Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Transkript

1 Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også personer hvor rusproblemene ikke er identifisert personer (med kjent problem) som ikke ønsker behandling. Ifølge SSB har 70 prosent av befolkningen konsultert sin fastlege siste år. Blant dem med nedsatt funksjonsevne er andelen på 94 prosent (SSB, 2009). Toppen av isfjellet? Andel av personer med ruslidelse (i den generelle befolkningen) som ikke har søkt hjelp/behandling siste år: Stoffmisbruk/avhengighet: 84 % Alkoholmisbruk/avhengighet: 94 % Komorbiditet (alkohol og stofflidelse): 78 % (Stinson et al., 2005). Svensk studie viste at 70 prosent av 367 sosialt stabile menn med alkoholproblem ikke hadde vært i behandling (Berglund, 2006). En annen svensk studie viste at mindre enn 20 % av de som oppfylte diagnostiske kriterier for alkoholavhengighet hadde vært i behandling (Blomqvist, 2007) Andel av dødsfall totalt og sykdomsbyrde som kan tilskrives de ti vanligste risikofaktorene i Norge (2002). Nr Dødsfall Sykdomsjusterte leveår (DALY) Risikofaktor Totalt (%) Risikofaktor Totalt (%) 1 Høyt blodtrykk 18,8 Tobakk 11,8 2 Tobakk 15,4 Høyt blodtrykk 7,8 3 Høyt kolesterol 14,9 Høyt kolesterol 7,0 4 Høy BMI 7,7 Høy BMI 6,1 5 Fysisk in 5,3 Alkohol 4,2 6 Lavt inntak av frukt og grønt 3,6 Illegale rusmidler 3,1 7 Illegale rusmidler 1,0 Fysisk in 2,9 8 Usikker sex 0,6 Lavt inntak av frukt og grønt 9 Luftforurensning (urban) 0,5 Usikker sex 0,8 10 Luftbårne partikler (yrke) 0,5 Jernmangel 0,6 1,9 Kilde: Mathers et al., 2002 i WHO Europe, 2005

2 Potensial for forebygging Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) m.fl. kunne inntil: 80 prosent av all hjerte- og karsykdom og 90 prosent av all type 2 diabetes, potensielt forhindres gjennom å endre livsstil. ca prosent av alle krefttilf forhindres gjennom sunnere kosthold, å opprettholde normalvekt og være fysisk aktiv gjennom livet (Stampfer et al., 2000; Hu et al., 2001; Key, 2002 i WHO, 2003; World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 1997 i Sosial- og helsedirektoratet, 2004). I tillegg kan forekomsten av visse kreftformer med reduseres med inntil 20 % bare ved å doble inntaket av frukt og grønnsaker fra dagens nivå (World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 1997 i Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Overvekt og fedme Klassifisering (WHO) BMI (kg/m²) Sykdomsrisiko Undervekt Under 18,5 Lav for diabetes, Økt for andre helseproblemer Normal vekt 18,5 24,9 Lav Overvekt (forstadium til fedme) Fedme grad 1 (moderat fedme) Fedme Grad 2 (alvorlig fedme) Fedme Grad 3 (svært alvorlig fedme) 25-29,9 Økt for diabetes 30-34,9 Økt for diabetes Økt dødelighet 35-39,9 Høy risiko for flere helseproblemer Økt dødelighet Over 39,9 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2007; Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2008; Ytterligere økt helserisiko Overvekt og fedme Gjennomgang av 57 prospektive studier med deltagere (Whitlock et al., 2009) : lavest dødelighet ved BMI mellom 22,5 og 25 kg/m2 for hver 5 kg/m2 økning i BMI, ut over 25 kg/m2, økte den generelle dødeligheten i gjennomsnitt med 30 % justerte for alder, kjønn, røyking og studie. Fysisk in - Definisjon Ingen standardisert definisjon U.S. Department of Health and Human Services (HHS): Ingen utover baselineer IPAQ (International Physical Activity Questionnaire): Ingen definisjon av in men deler inn i lav, moderat og høy.

