Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Transkript

1 Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Rådslederne (fysisk aktivitet, tobakk og ernæring) ring) i møte med helseministeren 28/ Sigmund Andersen: Tobakk er ikke viktigere enn ernæring. Ernæring er ikke viktigere enn fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er ikke viktigere enn tobakk. Dette hevder vi fordi fagområdene har de samme målgruppene, fordi effektene av tobakk, ernæring og FA er sterke og uavhengige og virker påmange av de samme livsstilssykdommene, og fordi de sammen har størst effekt

3

4 Arch Intern Med. 2010;170(8):

5 Survival function by number of poor health behaviors in 4886 men and women 18 years or older, adjusted for age, sex, occupational social class, body mass index, blood pressure, and prior illness Kvaavik, E. et al. Arch Intern Med 2010;170: Copyright restrictions may apply.

6 H. Meyer 2011

7 H. Meyer

8 Kostråd d for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Nasjonalt råd r d for ernæring ring En grundig og systematisk gjennomgang av internasjonal forskning på sammenhengen mellom kosthold og helse Ender opp med konkrete råd Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne, men kan ogsåvære nyttige for mange pasienter som har kroniske, kostrelaterte sykdommer. Kostrådene er utformet konkrete og kvantitative der det er mulig. Kostrådene er basert påen helhetlig vurdering som tar hensyn til mange sykdommer, matvarer og fysisk aktivitet H. Meyer 2011

9 Kostråd d for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Nasjonalt råd r d for ernæring ring Fysisk aktivitet er inkludert fordi graden av fysisk aktivitet påvirker energibalanse og kroppsvekt Fysisk aktivitet har dessuten en direkte effekt pårisiko for en rekke kroniske sykdommer Rådene om fysisk aktivitet er i tråd med rådene fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet H. Meyer 2011

10 From scientific papers to dietary recommendations 2 mill publications on diet, nutrition and health Rune Blomhoff, 2010

11 WCRF rapporten fra 2007 (Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer) Trinn 1 Metode Utvikling av systematisk metode Trinn 2 Systematisk litteraturoppsummering Objektivitet, ikke personavhengig Rune Blomhoff, 2010

12 Systematisk metode for kunnskapsoppsummering WHO/FAO WCRF ADA Objektivitet, ikke personavhengig Rune Blomhoff, 2010

13 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd 15 systematisk litteraturgjennomganger og kunnskapsoppsummeringer basert på prinsipper som tilsvarer WCRF Annen systematisk kunnskapsoppsummering, konsensusrapporter, og oversiktsartikler Evidens baserte matriser Meta-analyser og spesielt solide og omfattende originalartikler Kvalitetssikring av matrisene Cochrane-, GRADE-rapporter etc som vektlegger randomiserte kliniske intervensjonsstudier Originalpublikasjoner Norske kostråd Rune Blomhoff, 2010

14 19. Kosthold og forebygging av hjerte- og karsykdommer Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn (tilsvarende mer enn 25 g fiber/d), fisk minst 2 ganger per uke (spesielt fet fisk), salt < 6 g/d, og transfettsyrer < 1 E% reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Et kosthold som i store trekk er lik dette kostholdet er spesielt vurdert av American Heart Association (16), American Dietetic Association (12) og WHO (8). Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er spesielt vurdert av American Heart Association (16), National Health Service (11) og WHO (8). Fysisk aktivitet ( 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Helseeffekt av fysisk aktivitet i forhold til risiko for hjerte- og karsykdommer er spesielt vurdert av American Heart Association (16,10), American Dietetic Association (12), National Health Service (11) og WHO (8). Et fiberrikt kosthold (>25 g/d) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er spesielt vurdert av American Dietetic Association (12) (15) og WHO (8). m.m

15 20. Kosthold og forebygging av kreft Frukt, bær, grønnsaker og fullkornsprodukter beskytter mot en rekke kreftsykdommer Inntak av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehodet, spiserør og magesekk. Både frukt og bær og grønnsaker har hver for seg denne effekten. Effekt varierer med eksponering og de forskjellige kreftsykdommene. Varierende effekt av kjøtt- og meieriprodukter Et inntak av melk reduserer risiko for kreft i tykk-og endetarm. Et kosthold med mye kalsium øker risiko for prostatakreft. Dette gjelder for et kalsiuminntak over 1,5 gram per dag (tilsvarer om lag 1,5 liter melk). Inntak av rødt kjøtt (dvs. kjøtt fra storfe, sau, gris) øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Inntak av bearbeidet kjøtt (dvs. røkt, saltet eller konservert med nitritt/nitrat) øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Et høyt inntak av salt, saltede- eller saltkonserveverte matvarer øker risiko for kreft i magesekk. Fysisk aktivitet beskytter mot flere kreftsykdommer Fysisk aktivitet ( 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risiko for kreft i tykktarm og endetarm, endometriekreft, samt postmenopausal brystkreft.

16 21. Kosthold og forebygging av type 2-2 diabetes Moderat vektreduksjon (7 % kroppsvekt), regelmessig fysisk aktivitet (150 min/uke), redusert inntak av energi og fett reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette gjelder personer med overvekt og fedme og er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra American Diabetes Association (2), European Association for the Study of Diabetes (3) og WHO (8). Regelmessig fysisk aktivitet ( 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra European Association for the Study of Diabetes (3) og WHO (8). Et kosthold med <30 E% fett, mettet fett <10 E% og fiber >15 gram per 4,2 MJ (1000 kcal) reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette er basert på en systematisk kunnskapsoppsummering fra European Association for the Study of Diabetes (3). Et inntak av kostfiber (14 gram per 4,2 MJ (1000 kcal)) og fullkorn (50 % av korninntaket) reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette gjelder personer med overvekt og fedme. Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra American Diabetes Association (2) og WHO (8).

