Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Transkript

1 de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1

2 Arbeidsgruppen som har jobbet frem teksten om Barn som pårørende har bestått av: Carl Fredrik Aas (leder for gruppen) fra Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) Marius Helland Sørensen-Sjømæling, Barn av rusmisbrukere (BAR) Brita Odland Kvamme, psykiatrisk sykepleier, Helse Nord Tor Jan Idsøe, teamleder, poliklinikken Kristiansand Anne Elisabeth Sund, psykologspesialist, Oslo Universitetssykehus Terje Persson, teamleder, voksenavdelingen, Trondheimklinikken Trond Aarre, fagsjef psykiatrisk divisjon, Helse Bergen HF Vibeke Meyer Schjelderup, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Vibeke Antonsen, Mental Helse Berit Øygard, Prosjektleder Valdres viser veg, KS 8.2 Barn som pårørende Det er viktig å skille mellom voksne som pårørende og barn som pårørende. Mindreårige barn har ingen formell pårørendestatus slik voksne har etter pasientrettighetsloven. Helsepersonelloven gir helsepersonell en plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende ( 10a). Plikten gjelder barn under 18 år. Spesialisthelsetjenesteloven pålegger helseinstitusjoner som omfattes av loven til i nødvendig utstrekning å ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av pasienter med en psykisk lidelse og/eller rusmiddelavhengighet og/eller pasienter med en alvorlig somatisk sykdom eller skade ( 3-7a). Loven som omhandler Barneansvarlige, gir ingen føringer på hvor stort omfanget av barneansvarlige skal være i forhold til pasientgrunnlaget. Det er derfor viktig at hver enkelt foretak foretar en grundig vurdering av antall barneansvarlige (stillinger) og dekningsprosent i eget foretak. Det er gruppens vurdering at det til enhver tid bør være minimum to barneansvarlige per foretak, for å sikre kapasitet og god dekning av barneansvarliges ansvar. Rapport 2011:4 fra Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk omfang og konsekvenser anslår at nærmere barn lever I familier hvor minst én av foreldrene har rus- og/eller psykiske problemer. Dette forteller noe av omfanget rundt barn som pårørende. 2

3 Viktige punkter i forhold til arbeid og møte med mindreårige barn som pårørende; Barn skal ivaretas, slik at de kan forbli i sin rolle som barn Barn skal ikke påta seg voksenoppgaver når omsorgspersoner ikke i tilstrekkelig grad kan ivareta sine foreldrefunksjoner Hvem ivaretar barnet mens forelderen er i behandling og hvordan opplever barnet situasjonen? Barn som pårørende skal tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorgssituasjon (biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn) Ungdom over 18 år vil etter pasientrettighetsloven 1-3 bokstav b) kunne regnes som nærmeste pårørende, og i større grad bli involvert i foreldrenes sykdom Hvem er forpliktet til å ivareta interessene til barna etter helsepersonelloven 10a? Helsepersonell, jf helsepersonelloven 3. Det er viktig at plikten til å følge opp det enkelte barnet blir lagt til en bestemt person Plikten gjelder primært helsepersonell med ansvar for behandling av pasienten Det kan være nødvendig med bistand fra annet helsepersonell når barn skal ivaretas Det er viktig å avgrense hvem som skal ta initiativ overfor foreldre og barn Annet helsepersonell må melde fra om behov som fanges opp, og ved tvil gjøre sitt for å finne ut om situasjonen er klarlagt. Dette innebærer at plikten til å følge opp barna i utgangspunktet gjelder alt helsepersonell. Virksomhetene skal innlemme plikten til å ivareta barn som pårørende i de ansattes arbeidsoppgaver og utarbeide rutiner som ivaretar denne plikten, jf helsepersonelloven 16. Virksomheten bør utarbeide retningslinjer for dette, bl.a. når det gjelder praktisk tilrettelegging av ansvaret Pasienter med alvorlige og langvarige sykdomsforløp vil som regel være i kontakt med både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for barna til pasienter med alvorlig helsetilstand påligger begge nivåer, herunder både offentlig og privat virksomhet og praksis. 3

