God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Transkript

1 God helse ved kronisk sykdom Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad 1

2 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom som har behov for spesialisert og bred tverrfaglig kompetanse NRRK Fagutvikling og forskning

3 Hvem er jeg? 3 Sykehistorie Barneleddgikt siden 1 års alder Delvis uføretrygdet Over 40 kirurgiske inngrep Deformerte ledd og feilstillinger Smerter og nedsatt funksjon Spørsmål om sykdom er viktig for diagnose og rett behandling, men hjelper lite for mestring Friskehistorie Utdannet psykolog 1992 Jobbet i BUP, PPT, og de siste ti årene psykolog i somatikken, 60% Gift, to barn, hund og katt Interesser: hagearbeid, skriving Ressurser til å leve godt med kronisk sykdom

4 Tenk om..jeg hadde visst dette for 20 år siden den gangen jeg ble syk.jeg om noen hadde fortalt hva jeg kunne gjøre for å ikke bli deprimert..jeg hadde hadde visst hva som var viktig for ikke å bli avhengig av disse sterke smertestillende medisinene...jeg hadde visst hva jeg kunne gjøre for å ikke havne i de onde sirklene som har gitt meg en kropp full av skam og selvforakt.vi kunne forebygget at verdigheten gikk med I dragsuget av sykdom/skade 4

5 Rehabilitering å gjenopprette verdighet Sykdom og skade kan føre til tap av helse og funksjon men må verdigheten gå med i dragsuget av sykdom/skade? 5

6 Rehabilitering å forebygge tap av verdighet Etisk ansvar for å forebygge tap av verdighet Dårlig livskvalitet kan forebygges Depresjon kan forebygges Dårlig selvfølelse kan forebygges Krever at vi har fokus på det en biopsykososial modell i praksis; rett kompetanse på rett sted til rett tid 6

7 En frisk gammel dame i rullestol «Nå er jeg 70 og i over 50 av de årene har jeg levd med leddgikt. Å ha noen å være glad i, og å ha en jobb jeg har gledet meg til å gå på hver dag er noe jeg er ytterst takknemlig for. Det er det som gir krefter til å ikke la sykdommen ta rotta på livet. Jeg tror det er lurt å være mer engasjert i livet enn i sykdommen; ikke la den ta all plass. Men for å ha levd så lenge med sykdommen, må jeg vel hatt en god helse» 7

8 God helse ved kronisk sykdom Helse er noe mer enn fravær av sykdom Samspillet mellom det som feiler oss og det som ikke feiler oss - mellom sykdommen og hvordan en forholder seg til den Fremme beskyttelsesfaktorer (bufferne) og kartlegge og forebygge risikofaktorer Når kronisk sykdom ikke kan behandles bort, spiller psyken en betydelig rolle 8

9 Forebygging (Caplan, 1964) Primær forebygging - å redusere årsak til sykdom og styrke forebygging Sekundær forebygging oppdage sykdom og sette inn tiltak tidlig i forløpet Tertiær forebygging - Å holde seg så frisk som mulig når en har fått en sykdom/skade 9

10 Hvor i helsevesenet gjør man det? Somatisk eller psykisk helsevesen? Fysisk eller psykisk Frisk eller syk 10

11 11 Å spenne bein på vår egen forebygging

12 Mellom LMS (lærings-og mestringssenter) og DPS (distriktspsykiatriske senter) Psykologiske lavterskel tilbud i behandling og rehabilitering Eksempel helsepsykologiprosjektet på Diakonhjemmet sykehus 12

13 Sykdom og hvordan forholde seg til den Hvordan er sykdommen? Hvem er personen? Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer

14 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Faktorer i og rundt personen som øker sannsynligheten for å få problemer med å leve godt med kronisk sykdom Faktorer i og rundt personen som beskytter mot å få problemer med å leve godt med kronisk sykdom? (fremmer tilpasning og mestring) Å kartlegge/behandle risiko + å fremme beskyttelse = forebygging

15 Hva gjør oss sårbare (risikofaktorer)? Å mangle et sosialt nettverk Å ha mye konflikter og belastninger i familien Å ha dårlig selvfølelse og selvtilit Personlighet (nevrotisisme) Å ha en selvkritisk og negativ indre dialog (depresjon) Å ha en negativ sykdomsforståelse 15

16 Personlighetstrekk - nevrotisisme Å være spesielt sensitiv, bli lett såret, spent, redd og bekymret - ikke emosjonell balanse Påvirker opplevelsen av symptomer og gir en tendens til at en utvikler et negativt og pessimistisk syn på seg selv, sin sykdom og fremtiden (håpet er borte) Mer sensible for kroppssymptomer, opplever de mer truende 16