17 22. Kosthold og forebygging av overvekt og Forebygging av overvekt og fedme fedme Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet vil redusere risiko for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet øke risiko for overvekt og fedme. Regelmessig fysisk aktivitet ( 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risiko for overvekt og fedme. Aktivitet utover dette har trolig ytterligere effekt på risiko for overvekt og fedme. Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra World Cancer Research Fund (2), American Diabetes Association (10), American Heart Association (9), U.S. Department of Health (8) og WHO (16). Drikke med tilsatt sukker øker risiko for overvekt og fedme. Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra World Cancer Research Fund (2) og WHO (16). Fast-food øker risiko for overvekt og fedme. Dette er basert påen systematisk kunnskapsoppsummering

18 22. Kosthold og forebygging av overvekt og Et gunstig kosthold ved vektreduksjon fedme, vektreduksjon En energiredusert diett basert på lav-fettholdige eller lav-karbohydratholdige matvarer som gir 2,1-4,2 MJ ( kcal) mindre enn beregnet energibehov, vil gi en vektreduksjon (0,5-1,0 kg per uke). Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra World Cancer Research Fund (2), American Dietetic Association (1) og American Diabetes Association (10). En reduksjon i porsjonsstørrelse vil være gunstig for å oppnå vektreduksjon. Dette er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra World Cancer Research Fund (2) og American Dietetic Association (1). Fysisk aktivitet vil være gunstig ved vektreduksjon og forebygging av vektøkning etter en vektreduksjon. For å bidra til god vektkontroll og forebygge vektøkning i voksen alder anbefales min moderat til hard fysisk aktivitet de fleste dager i uken. Dette er basert på en systematisk kunnskapsoppsummering fra US Department of Health (8).

19 Forebygge: Hjerte-karsykdom: Fysisk aktivitet & kosthold Type 2 Diabetes: Fysisk aktivitet & kosthold Kreft: Fysisk aktivitet & kosthold Fedme: Fysisk aktivitet & kosthold

20 Råd d om kosthold og fysisk aktivitet Råd 1 Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer Råd 2 Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk Råd 3 Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag H. Meyer

21 Kostråd, forts. + fysisk aktivitet Råd 11 Begrens inntaket av salt Råd 12 Kosttilskudd kan være nødvendig for åsikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen Råd 13 Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter H. Meyer

22 Fedme

23 Andel (%) med fedme år gamel menn og kvinner, tre norske fylker, % obese Kvinner, n=23013 Menn, n= Folkehelseinstituttet

24 BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005

25 BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % BMI = 30 kg/m 2 4,3% BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005

26 BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % BMI = 30 kg/m 2 14,7% BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005

27 Ikke planlagt massestrategi BMI in men, years, Three Norwegian Counties 20 % Vektøkningen er fordelt på hele vektskalaen flere overvektige, flere med fedme og færre normalvektige ,7% BMI Meyer et all. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 2005

28 Menn år: 20% fedme Kvinner år: 17% fedme Folkehelserapporten 2010, Nasjonalt folkehelseinstitutt

29 Hva er årsaken til vektoppgangen i befolkningen?

30 Vektoppgang: 1 kg per år 1 kg fettvev = 7000 kcal = ca. 20 kcal/dag Sukker 5 g = 20 kcal Fett 2 g = 18 kcal 5-6 min gange (reduksjon) = 20 kcal In Norge: Ca. 5 kg vektøkning de siste 20 årene: 1/4 kg per år (maks. ½kg per år)

31 Årsakene til vektoppgangen i befolkningen Fysisk aktivitet (?) Energi-inntak (?) (Andre faktorer???)

32 Fortid og framtid 2011 Årsak? Tiltak

33 Weight-loss diets for the prevention and treatment of obesity M Katan, Editorial, NEJM, February 2009 We do not need another diet trial; we need a change of paradigm the apparent success of such community interventions suggests that we may need a new approach to preventing and to treating obesity and that it must be a total-environment approach that involves and activates entire neighborhoods and communities. EPODE

34 40-42 years old men in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % 0 %

35 40-42 years old men in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % Hypertension 0 %

36 40-42 years old men in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % Hypertension 0 % Hypercholesterolemia

37 40-42 years old women in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % Hypertension 0 % Hypercholesterolemia

38

39

40 Fokus Fysisk aktivitet og sunt kosthold er viktigere enn bare åfokusere påvekt. Mange tror at vekt er mye viktigere for helsen enn alt annet, men det er ikke riktig. Veier du noen kilo for mye, men er aktiv og har et sunt kosthold, så er situasjonen bra, mener professor Haakon Meyer, leder i Ernæringsrådet. Han understreker at det likevel er grunn til å bekymre seg for vektoppgangen i befolkningen ut fra et folkehelsesyn

41 Vekt, fysisk aktivitet, kosthold og kroniske sykdommer Vekt (fedme) er en av mange risikofaktorer Fysisk aktivitet og kosthold har effekter som er uavhengige av vekta Disse effektene er viktige åhente ut, ikke minst i en stadig tyngre befolkning