3 Fire nivåer av fysisk (U.S. Department of Health and Human Services) International Physical Activity Questionnaire (IPAQ) Nivå av fysisk Antall minutter med moderat hard fysisk per uke Helsegevinst Kommentarer Inaktiv Ingen utover baseline Ingen Å være fysisk inaktiv er usunnt. Lav Nivå av fysisk Antall minutter med moderat hard fysisk per uke Oppfyller ingen av kriteriene under moderat og høy. Lav Medium Aktivitet over baseline men: <150 minutter moderat <75 minutter hard fysisk per uke minutter moderat minutter hard fysisk per uke ( MET-minutter/uke) Noe Betydelig Et lavt snivå er klart å foretrekke fremfor en inaktiv livsstil Aktivitet i det øvre området har ytterligere og mer omfattende helsegevinster enn i det nedre området. Høy Mer enn 300 minutter per uke Ytterligere Nåværende forskning gir ikke anledning til å identifisere en øvre grense for hvor ut over dette ikke gir en ytterligere helsegevinst. U.S. Department of Health and Human Services (HHS), 2008: 4-5 Moderat a. 3 dager mer per uke med minst 20 min hard fysisk b) 5 dager mer per uke med 30 min. moderat fysisk og/ gange c) 5 dager mer med hvilken som helst kombinasjon av gange/ moderat hard fysisk (totalt minst 600 MET-minutter/uke) Høy a) 3 dager i uken med hard fysisk (minst 1500 METminutter/uke totalt) b) 7 dager mer med hvilken som helst kombinasjon av gange, moderat fysisk hard fysisk (minst 3000 MET-minutter/uke totalt). International Physical Activity Questionnaire (IPAQ) (2005). Anbefalinger for fysisk for voksne Enkelte helsegevinster ser ut til å starte allerede fra så lite som 60 minutter per uke, men forskning viser at 150 minutter per uke med moderat fysisk reduserer risikoen for mange kroniske sykdommer og negative helseeffekter (U.S. Department of Health and Human Services (HHS), 2008: 7). Nordic Nutrition Recommendations 2004/Statens råd for ernæring og fysisk, Norge, 2005 Minimum 30 min/dg moderat og/ høy intensitet Kan deles inn i kortere i 10 min. bolker Fysisk utover denne varigheten og intensiteten vil resultere i ytterligere helsegevinst. ca 60 min/dg moderat og/ høy intensitet nødvendig for å forebygge vektøkning Anbefalinger for fysisk for voksne American College of Sports Medicine og the American Heart Association USA, 2007 En av de tre alternativene: Minimum 30 min. moderat fysisk minst 5 dg/uke Minimum 20 min. hard fysisk 3 ganger i uken Tilsvarende kombinasjon av moderat og hard fysisk Moderat kan deles inn i 10 min. bolker U.S. Department of Health and Human Services (HHS), USA, 2008 En av de tre alternativene: Minimum 150 min/uke moderat fysisk Minimum 75 min/uke hard fysisk Tilsvarende kombinasjon av moderat og hard fysisk Aerob bør utføres i bolker på minst 10 min og fordeles utover uken. WHO Under revidering pr Henviser midlertidig til anbefalingene til American College of Sports Medicine og the American Heart Association

