Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Transkript

1 Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara Undervisningsmateriell - barn som pårørende 2 1

2 Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld? Kan jeg også bli syk? Hvorfor klarer jeg ikke sove? Hvorfor har jeg problemer med å konsentrere meg? Blir mor/far sykere om jeg blir lei meg eller sint på dem? Hvem skal passe på mor/far mens jeg er på skolen? Hva skal jeg si til venner? Hvorfor tenker jeg annerledes enn søsknene mine? Er det lov å være glad? JA!! Undervisningsmateriell - barn som pårørende 3 Hvorfor skal barn som pårørende ivaretas? Foreldres sykdom og strev utgjør en risiko også for barns helse og utvikling. De fleste barn som er pårørende klarer seg bra, men noen utvikler egne problemer. Noen barn utvikler angst, depresjon, atferds - og konsentrasjonsvansker, rusproblemer og frafall fra skole og utdanning. Også somatiske plager. Problemene kan vise seg i oppveksten eller oppstå i voksen alder. At barna blir sett, hørt og inkludert i det som skjer kan forebygge problemer Undervisningsmateriell - barn som pårørende 4 2

3 Helsepersonelloven ny 10 a frå 1. jan a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. 5 Helsepersonelloven ny 10 a frå 1. jan 2010 Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a) samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgningsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale 6 3

4 Helsepersonelloven ny 10 a frå 1. jan 2010 Ny 10 a tredje ledd (Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet): b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. 7 Rundskriv info om andre Informasjon om lokale samarbeidspartnere «Helsepersonellet bør skaffe seg generell informasjon om lokale samarbeidspartnere som kan følge opp barna, for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjeneste, skole og barnehage, relevante deler av spesialisthelsetjenesten, barnevernet og frivillige organisasjoner. Samarbeid mellom ulike helsetjenester, etater og frivillige organisasjoner har mye å si for at barnas behov skal kunne dekkes på en god måte over lengre tid.» s

5 Å skape rom for samhandling Når helsepersonell meiner det er behov for oppfølging må be om samtykke til å samtale med barnet kontakte andre tenester «På generelt grunnlag bør innledningen til en samtale med pasienter om barna deres omfatte en forklaring og begrunnelse for hvorfor dette gjøres, og hvorfor det gjøres akkurat i denne situasjonen. En må legge vekt på å forklare hvorfor barna har behov for informasjon og hvordan informasjonen kan hjelpe barna. Det bør også legges vekt på hvorfor det er nødvendig å identifisere barnas behov, slik at informasjon og nødvendig oppfølging kan gis.» Rundskriv IS-5/2010 s. 9 Begge foreldre skal samtykke til helsehjelp for barnet (jfr. barneloven 30 og 37) Andre mindre tiltak som ikkje er helsehjelp kan den som har dagleg omsorg samtykke til. 10 Å utforske handlingsrommet Handlingrom til å bry seg litt ekstra når ein pappa eller mamma er sjuk. Samhandling skjer frå sak til sak når det ligg føre samtykke Rammer gitt i Rundskriv om Barn som pårørande IS- 5/2010 Rammer gitt i Tenesteavtalar mellom kommunar og helseføretak Meldeplikt ved omsorgssvikt 11 5

6 Kjenneteikn ved god samhandling «Finnaren er vinnaren» Tar ansvar og undersøker Inviterer foreldre til samarbeid Individuell vurdering og tilpassing Kort vei til andre når nødvendig Tillit til at andre gjer jobben sin 14 Informasjon i samsvar med Helsepersonelloven Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven 10 a. 15 6

7 Samarbeidande personell Pasienten skal vere kjent med at info gis Samarbeidande personell kan vere andre enn helsepersonell Kun opplysn nødv for å ivareta barna (normalt ikkje detaljar om behandling el. helsetilstand til pasienten) 16 Kva blir gjort i Helse Fonna? Kartlegging av om pasienten har mindreårige barn (og søsken) og situasjonen for desse Samtale med pasienten (og evt. annan omsorgsperson) om barns behov Familiesamtale/samtale med barn når pasient/ omsorgsperson takkar ja til det Tilrettelegging for besøk Informasjon om og vidare oppfølging: Kommunale tenester BUP Gruppetilbod Barneverntenesta Melding til barneverntenesta når det er grunn til bekymring for omsorgssituasjonen (helsepersonelloven 33) Behandlar skal vurdere om situasjonen til barna er tilstrekkeleg ivaretatt og avpasse tiltak etter det. 17 7

8 Oppgåvefordeling Barneansvarlege i alle einingar (sengepostar og poliklinikkar) Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 a Behandlar har hovudansvar for at barn av «sine pasientar» blir ivaretatt. Oftast ei ansvarsfordeling etter lokale rutinar mellom behandlar, barneansvarleg og primærkontakt/anna personell Leiarar har overordna ansvar for at loven og føretaket sine eigne prosedyrar blir følgt. 18 Korleis kan andre tenester bli informert om kva som blir gjort i helseføretaket? Generell informasjon om vår praksis Blir kontakta frå sak til sak når samtykke ligg føre Epikrise Elektroniske meldingar (PLO-meldingar) når nødvendig og etter samtykke (når pasienten mottek helse- og omsorgstenester i kommunen) 21 8

9 Ansvar for Barn som pårørande i tenesteavtalane Felles oppgåver: Sikre at barn og unge som pårørande blir tatt vare på og får informasjon Rutinar for synleggjering av barn i pasientforløp både i føretak og kommunar ha spesiell merksemd overfor sårbare grupper som har auka risiko for å utvikle psykiske vanskar og lidingar Helseføretaket har ansvar for å varsle kommunen når det er behov for oppfølging av barn som pårørande Kommunalt ansvar ved innlegging i Helseføretak: Informere HF om pasient har barn og evt. oppfølging av desse Hjelpe pasient med å informere pårørande om innlegging når nødvendig 23 Ressursar Oversikt over tiltak og kontaktpersonar Internett/intranett Definert i behandlingsforløp? Fagnettverk for barn og unge, FOUSAM «Samhandling til barnets beste» dagskonferanse x 3 v/ Helse Fonna, Haugalandsløftet, Barns Beste, Korus 24 9

10

11 Nettressurser Undervisningsmateriell - barn som pårørende 28 11

12 Snakk med barna Undervisningsmateriell - barn som pårørende 29 Informasjon om tiltak og tenester Vil du at barneansvarlege i Helse Fonna skal vite om dykkar tilbod? Send informasjon til koordinator: Christense.eileraas.ek@helse-fonna.no (somatikk). Tlf Kari.vik.stuhaug@helse-fonna.no (psykisk helsevern). Tlf Eller ta kontakt for å ha eit møte 37 12