«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold

Transkript

1 «På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold 22. Oktober 2018 John Tore Vik Seniorrådgiver folkehelse Trøndelag fylkeskommune

2 Hva er helse? Begrepet helse kan defineres på flere måter. Helse er noe annet eller mer enn å være fri for sykdom, og mange forhold påvirker vår helse Hva påvirker vår helse? Livsstilen og hvordan vi ivaretar våre grunnleggende behov, betyr mye. Andre faktorer er også viktige, for eksempel miljø, økonomi, boforhold og hvor god tilgang vi har på helsetjenester i kommunen der vi bor. Undersøkelser viser at utdanningsnivået også har betydning for helsen til den enkelte.

3 Hva er folkehelsearbeid? folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Helse- og omsorgsdepartementet

4 Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til hvordan folk lever livene sine og hvordan samfunnet er organisert. Lokalsamfunnet er den viktigste arenaen for kollektive tiltak når vi skal drive med helsefremmende og forebyggende arbeid.

5 Utfordringen for kommunene består i å skaffe beste tilgjengelig kunnskap og omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis, og å ta med seg kunnskap fra praksis over i det videre utviklings- og forbedringsarbeidet.

6 Denne tilnærmingsmåten, ofte omtalt som plan og styringssystemet, er nedfelt i lover, regelverk og veiledere. Lover, regelverk og føringer angir arbeidsform for folkehelsearbeidet slik at arbeidet blir mer systematisert og standardisert. Kommunens krav etter loven er bygget opp som en styringssirkel, en prosess lov, tilpasset plan- og bygningsloven: Oversikt 5 Fastsette mål Planstrategi i plan 6 6 Evaluering 30 Tiltak og 4 5 og 7 Kunnskapsbasert, systematisk, tversektorielt, forankret i plan

7 Generelt god helse i befolkningen En stor del av sykdomsbyrden henger sammen med hvordan vi lever og innretter samfunnet Sosiale forskjeller i helse Økning i antall eldre Økning i kroniske og sammensatte lidelser i årene fremover Psykisk helse Hvordan har vi det?

8

9 Men vi er et av verdens lykkeligste land The World Happiness Report 2018 rangerer 156 land etter lykkenivå og 117 etter innvandrerbefolkningens lykkenivå.

10

11 Oversikt over helsetilstand Fra smittsomme sykdommer til ikke smittsomme sykdommer (NCD)- Levevaner. «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen , utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900

12

13 Grunnlaget for god psykisk helse? Grunnleggende psykologiske behov (Deci & Ryan, 2000): 1. Samhørighet: å føle at man blir satt pris på, og at man omgås personer man selv setter pris på. 1. Mestring: å takle de utfordringene man møter, og å kunne lære og vokse på det. 1. Autonomi: å være «herre i eget liv», og oppleve frihet i å kunne ta selvstendige valg.

14 Ingredienser for å kunne ha det bra Samhørighet: vennskap, felles interesser med jevnaldrende, inkluderende nærmiljø, og godt familie-klima Mestring: oppleve gode læringsprosesser på skolen, lykkes i fritidsaktiviteter, ha et bredt spekter av interesser Autonomi: oppleve valgfrihet, å bli hørt og tatt på alvor, både på skole, i familie, og andre arenaer

15 Inkludering Inkludering innebærer at alle hører til og tar del i læringsfellesskapet i barnehage, skole og arbeidsliv. Alle mennesker trenger å være en del av et fellesskap. Sosial tilhørighet er en viktig ramme for læring og utvikling, enten en er liten eller stor. «Inkluderingens treenighet» Faglig Inkludering Kulturell Sosial Strømstad, M., Nes, K. & Skogen, K Hva er inkludering? Vallset: Oplandske Bokforlag og Norges forskningsråd.

