Utviklingen i norsk kosthold

Transkript

1 Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD

2 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon

3 Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år. Kornvarer totalt Korn Ris Kg/p/år

4 Poteter, grønnsaker og frukt. Matforsyning, kg/person/år Poteter f riske Grønnsaker Potet prod. Frukt kg/p/å

5 Kjøtt og fisk. Matforsyning, kg/person/år Kjøtt inkl kjøttbiprod Fisk hel urenset Fisk produktvekt Kg/p/år

6 Kjøtt totalt, rødt (svin, storfe, sau, geit) og hvitt (fjørfe). Matforsyning, kg/person/år Kjøtt inkl kjøttbiprod Rødt kjøtt Hvitt kjøtt Kg/innb/år

7 Melk. Matforsyning, kg/person/år. Melk tot Melk 3,9% Melk 1,5% Melk 0,1-0,7% Yoghurt Konserverte melkeprod Kg/p/år

8 Fløte, ost og egg. Matforsyning, kg/person/år. 20 Fløte Ost Egg 16 kg/p/år

9 Margarin og smør. Matforsyning. Kg/person/år. Smør Margarin 20 kg/p/år

10 Energiinnhold, MJ per person og dag, Matforsyning og Forbruksundersøkelser Matforsyning Forbruksundersøkelser Energiinnhold MJ/person/dag

11 Andel av kostens energiinnhold fra karbohydrat, fett og protein (E%). Matforsyning og Forbruksundersøkelser Energiprosent Fett Mf Protein Mf Karbo Mf Fett Fbu Protein Fbu Karbo Fbu

12 Fettsyrer, E%. Matforsyning og Forbruksundersøkelser Energiprosent Mettet Mf Flerum Mf Mettet Fbu Trans Fbu Flerum FBU

13 Mettede, trans og flerumettede fs (E%). Forbruksundersøkelser (arbeiderhushold , 1975 gjennomsnittshusholdningen) Mettede Trans Flerum

14 Sukker, kg/innbygger/år og E%. Matforsyning og Forbruksundersøkelser Matf kg/innb Matf E% FBU E%

15 Brus og vann. Liter/innbygger/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Brudd i statistikken

16 Sjokolade og sukkervarer. Omsetning kg/person/år. Norske Sjokoladefabrikkers Forening 16 Sjokolade Sukkervarer Total 12 Kg/innb/år

17 Smør og bacon i 2011? Dagbladet : Salget av bacon, egg og fløte øker voldsomt. Lavkarbodietter får skylden for salgsøkningen. Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Markedstall, Oppsummering 3. kvartal 2011: Rømme, fløte og smør har alle meget høy vekst både totalt volum og per capita. Det er mulig en her ser en effekt av lavkarbo-fokuset som har vært den siste tiden i forhold til disse produktene.

18 Helheten i kostholdet viktigst - Variert kosthold og energibalanse Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom maten og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet

19 Mer og Mindre. Produktutvikling og tilgjengelighet. Frukt og grønnsaker Grove kornprodukter Fisk Fettsyrekvalitet (Mettet,trans ) Salt Sukker Energitetthet i matvarer ( )

20 Bacon? Det er overbevisende dokumentasjon for at høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm. WCRF 2007 og 2011 Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Helsedirektoratet 2011

21 Fettsyresammensetning og helse. FAO/WHO 2009: Koronar hjertesykdom - overbevisende dokumentasjon for at: utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risikoen transfettsyrer øker risikoen marine omega-3 fettsyrer minsker risikoen The role of reducing intakes of saturated fat in the prevention of cardiovascular disease: where does the evidence stand in 2010? Astrup et al Am J Clin Nutr 2011 Jan E% mettet flerumettet forekomst av KHS 2-3% thus, the role of SFA in dairy fat still needs to be investigated. Kromhot BJN 2011;106: The confusion about dietary fatty acids recommendations for CHD prevention. Pedersen et al. BJN 2011;106: The importance of reducing SFA to limit CHD. Editorial. Trans Mettet Palmitin Stearin Umettet Flerumettet

22 Analyse av nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt blant menn og kvinner år på Island Aspelund, PLoS One Hjerteinfarktdødeligheten 80 % Ca 3/4 tilskrives endring i risikofaktorer og 1/4 behandling Hvorav serumkolesterol 32 % Røyking 22 % Blodtrykk 22 % Fysisk aktivitet 5 % Oppveies av mer diabetes 5% og fedme 4 %. Behandling inkluderte bla. Akutt behandling, revaskularisering, sekundær forebygging (statiner, BT) og primær forebygging med statiner

