BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Transkript

1 BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

2 Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende

3 Hvor mange Antall barn under 18 år: 1.1 mill Antall barn i familier hvor det kan settes en diagnose på foreldrene : Antall barn i familier med moderate /alvorlige psykiske lidelser/ rusproblemer: Antall barn i familier med alvorlige problemer : Kilde : Folkehelseinstituttet 2012

4 Hvor mange? Barn med foreldre som er psykisk syke risiko for selv å utvikle psykiske lidelser: 66% fikk selv psykiske problemer ( Rutter & Quinton 1984) 33 % midlertidig problemer 33 % alvorlige problemer 32% får psykiske problemer (Bijl et al. 1999)

5

6 Hvordan er det å være barn som pårørende? Barn er utsatte og sårbare når de pårørende Utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet Redd og alene Barns historier ligner hverandre Det enkelte barn - barneperspektivet

7 Vanlige reaksjoner Angst, uro, bekymring, skam og skyld Sinne, irritasjon og utagering Skoleproblemer og konsentrasjonsproblemer Tristhet og tretthet Klengete og uselvstendig Søvnproblemer, hodepine magesmerter For store omsorgsoppgaver i familien

8 Påvirkning og handling: Påvirkning : Hvordan har du det? Hvilke følelser og tanker dominerer? Hvordan har det påvirket ditt liv? Handling/respons : Hvordan reagerte du? Hva gjorde du? Hva tenker du om det? NB: Det er alltid en respons

9 Risiko Utrygg, reservert og sårbar Kontaktbrudd mellom foreldre og barn Vold og rusmisbruk i hjemmet Negativt samspill i familien Lite støtte i barnehage/skole og nettverk Lite emosjonell støtte (jfr. (Icdp)

10 Beskyttelse Trygg, tillitsfull og verdsatt Stabil og varm omsorg Trygg og åpen kommunikasjon Gode venner Komme i gang.wmv Inkluderende barnehage/skole og nettverk Gode ressurspersoner

11 Den emosjonelle dialogen 1.Vis positive følelser, vis at du er glad i barnet ditt 2. Juster deg til barnet og følg dets initiativ 3. Etabler en følelsesmessig dialog barnet ditt 4. Gi ros og anerkjennelse for det klarer å gjøre med barnet ICDP1

12 Den menings-skapende og utvidende dialogen 5. Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere 6. Gi mening til det barnet opplever av omverdenen ved å beskrive det dere opplever sammen og ved å vise følelser og entusiasme 7. Utdyp og gi forklaringer når du opplever noe sammen med barnet ditt ICDP

13 Den regulerende dialogen tema 8 Hjelp barnet ditt til å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte ved å lede det, vise positive alternativer og ved å planlegge sammen. ICDP

14 Hva er god hjelp til barna? Interesse og omsorg for det enkelte barn og den enkelte familie Bli sett, regnet med og bety noe selvverd Tiltak er avhengig av kjennskap Beskyttelse og omsorg når noe er overveldende og skremmende Barn skal få være barn

15 Hva trenger barna? Samtale og beskyttelse Noen som vet og som kan hjelpe å forstå Viten om situasjonen i familien Anerkjennelse for kompetanse/mestring Viten om at det ikke er deres skyld Språklig rom for erfaringer Foreldrene med på laget

16 Følelse av sammenheng : Forståelse Mening Håndtering

17

18 Snakk sammen! Hvilke barn har dere møtt? Hvilke reaksjoner har dere lagt merke til hos barn når de er pårørende? Hva tenker dere barn som pårørende har behov for i møte med deg og din arbeidsplass?

19 Husk : 1. Barn som pårørende skal ivaretas i samråd og i samarbeid med foreldrene 2. Helsepersonell skal søke samarbeid både internt og eksternt slik at barns hjelp oppleves sammenhengende, helhetlig og meningsfull (Helsepersonelloven 25 tredje ledd) 3. Hva med 1. linjen?

20 Akutte tiltak: Sikre at barna er ivaretatt Avklaringer i samarbeid med omsorgspersoner: Gi informasjon om hva som har skjedd Hvem bør informere barna? Hvem tar ansvar for å ivareta barna akkurat nå? Bekymring for barnas situasjon Barneverntjenesten Alarmtelefonen for barn og unge

21 Hvordan komme i gang? Forbered samtalen Forklar formålet med samtalen Dialogbasert informasjon Kontakt og kontrakt Kart over samtalen Veksling mellom generelt og spesifikt. Dobbeltlytting

22 Hva kan foreldrene gjøre? : se seg selv utefra og sitt barn innefra Hjelp barnet å forstå foreldrenes problem. Sette seg inn i barnets opplevelse. Snakke med barna. Finn en voksen støtteperson til barnet. Støtt barnets egne vennskapsrelasjoner og interesser.

23 Linguagram. Blir stille Ligger i sengen. sint Går ut og handler Med psykisk sykdom Uten psykisk sykdom trist Snakker med meg Viser meg interesse Ingelise Nordenhof 2010

24 Viktige perspektiver og temaer Informer om barns behov ved foreldres sykdom Være åpen og spørrende til det foreldrene forteller. Snakke/Drøfte om barns reaksjoner (generelt) Spør om det enkelte barns reaksjoner (spesifikt) Bli kjent med det enkelte barns behov

25 Samtaler med barn: - Forbered samtalen sammen med foreldrene Snakk med barna helst sammen med foreldrene Ta utgangspunkt i det barnet selv har opplevd og de tanker/spørsmål barna har. Resurs og mestringsfokus.

26 Verktøy/metoder: Linguagram Problem/ferdigheter Tankekart Følelsestempremeter Orkemåler Tankehjul Dynamisk nettverkskart

27

28

29

30

31

32 Mål for tiltakene Barn og foreldrekjenner seg trygge og inkluderte i det som skjer Får hjelp til å forstå det som skjer Mestrer livet i hverdagen

33 Når omsorgen ikke er god nok Barn er ekstra sårbare når mor og far strever Fare for å utvikle alvorlige problemer Avhengig av innlevelse, innsikt, forståelse og kjærlighet Foreldres sykdom og avhengighet skygger for barnas behov Det er barna som blir sett som klarer seg best!

34 Fra bekymring til handling - hva gjør jeg?

35 Vurdering hvor bekymret er du? 1. Analyser bekymringen magefølelsen Hva har du sett og hørt, hva har blitt sagt og gjort, hvor lenge har du vært bekymret? 2. Diskuter bekymringen Med en kollega eller leder Husk taushetsplikten 3. Oppsummer og konkluder Har dere grunn til å være bekymret?

36 Handling hva gjør dere? 1. Vi klarer dette selv Egne tiltak og samarbeid med foreldrene 2. Vi trenger hjelp fra andre Barneverntjenesten, helsestasjon, skolehelsetjenesten, PP-tjenesten eller andre Anonym drøfting med Barneverntjenesten 3. Vi må si fra nå Bekymringsmelding til barneverntjenesten Akuttjenester; barnevernvakt, politi, Alarmtelefonen for barn og unge

37 Opplysningsplikt og bekymringsmelding til barnevernet Selvstendig plikt til å melde fra Uavhengig av taushetsplikten De beste bekymringsmeldingene skjer i samarbeid med foreldrene Unntak; setter jeg barna i fare? Bekymringsmeldinger skal være skriftlige