16 Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? - Biologisk betydning - Fokus på matens innhold - Fremme helse/forebygge sykdom - Kulturell betydning - Samvær, identitet, religion, tradisjon, symbol - Psykologisk betydning - Trøst, belønning, glede, aversjon, savn, smerte.. ''Hipp, hipp, hurra! Kunstnerfest på Skagen'' *Artist: Year:

17 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Legge til rette for å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes råd 2. Redusere sosiale forskjeller i kosthold 3. Styrke kunnskap om og synliggjøre sammenhenger mellom kosthold og fysisk og psykisk helse 4. Fremme utvikling av sunne og trygge matvarer og tilstrebe en helse- og miljøvennlig praksis i produksjon og forbruk av mat 5. Styrke og kvalitetssikre mat-, måltids- og ernæringsarbeid i helse-, omsorgs- og sosialtjenesten.

18 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold Mål for kostholdet innen prosent økt forbruk av grove kornvarer 20 prosent økt forbruk av grønnsaker og 20 prosent økt forbruk av frukt og bær 20 prosent økt forbruk av fisk 22 prosent redusert saltinntak Redusert innhold av mettet fett i kosten til 12 energi prosent Redusert innhold av tilsatt sukker i kosten til 11 energi prosent 60 prosent fullammes ved 4 måneder, 25 prosent fullammes ved 6 måneder og 50 prosent ammes ved 12 måneders alder 18

19 Ernæringsarbeid to tilnærminger Nok mat For personer med redusert ernæringsstatus/underernærin g Ernæringskartegging Individuell/målrettet tilnærming 19

20 «Kostholdsfaktorer» For lite: Frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø, melk, fiber, kalsium, fisk, flerumettet fett For mye: Rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, 20

21 Fra kunnskapsbaserte matriser til kostråd o Kostrådene gir ikke en oppskrift på hele kostholdet Hvis vi spiser anbefalt inntak av frukt, grønnsaker, fullkornprodukter, fisk, magre meieriprodukter og matoljer tilsvarer ca 2/3 av energiinntaket o Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kulturer, magtlede, nytelse og sosial betydning

22 Helsedirektoratets kostråd Velg mer Grønnsaker, frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen Velg heller Grove kornprodukter enn fine Velg mindre Olje og myk margarin Rødt kjøtt og kjøttprodukter enn Salt og smør matvarer med mye salt Sukker, brus, saft og godteri Stillesitting Magre

23 Kostråd 1: Spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn 23

24 2: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Halvparten bør være grønnsaker. En porsjon tilsvarer 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt med forskjellig farger. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. 24

25 Grønnsaker, frukt og bær Grønnsaker, frukt og bær er den største kilden til antioksidanter (bl.a vit.c) i kosten, og er en viktig kilde til fiber Reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og en rekke kreftsykdommer Spis 5 om dagen = 500 gram Bare 20% spiser 5 om dagen

26 3: Spis grove kornvarer hver dag Kornvarer er den viktigste kilde til fiber og fullkorn,. men også protein, B-vitaminer, jern og mineraler. Et kosthold rikt på fullkorn minsker risikoen for tykk- og

27 Grove kornprodukter: Slik kan det gjøres Tre eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: fire brødskiver med en stor andel sammalt mel (fullkornsbrød) én tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornsbrød eller én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta/fullkornsris

28 4: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet Melkeprodukter er de viktigste kildene til kalsium og jod, enkelte B-vitaminer pluss en rekke andre viktige næringsstoffer Med et daglig inntak menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt. Melk kan redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm og osteoporose Melkeprodukter er den imidlertid den største kilde til mettet fett i kosten

29 Melkeinntaket er halvert siste 30 år Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2017, Helsedirektoratet

30 5: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg Fet fisk er den viktigste kilden for vitamin D. Inneholder også flerumettede fettsyrer (omega 3), vitamin B12, selen og jod. Fisk og sjømat forebygger hjerte-kar sykdom og enkelte kreftformer 30

31 Fisk forts. 2-3 fiskemåltider i uken anbefales Halvparten bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild NB: Hvit mager fisk er den viktigste jodkilden Seks små påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon Voksne spiser ca 2 fiskemåltider i uken* (bare 30% fet fisk), Barn og ungdom spiser ca 1 Norkost/ungkost fiskemåltid/uka*:

