Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Transkript

1 Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

2 Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover hvilenivå. Fysisk aktivitet benyttes som et overordnet begrep. Trening En form for fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og målrettet for å forbedre eller opprettholde en eller flere komponenter av fysisk kapasitet (styrke, utholdenhet...). Shepard & Balady 1999, Bahr 2011.

3 Hvorfor drive fysisk aktivitet? Fysisk aktive personer har halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdom som sine stillesittende jevnaldrende. Redusert risiko for høyt blodtrykk, aldersdiabetes, beinskjørhet, fedme, visse typer kreft og psykiske lidelser. Aktivitetshåndboken 2009

4 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet har flere dimensjoner: intensitet (hvor hardt) varighet (hvor lenge) hyppighet (hvor ofte) Effekten av trening er spesifikk for de organer (hjerte) og det vevet (muskel) som belastes. Det finnes ingen fysisk aktivitet som hjelper for alt! Andersen & Strømme 2001

5 Helsefremmende aktivitet Anbefaling Alle voksne bør være fysisk aktive med moderat og/eller høy intensitet i minimum 30 minutter hver dag (eks. hurtig gange). Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder i løpet av dagen, f.eks. i bolker med 10 minutters varighet. Helsedirektoratet 2010

6 Utholdenhet (kondisjon) Intensitet % av maksimal hjertefrekvens (220 alder fra 20) Varighet min (avhengig av intensitet), * desto mer intensivt, desto kortere varighet er nødvendig. Hyppighet 3-5 dager i uken American College of Sports Medicine (ACSM)1998, Hallen 2001

7 Styrke Intensitet >1 sett av 8-12 repetisjoner Varighet Motstanden skal være så stor at man maksimalt kan klare 8-12 repetisjoner Hyppighet 2-3 dager i uken Kroppens muskelmasse har betydning for forebygging av diabetes 2 og hjerte-karsykdommer American College of Sports Medicine (ACSM) 2009, Hallen 2001

8 Hvor mye aktivitet skal til? Helsegevinst 30 min dagligmoderat intensitet Størst helsegevinst for de som er i dårligst form 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst Lav Middels Høy

9 Økt risiko ved revmatisk sykdom Bare rundt ½ parten av befolkningen følger rådene for helsefremmende aktivitet. Personer med revmatisk sykdom er ingen unntak, de er like inaktive som resten av befolkningen. Den inflammatoriske prosessen ved revmatisk sykdom (RA, Bekhterev sykdom, myositt) gir økt risiko for hjerte-karsykdommer, spesielt ved aktiv sykdom. Det er også vist at personer med artrose har økt risiko for hjerte-karsykdommer. McCarey & Sturrock 2009, Summers 2010

10 Revmatiske sykdommer Økt risiko for hjerte-karsykdommer Redusert muskelstyrke- og utholdenhet Redusert kondisjon Nedsatt bevegelighet i ledd Osteoporose Fysisk aktivitet er gunstig i forhold til alle disse faktorene. Husk: Aktiviteten må være skreddersydd!! Plasqui 2008

11 Før trodde man.. Tidligere var man redd for at trening ville gi mer smerter, økt sykdomsaktivitet og økte leddskader. forsiktig med vektbærende aktiviteter isometrisk trening fremfor dynamisk trening dynamisk trening uten motstand for å øke leddutslag Intensitet, frekvens og varighet var utilstrekkelig i forhold til helsefremmende fysisk aktivitet, kondisjon og muskelstyrke. Hva viser nyere forskning?

12 Revmatoid artritt Cochrane oversikt Undersøke effekt og sikkerhet av dynamisk trening (kondisjons- og/eller muskelstyrketrening) ved RA. Bare studier med tilstrekkelig treningsdosering Resultat Dynamisk trening gir smertelindring og bedret fysisk funksjon. Det var ingen skadelige bivirkninger (økt smerte, leddskade). Konklusjon Kondisjonstrening kombinert med stryketrening anbefales for personer med RA Hurkmans et al. 2009

13 Bekhterev sykdom Cochrane oversikt Undersøke effekt og sikkerhet av dynamisk trening ved Bekhterev sykdom. Resultat Bedring i ryggmobilitet og selvrapportert fysisk funksjon. Veiledet trening er bedre enn hjemmebasert trening. Konklusjon Dynamisk trening er trygt og gunstig for personer med Bekhterev sykdom. Dagfinrud et al. 2008

14 Kvalitet på forskningen Hvordan er kvaliteten på treningsprogrammer for personer med Bekhterev sykdom i kliniske studier? Kondisjon: Styrke: 5 studier - bare 1 fulgte anbefalingene. Denne studien viste størst bedring i utholdenhet. 5 studier ingen fulgte anbefalingene Fleksibilitet: 11 studier ikke tilstrekkelig informasjon Konklusjon: Kvaliteten på studier av treningseffekt må bli bedre. Dagfinrud et al. 2011