17 Sykdomsforståelse Dårlig fysisk og psykisk helse ser ut til å henge sammen med: Det er lite en selv eller behandlingen kan gjøre for å påvirke sykdom Det er mange plager knyttet til sykdommen Sykdommen har alvorlige konsekvenser for livet (Hagger & Obrell, 2003) 17

18 «Psykologisk inflammasjon» bekymring, katastrofetanker lav mestringstro uhensiktsmessig sykdomsoppfatning selvkritiske tanker dårlig selvføl -else Inflammasjon

19 Fra normal reaksjon til patologisk reaksjon syk onde sirkler - psykologisk inflammasjon depresjon 19 normale reaksjoner sjokk, tristhet, sinne, sorg, bekymring, redsel, usikkerhet, lettelse unormal reaksjon Ikke-støttende indre dialog, dårlig selvfølelse, nedsatt stemningsleie, mangle på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi, osv

20 Depresjon 20 Folkesykdom (mellom hver 5. og hver 6. person vil i løpet av livet få en depresjon Forekommer oftere blant kronisk syke enn hos friske Depressive symptomer viktigere enn sykdomsaktivitet og leddødeleggelse når det gjelder å forutsi hvem som vil oppleve dårlig livskvalitet ved leddgikt (Rupp mfl, 2006) Smerte er den sterkeste prediktor på depresjon, og variasjon i smerteopplevelse skyldes i større grad depresjon enn sykdomsaktivitet (Groarke, mfl. 2005) Depresjon hos pasienter med RA som behandles med biologiske legemidler er underdiagnostisert Deprimerte som begynner med biologiske legemidler har høyere sykdomsaktivitet. DAS28 forble høyere gjennom det første året og hadde mindre reduksjon av sykdomsaktivitet

21 Hvorfor viktig å kartlegge angst og depresjon? Depresjon fører til sykdom generelt Kronisk sykdom, angst og depresjon har en gjensidig negativ påvirkning på hverandre i forhold til: smerte, tretthet, sykdomsaktivitet, livskvalitet, funksjon, dødelighet, effekt og oppfølging av behandling og rehabilitering Svekker «psykens immunforsvar»: Selvfølelse, mestringstro, egenomsorg, energi, evne til å hente støtte og låne håp beskyttelsesfaktorene går med i dragsuget 21

22 Hva gjør oss robuste (beskyttelsesfaktorer)? Å ha et godt nettverk/relasjoner Å ha en støttende indre dialog (god selvfølelse) Å tro på at en kan gjøre noe selv Å ha mulighet til aktiv mestring Å forstå sykdommen og skille mellom symptomer på sykdom og vanlige plager Å ha en optimistisk holdning Å ha god egenomsorg fysisk og psykisk Å finne kilder til positive følelser (resiliens) Å ha en «friske - identitet» 22

23 Helsepersonells utfordring Kronisk sykdom innebærer en annen utfordring enn de akutte sykdommer (behandling-helbrede) Behandling ikke helbrede, men styrke pasienten til å leve best mulig med sykdommen Bli en aktiv aktør i eget liv, eie og selv ta hånd om sykdommen Ikke bare pasienten som skal tilpasse seg kronisk sykdom, også helsepersonell 23

24 Tilpasning også for helsepersonell Foreskrive medisiner, men på en måte som bidrar til at pasienten følger opp medisinering Gi omsorg, men på en måte som styrker pasientens evne til egenomsorg Trene, men samtidig skape en dialog som fremmer pasientens evne til å fortsette med fysisk aktivitet 24 Å få effekten av behandling/rehabilitering til å vare gi pasienten selvhjelpsverktøy

25 Kommunikasjon Hvordan fremme endring? Hvordan fremme verdighet? Hvordan styrke evne til egenomsorg? Hvordan komme på innsiden av de samtaler pasienten har med seg selv? Hvordan ta vare på både sykdommen og det friske mennesket samtidig? Hvordan gi hjelp til selvhjelp? 25

26 Helsefremmende?? «Vi blir stadig flinkere til å behandle sykdom og stadig dårligere til å behandle syke mennesker» (P.Hjort), 26

27 Hvordan bidra til god helse? Fokus på psykologiske aspekter rett etter diagnose Rett kompetanse på rett sted til rett tid (psykologiske lavterskeltilbud) Hjelpe pasienten å utvikle gode selvhjelpsverktøy Styrke helsepersonells evne til helsefremmende kommunikasjon pasienten er mer enn sin sykdom Ha fokus på pasientens «friskehistorie» 27

28 Hvordan bidra til god helse? - Hvordan har du klart å holde deg så frisk gjennom alle disse årene? - Hvordan håndterer du det å ha smerter hele tiden? - Hvordan klarer du å motivere deg for å trene, gå på jobb, etc... -Hvor henter du styrken fra?

29 «Treat to target» Takk for oppmerksomheten!