32 6: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt Gjennomsnitt inntak av spiseferdig rødt kjøtt er 560 gram per uke Begrens mengden spiseferdig rødt kjøtt til 500 gram per uke, dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter (røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt). 32

33 Kjøtt forts. Kjøtt er en viktig kilde til energi, proteiner og fett, A og B vitaminer, samt mineralene sink, selen og jern Rødt kjøtt gir økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Bearbeidede kjøtt med salt og nitritt øker risiko for magekreft Kjøtt og kjøttprodukter er den nest største kilden til fett i kostholdet, og det er hovedsakelig mettet fett Halvparten av befolkningen spiser mer kjøtt enn anbefalt

34 Kjøtt og fisk Matforsyning. Kg/person/år Fiskestatistikk fra Norges sjømatråd

35 Kostråd 7: Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør? Hvorfor? En utskifting av mettede fettsyrer med umettede i kostholdet reduserer risiko for hjerte-kar sykdommer og diabetes 2 Foto: Helsedirektoratet 35

36 8:Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten Gjennomsnittlig saltinntak: > 10 g Mål: < 5 g Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Salt kjøtt øker risiko for kreft i tykk/endetarm. Saltinntak 3 g/d, kan minske risikoen for død av hjerte- og karsykdommer med ca 25 % (Cook, 2007)

37 9: Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Høyt inntak av energirike matvarer og sukkerholdig drikke og juice bidrar til i tillegg til karies, også vektøkning, overvekt og fedme. Det er holdepunkter for at særlig sukker i flytende form fører til positiv energibalanse, og dermed til vektøkning Effekten av inntak av sukker på vektøkning er knyttet til endret energibalanse.

38 Kostråd 10: Velg vann som tørstedrikk 38

39 11/12: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du bruker gjennom aktivitet. Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt, mat med høy energitetthet kan øke risikoen for overvekt Regelmessig fysisk aktivitet ( 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risikoen for overvekt, brystkreft, hjertekarsykdommer og noen kreftformer. Redusere stillestitting Bare en av tre voksne oppfyller rådet om minst 150 min/uke

40 Anbefalinger om fysisk aktivitet Minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard. Fysisk aktivitet utover dette gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

41 Små grep stor forskjell Med små grep kan du gjøre maten både sunn og god. Godt for deg og godt for helsen. Du bør spise mer fullkorn, mer fisk, mer grønt, frukt og bær, mindre sukker og salt.

42 Oppsummering Kostrådene er mer matvarebaserte til forskjell fra tidligere næringsbaserte kostråd Det har skjedd en positiv utvikling i norsk kosthold, men vi spiser for lite grønnsaker/frukt, fullkorn og fisk, og for mye fett/mettet fett, kjøtt, hvitt mel og tilsatt sukker Små endringer i hverdagskostholdet sammen med hverdagsaktivitet kan gi store helsegevinster

43 Nyttige nettadresser no eren.no ep

44 abcmentalsunnhet.no/ A

45 Slik trener du på god «psykisk helse form» ABC står for Act-Belong-Commit, og er lett og huske og forstå. A (ACT) Gjør noe aktivt. Hold deg aktiv på så mange måter som du kan fysisk, sosialt, mentalt og spirituelt. Du kan holde deg fysisk aktiv på utallige måter ved å gå en tur, spille fotball, gjøre hagearbeid, svømme, danse eller rydde opp i skuret. B (BELONG) Gjør noe sammen. Plei relasjonen til venner og familie, involver deg i grupper, som du allerede er medlem av, eller meld deg inn i en ny klubb, delta i lokale arrangementer. Det handler om å gjøre noe sammen med noen. C (COMMIT) Gjør noe meningsfullt. Engasjer deg i en hobby eller en god sak, sett deg selv et mål, bli frivillig, lær noe nytt. Det handler om å gjøre noe som gir mening for deg. Å gjøre noe meningsfullt betyr å gjøre noe som gir en følelse av mening og formål i livet. Det kan være alt fra å lykkes med en utfordrende oppgave til å utføre frivillig arbeid og gjøre noe godt for andre.

46