15 Artrose Kneartrose (Cohrane) Undersøke effekt av trening ved kneartrose. Resultat: Trening gir smertelindring og bedret selvrapportert funksjon (god evidens) Hofteartrose (Cochrane) Undersøke effekt av trening ved hofteartrose Resultat: Trening gir smertelindring, men ikke bedret selvrapportert fysisk funksjon. (usikker evidens). Konklusjon Trening gir smertelindring og økt funksjon, men dette er mest uttalt for kneartrose sammenlignet med hofteartrose. Fransen et al. 2008, Fransen et al. 2009

16 Myositt Redd for at trening kan gi økt inflammasjon i muskelvev Oversiktsartikkel Trening er trygt og effektivt hos personer med polymyositt og dermatomysitt. En studie viste redusert inflammasjon i muskelvev etter en treningsperiode (30 min per dag) Aktiviteten må tilpasses sykdomsaktivitet, muskelfunksjon og kondisjon Starte med lav intensitet, gradvis økning Hyppige kontroller av sykdomsaktivitet og muskelfunksjon Alexanderson 2009

17 Kliniske erfaringer Start med å snike inn fysisk aktivitet: Belastningen bør i starten være lavere enn det som anbefales for befolkningen generelt, for deretter å økes gradvis i perioder på minst 2-3 uker. Bruk 24-timersregelen: Midlertidig reduksjon av belastning hvis det oppstår økte smerter av minst ett døgns varighet rett etter trening. Vis forsiktighet ved angrep på indre organer, kortisonbehandling, leddødeleggelser og ved leddproteser. Aktivitetshåndboka 2009, Cairns & McVeigh 2009, Benell 2011

18 Det virkelige liv Helsefremmende fysisk aktivitet, styrketrening og kondisjonstrening er gunstig og trygt for personer med revmatisk sykdom. Fysisk aktivitet og trening er i dag ansett som hjørnesteinen i den ikke-medikamentelle behandlingen av revmatiske sykdommer. Vi oppfordret derfor våre pasienter til å være fysisk aktive. Hva har betydning for at rådene skal bli fulgt?

19 Tanker om trening og leddskade Redd for smerte i forbindelse med trening Vil ikke trene når leddene verker. Vil ikke trene fordi det kan skade ledd. Pasientene vet ikke hvilken trening som er best Kan ikke nok om trening i forhold til sin sykdom, hvilken type trening er best, når er det best å trene, hvor mye skal vi trene og når skal vi stoppe? Helsepersonell mangler kunnskap om trening Anbefaler trening men er usikre når det gjelder treningsinnhold og hvordan dette påvirker ledd. Law et al. 2010

20 Hvordan forstå intensitet? Vi anbefaler fysisk aktivitet med ulike grader av intensitet. Men hvordan forstår personer med RA begrepet intensitet? Kroppslige endringer (eks. hjertefrekvens, svetting, pust) Viljestyrke og bevissthet Jeg trener for å bli bedre, jeg gjør det ikke fordi det er noe moro. Utførelse av aktivitet Sykling krever mye mer av meg enn noen timers gange gjør Samtlige understreket at de aldri hadde mottatt noen form for detaljert instruksjon fra helsepersonell om hvordan de kan bestemme grad av intensitet ved fysisk aktivitet. Brodin et al. 2009

21 Hva påvirker treningsatferd? Mange dropper ut av treningsprogram og de som deltar klarer ikke alltid å vedlikeholde aktiviteten. Hva påvirker treningsatferd? Resultat Redsel for smerten før trening, under trening og etter trening. Ønsker organisert trening som er ledet av helsepersonell. Helsepersonellets rolle er å tilpasse treningen i fht sykdom. Selv om de kjenner til annen trening der ute er det tryggest med trening som er ledet av helsepersonell. Swärdh et al 2008, Wilcox et al. 2006

22 Kliniske implikasjoner Anerkjenn smerte! Gi informasjon om at trening kan gi smerteøkning uten at dette påvirker sykdommen eller leddene. Det holder ikke bare med informasjon om trening! Gi spesifikk instruksjon (intensitet, varighet, hyppighet). Vær konkret! Vis aktiviteter som kan brukes i gode tider og aktiviteter som kan brukes i dårlige tider. Start tidlig med diskusjon om en langtidsløsning for trening. Oppretthold kontakt

23 Oppsummering Fysisk aktivitet og trening er gunstig for personer med revmatisk sykdom. Det er ikke holdepunkter for økt sykdomsaktivitet, økte smerter eller leddødeleggelser. Det er viktig å møte bekymringer for smerte og leddskader. Helsepersonell anbefaler trening men er usikre når det gjelder innhold i treningen. Dette må vi ta tak i!! Ta en pille Godt nok? Vær fysisk aktiv

24 Takk for meg! Fysisk aktivitet ække fali!