23 Hva forklarer nedgangen i s-kolesterol i Finland Valsta et al Publ Health Nutr 2010;13: s-kolesterol ca 20 % Mindre mettet fett og kolesterol og mer flerumettet fett forklarte 65 % av nedgangen Lipidsenkende medikamenter forklarte 16 % av nedgangen blant menn og 7 % blant kvinner

24 DPS

25 Saltreduksjon Bedre folkehelse Salt Blodtrykk Hjerte- og karsykdommer Reduksjon fra ca 10 til 5 g/d Høyt prioritert internasjonalt (FN, WHO, EU, USA) % av saltet fra bearbeidete matvarer Dialog med matvarebransjen om salt Matvarebransjen styrke sitt arbeid med å minske salttilsetningen i sine produkter Serveringsnæringen redusere saltinnholdet i retter Deklarasjon, Nøkkelhull, Informasjon

26 Forbruk og mål. Matforsyning Mål Fett (E%) Mettet fett (E%) < 10 Trans fett (E%) < 1 < 1 Karbohydrat (E%) Sukker (E%) <10 Kostfiber (g/d) Frukt og bær (g/d) Grønnsaker (g/d)

27 Samarbeid om informasjon, produktutvikling og markedsføring vil bedre folkehelsen! Hvordan gjøre det? Takk for oppmerksomheten!

28

29

30 Hjerteinfarkt, døde per aldersstandardisert, menn og kvinner år.

31 Fra 1,3 kg til 20 gram

32 VG

33

34 Råd: Kvantitative mål vs dagens kosthold Mål Anslag i dag Grønnsaker, frukt, bær Minst 500 g/d ca. 350 g/d Grove kornprodukter som sammalt mel (fullkorn) g/d ca. 50 g/d Grove kornprodukter Minst 50 % ca. 25 % Fisk Ca gram ren fisk i uken ca g/uke Fet fisk Minst 200 g/uke ca g/uke Rødt kjøtt Begrens til 500 g/uke ca. 560 g/uke Salt < 6 g/d Ca. 10 g/d Sukker (E%) < 10 E% 8-9 E% Fysisk aktivitet Minst 30 min moderat fysisk aktivitet daglig Kun 20 % oppfyller anbefalingen

35 I hvilken grad har du tillit til kostråd fra Helsedirektoratet? Norstat april 2011, år, n= % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % % Vet ikke Svært liten Ganske liten Ganske stor Svært stor

36 Hvilke av følgende varer mener du vi bør spise mer eller mindre av? Norstat april 2011, år, n= % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Bearbeidet Rødt kjøtt Hvitt kjøtt Fet fisk kjøtt Vet ikke Mindre Bra som det er Mer

37 Hva tror du er mest effektivt for å gå ned i vekt? Norstat januar 2011, år, n=1094. Kosthold med mye fett 4 Kosthold med mye proteiner Kosthold med lav glykemisk indeks (GI) 7 9 Kosthold med redusert kalori-innhold 18 Kosthold med lite karbohydrater 27 Spise vanlig mat, men unngå brus, godteri og snacks 42 Spise mindre og bevege seg mer %

38 Hva vil du ikke spise for mye av (%). Norske spisefakta 2010, Synovate. Andel som svarer ja (%) Kjøtt Smør Sukker Brus Salt Kolesterol Mettet fett * * 64 Transfett * * 56 Karbohydrat ** ** 34

39 Andel med fedme (KMI 30+) i USA 20+ år, NHANES og Norske fylker år, Tromsø år og Nord-Trøndelag 20+ år. USA Kvinner USA Menn Norge K Norge M Tromsø K Tromsø M Trøndelag K Trøndelag M KMI 30 + %

40 Lavt karbohydrat og høyt proteininntak assosiert med økt dødelighet i tre befolkningsstudier Lagiuo J Intern Med 2007;261: svenske kvinner 12 år oppfølging karbo og protein økt dødelighet Trichopoulou Eur J Clin Nutr 2007;61: grekere i 10 år: karbo minsket dødelighet Lav karbo + høy protein økt dødelighet Fung Ann Intern Med 2010;153: amerikanske helsearbeidere i 26 år Lav karbo + animalsk fett og protein økt dødelighet Lav karbo + vegetabilsk fett og protein økt dødelighet