4 Barneansvarlig ny 3-7a i spesialisthelsetjenesteloven Helseinstitusjoner 1 som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Det er arbeidsgivers ansvar å finne fram til rett(e) person(er) slik at ansvaret og oppgavene som legges til stillingen(e) blir utført på forsvarlig måte. Lovgiver har ikke stilt særskilte kvalifikasjonskrav til den som skal fylle rollen som barneansvarlig, slik at også andre enn helsefaglig utdannet personell, f.eks. sosionomer og andre yrkesgrupper kan ivareta funksjonen Det påhviler virksomheten å sørge for at barneansvarlige har/får nødvendig kompetanse og kapasitet til å utføre arbeidet Virksomhetens ledelse må utarbeide en plan for kompetanseutvikling og sørge for at systematisk veiledning gis til de barneansvarlige. Vi anbefaler at alle barneansvarlige går igjennom e læringskurset som er utarbeidet av BarnsBeste og E læringsteamet i Helse Vest. I tillegg bør virksomheten legge til rette for opplæring av endringer i lovverket som gjelder alt helsepersonell generelt og barneansvarlige spesielt. Sikre bruk av kartleggingskjema for barn som pårørende og at det utvikles rutiner for registreringer i det pasientadministrative systemet Problemstillinger rundt mindreårige barn Rundskrivet om barn som pårørende kap. 3 tar utgangspunkt i to forskjellige scenario. 1. Der barnet ikke er kjent med opplysningene 2. Der barnet er kjent med opplysningene Når det gjelder de opplysninger barnet allerede kjenner til, er helsepersonell altså ikke bundet av taushetsplikten. Helsepersonell kan kartlegge barnets kunnskaper ved å stille spørsmål. Et tankekors ved rundskrivets skille på disse situasjonene er at man i utgangspunktet ikke kjenner til barnets kunnskap. Helsepersonell bør derfor ta utgangspunkt at hjemmeboende barn/barn som bor med pasienten/har hyppig samvær, i varierende grad, har inngående kunnskap/kjennskap til pasientens problemer. Herunder også hvis mor eller far blir tatt hånd om av helsepersonell/institusjoner. Dette gjelder også mindreårige barn. 1 Helseforetak, private sykehus og institusjoner som har avtale med helseforetak 4

5 Allikevel er det meget sannsynlig at helsepersonell, i utgangspunktet, lar pasienten (forelderen) ta avgjørelsen på barnets behov for informasjon. Fra erfaringsbasert kunnskap vet man at det i mange tilfeller er slik at foreldrene (pasienter) tror barnet er beskyttet i større grad enn hva realitetene er. Det er derfor viktig å legge til rette for god kommunikasjon mellom pasienten, barnet og den aktuelle behandler. For at barn som pårørende skal kunne bli ivaretatt er det nødvendig og viktig at helsepersonell i større grad får et godt kunnskapsgrunnlag om barns behov for informasjon, samtidig som at barnet kan, i en del tilfeller, være en god ressurs for helsepersonells forståelse av helheten i situasjonen. Her er det også viktig med god kunnskap på taushetspliktens balanse mellom den voksnes personvern og kartlegging av pasientens livssituasjon fra de pårørende, både mindreårige og voksne pårørende barn av. En god kommunikasjon med berørte barn vil også kunne virke forebyggende på barnets utvikling sett i et risiko-perspektiv for utvikling av egne problemer. Barn har behov for å bli sett, ikke oversett i en vanskelig situasjon, uavhengig av alder. Grunnleggende punkter som bør oppfylles for barnet: (barn har forskjellige informasjonsbehov ut i fra alder. Det er stor forskjell på behovene til noen på 6 år sammenlignet med noen på 15 år) Barnet har rett til å vite hvem som skal ta vare seg Barnet skal også vite hvilken hjelp man kan få Hvor er forelderen Hvorfor er forelderen der (må sees opp mot behov for informasjon og samtykke om informasjon) Når, hvor og hvordan kan barnet, om mulig, besøke forelderen Hvor lenge blir forelderen på stedet Hvilke tilbud, offentlige som private/frivillige tilbud finnes for barnet Hvem kan barnet snakke med om forelderens situasjon? I tillegg viser vi til Kompetanse senteret for barn som pårørende sine nettsider: Her finnes mye informasjon om barn som pårørende og det arbeidet som gjøres i forhold til denne gruppen barn. På denne siden finnes det en link videre til ressurssiden Barn som pårørende fra lov til praksis, med elektronisk opplæringsprogram og nettressurser. 5