utvalg År Low-fat Diet Study 1,n= Lifestyle Intervention Study 2, n=31 Fish Oil SupplementStudy 3, n= LipidInfusion Study 4, n=11 24 Studiegrupper n 92 NORKOST, n= (diabetes type 1+2) NORKOST 6, n= (matchende kontroller) 1 Mostad IL et al. 24; 2 Aas A-M et al. 2; 3 Mostad IL et al. 26; 4 Mostad IL et al. 29; National Nutr. Council 1997; 6 National Nutr. Council Metode Kost Et validert matvarefrekvensskjema (FFQ) ble benyttet (Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo) Intak av enkelte matvarer/grupper, energi og næringsstoffer ble beregnet Andelen av under-og overrapportering av energiinntak ble kalkulert ved hjelp av BMR-faktor den reviderte Goldberg cut-off verdi ble benyttet til å identifisere under-og over-rapportører (Black AE 2) Deltagerne Studie grupper n Alder, år (2 th 7 th ) 92 8 (49 67) Vekt, kg (2 th 7 th ) 9 * (78 98) KMI, Fedme kg/m 2 KMI 3 kg/m 2 (2 th (%) 7 th ) * 29.9 * ( ) Menn (%) (47 72) 71 (6 8) ( ) 7 63 (47 72) 72 (64 8) ( ) * p<.: vs. NORKOST-D 2

3 Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Studiegrupper (n=92) (n=11) (n=7) Daglig energiinntak Energi inntak (MJ/d) (2 th th 7 th ) 7.8 ( ) 7.3 (64 96) 8.1 # ( ) # p<.1: vs. p<.1: vs. p<.1: vs. Energi inntak (kj/kg/d) (2 th th 7 th ) 91 (7 11) 12 (77 131) 114 (89 148) Over- og under- rapportering Akseptable rapportører Underrapportører Overrapportører * p<.: vs. # p<.: vs. * # Energiinntak energiprosent (E%) Energiprosent (E%) * # NORKOST-D PUFA MUFA SFA Anbefalt energiinntak, E% Karbohydrat Fett Protein Alcohol * p<.: vs. ; # p<.1: vs. p<.: vs. ; p<.1: NORKOST_DM vs. Sukker Daglig inntak av kostfiber Daglig inntak av kostfiber Fiber 14 gram/mj/d Daglig inntak av kostfiber (g/d) Laveste nivå av anbefalt inntak Daglig inntak av kostfiber (g/d) Laveste nivå av anbefalt inntak p<.1: vs. Matvaregrupper Grønnsaker, frukt og bær 3

4 Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Grønnsaker frukt bær -om om-dagen Juice Frukt og bær Grønnsaker * -om-dagen ( g/d) Brød, fullkorn og cerealier Daglig inntak (gram/dag) * p<.1: vs. p<.1: vs. Brød fullkorn - cerealier Begge diabetesgruppene hadde et høyere inntak av brød og cerealier vs. kontrollgruppen gruppen hadde det høyeste inntaket av fullkorn All gruppene var innenfor de daglige anbefalingene for fullkorn ( 7 g/1 MJ) p<.1: vs * p<.1: vs Fullkorn 7 g/1 MJ/d * Fisk og sjømat Fet fisk Fet fisk Fetfisk 2 g/uke Ukentlig inntak (gram per uke) p<.1: vs Ukentlig inntak (gram per uke) p<.1: vs. 4

5 Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Kjøtt og kjøttprodukter Rødt kjøtt/kjøttprodukter Hvitt kjøtt Kjøtt og kjøttprodukter NORKOST-D Anbefalt øvre inntak p<.1: vs. Ukentlig inntak (g/uke) Godteri og sukkerholdig mat/drikke Godteri og sukkerholdig mat/drikke Begge diabetesgruppene hadde et ubetydelig inntak av godteri og sukkerholdig mat Inntaket av sukkerholdig drikke og fruktjuice var minimalt blant personer med diabetes vs. kontrollgruppen Oppsummering Sammenlignet med anbefalingene hadde personer med diabetes type 2 et lavere inntak av karbohydrat og et høyere inntak av protein og fett sammenlignet med personer uten diabetes Nordmenn, spesielt voksne med diabetes type 2 syntes å ha et høyt inntak av rødt kjøtt og kjøttprodukter spesielt Personer med diabetes gjorde sunnere matvarevalg når det gjaldt grønnsaker, frukt og bær, fiber og fullkornprodukter sammenlignet med personer uten diabetes Personer med diabetes hadde et lavere inntak av godteri, sukkerholdig mat og drikke sammenlignet med personer uten diabetes Personer med diabetes (type 1 og 2) var nærmere de gjeldende norske næringsstoff-og matvarebaserte kostanbefalingene sammenlignet med personer uten diabetes de oppfylte imidlertid ikke anbefalingene fult ut.