4 Risiko for tidlig død ved fysisk U.S. Department of Health and Human Services (HHS), 2008: 11 Helsegevinster knyttet til regelmessig fysisk Sterk evidens Moderat til sterk evidens Moderat evidens Lavere risiko for tidlig død Bedre funksjonsnivå (hos eldre) Lavere risiko for hoftebrudd Lavere risiko for koronar hjertesykdom Redusert abdominal fedme Lavere risko for lungekreft Lavere risiko for endometriekreft Lavere risiko for hjerneslag Opprettholde vekt etter vekttap Lavere risiko for høyt blodtrykk Økt bentetthet Lavere risiko for ugunstig lipidprofil i Bedre søvnkvalitet blodet Lavere risiko for type 2 diabetes Lavere risiko for metabolsk syndrom Lavere risiko for tykktarmskreft Lavere risiko for brystkreft Forebygger vektøkning Vektreduksjon, spesielt i kombinasjon med redusert kaloriinntak. Forbedring av kardiopulmonal og muskulær kondisjon???? (cardiorespiratory and muscular fitness Forebygger fall Reduserer depresjon Bedre kognitiv funksjon (for eldre voksne) Tilstand Brystkreft Tykktarmskreft Forebygge fall Artritt og andre revmatiske lidelser i ledd Tidlig død Hjerte- og karsykdom Metabolsk syndrom Stabilisering av vekt/unngå vektøkning Bedre psykisk helse Forebygge hoftebrudd Opprettholde bentetthet Mengde moderat fysisk min/uke min/uke 60 min/uke i kombinasjon med balanse og styrketrening 90 min/uke min/uke gir mindre smerte, bedre funksjon og livskvalitet 90 min/uke gir dramatisk reduksjon i risiko sammenlignet med 30 min/uke Betydelig redusert risiko ved 150 min/uke. Ytterligere reduksjon ved 200 minutter mer Lavere forekomst ved min/uke. Ytterligere reduksjon over dette min/uke min med en kombinasajon av aerob og styrketrening 3 5 dg/uke. Også lavere nivå har vist effekt min/uke reduserer risiko min/uke U.S. Department of Health and Human Services (HHS), 2008: 9

5 Fysiske helseproblemer blant pasienter med alkoholproblemer Undersøkelse blant 315 pasienter med en primær alkohollidelse ved rusbehandlingsinstitusjoner i seks europeiske byer (inkludert Stiftelsen Bergensklinikkene): 79 % hadde minst ett fysisk helseproblem 60 % hadde alvorlige fysiske helseproblemer som krevde behandling 59 % hadde to flere fysiske helseproblemer Fysiske helseproblemer blant pasienter med stoffproblemer Kilde: Keaney et al., 2011 Fastlegens fortrinn.. Fastleger har stor troverdighet i forhold til rådgivning/helseinformasjon. Fastleger har hyppigere kontakt med pasientgruppen og kan følge pasienten over lengre tid enn noen andre helsearbeidere. Fastleger kan ta opp temaet fysisk og gi feedback om potensiale for bedret helse og velvære ved økt fysisk ut fra pasientens helsetilstand. Effekt på fysisk helse (jfr. Tidligere slides), på psykisk helse (f.eks. angst/depresjon) og rus-sug/abstinenser. Fordel å avtale en ny time for å diskutere dette nærmere. Fastlegen som kontrollør og mentor Fastleger har mulighet til å måle parametre over tid som kan påvirkes av fysisk (BT/P, kolesterol, blodsukker osv.) og gi feedback vedrørende endringer i disse parametre for å støtte/motivere pasienten til fortsatt/økt innsats. Bidra til at pasienten viderefører gjenopptar fysisk, for å ha struktur og meningsfylt i hverdagen, etter avsluttet behandlding/institusjonsopphold innen TSB. F.eks. ved å spørre om pasienten deltok på er under oppholdet og om han/hun har fortsatt kunne tenke seg å fortsette med det etter oppholdet. Evt. bistå pasienten med å etablere kontakt med Frisklivsentral, treningskontakt osv.

6 Gir fastlegens intervensjon effekt? Gir fastlegens intervensjon effekt? (2) Calfas et al, 2002: 3-5min samtale med fokus på fysisk akivitet, gav 30 ekstra minutter tur pr uke James et al 2010: en konsultasjon, et pc program, ny konsultasjon etter 6 mnd: 5% nedgang i vekt sammenlignet med kontroll Elley et al 2003: Ett legebesøk og telefon oppfølging av treningsrådgiver økte fysisk med 34 min / uke mer enn kontrollgruppen, målt etter 12 mnd Eden 2003: Meta analyse, inconclusive (Dagens godbit: og PYRAMIDESØK) Kjempebra!!!