Barn som pårørende fra lov til praksis

Transkript

1 Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner. Ivaretakelse av barn som pårørende er en lovpålagt oppgave og kommunene har et ansvar for å implementere lovbestemmelsene i tjenestene. I teksten finner du kunnskap og informasjon som vi håper kan bidra til at barn og familier blir ivaretatt. Innhold 1. Om kommunene i loven 2. Forankring 3. Organisering 3.1 Roller 3.2 Retningslinjer og prosedyrer 3.3 Fysiske rammer 4. Kompetanse 5. Samarbeid 5.1 Samarbeid i kommunen 5.2 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten 5.3 Samarbeid med andre aktører 6. Tips og ressurser 6.1 Tips 6.2 Kontaktpersoner 7. Sjekkliste

2 1. Om kommunene i loven Alt helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand (Lov om helsepersonell 10a). Etter helsepersonelloven 16 skal virksomheter som yter helsehjelp, organiseres slik at helsepersonell er i stand til å rette seg etter lovpålagte plikter. Virksomhetene pålegges dermed å innlemme plikten til å ivareta barn som pårørende i de ansattes arbeidsoppgaver og utarbeide rutiner som ivaretar denne plikten. Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når det er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn. (Lov om helsepersonell 25, tredje ledd) Loven omfatter ikke søsken eller andre nære familiemedlemmer. Det er likevel fornuftig å se barn som pårørende når søsken er rammet av alvorlige hendelser eller situasjoner. 2. Forankring Forankring i kommunenes administrative og politiske ledelse er et sentralt utgangspunkt for god implementering av arbeidet med barn som pårørende. Det er viktig med en kommuneledelse som satser på feltet, og engasjerte politikere med førstehåndskunnskap som er opptatt av å bidra. Feltet barn som pårørende kan for eksempel drøftes i kommunestyret, rådmannens møter, strategimøter, enhetsledermøter og personalmøter. Godkjente prosedyrer legger grunnlaget for forankring fra øverste ledelse videre til alle ledd. Prosedyrene må utarbeides slik at avvik avdekkes dersom kommunen ikke jobber i tråd med lovbestemmelsene. 3. Organisering Det er mange ulike modeller for organisering i kommunene. Kommunene varierer i størrelse og dette ser vi har betydning for hvordan arbeidet med barn som pårørende ivaretas. Interkommunalt samarbeid om barn som pårørende kan bidra til å styrke satsingen spesielt i mindre kommuner. Eksempel på organisering er psykisk helseteam direkte underlagt rådmannen hvor fagpersoner vurderer og utfører tiltak, koordinator med barneansvarlige i hver enhet, tverrfaglige familieteam, og tverretatlig barneteam hvor familier og samarbeidspartnere kan møte representanter fra de ulike hjelpeinstansene med sin problemstilling. God organisering legger grunnlaget for at arbeidet med barn som pårørende settes i system. Her følger 3 punkter det kan være nyttig å organisere ut fra. 3.1 Roller I rundskrivet står det beskrevet ulike roller og ansvar til virksomhetens ledelse, barnekoordinator, barneansvarlige, behandlingsansvarlig og helsepersonell generelt. I hvor stor grad og hvordan ansvaret og oppgavene er organisert varierer i ulike kommuner. Her er en oversikt over hva ledelsen kan gjøre i forhold til hver rolle.

3 Kommunens ledelse Virksomhetens ledelse er all ledelse i kommunen. Det er et lederansvar å sørge for at kommunen utarbeider og implementerer retningslinjer og prosedyrer for arbeidet med barn som pårørende. Det er også et lederansvar å inngå nødvendige samarbeidsavtaler internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. Ansvaret kan delegeres nedover i organisasjonen på ulike måter. Ivaretakelse av barn som pårørende bør avklares i alle aktuelle tjenester for voksne og tjenester for barn. Enhetsleders ansvar kan innebære å oppnevne barneansvarlige, sørge for at barneansvarlige kan delta på kurs og veiledning, legge til rette for opplæring av barneansvarlig, påse at alle nyansatte blir informert om rutiner, se til at enheten er tilrettelagt for å ta imot barn og kvalitetssikre at ansatte følger retningslinjer og prosedyrer. Barnekoordinator Rundskrivet foreslår å opprette barnekoordinator som en organisatorisk løsning i helseforetak. Det anbefales at kommunen tildeler en person eller gruppe en koordinatorfunksjon på lik linje med helseforetak. Barnekoordinator har et overordnet ansvar for å fremme barneperspektivet og vil være et bindeledd mellom ledelsen og barneansvarlige. Oppgavene er å utvikle retningslinjer og prosedyrer, samarbeidsrutiner både internt og eksternt, legge til rette for nettverksbygging, ha oversikt over aktuelle oppfølgingstiltak for barn og foreldre, organisere opplæring/veiledning av helsepersonell, barneansvarlige og andre. En annen oppgave for koordinator kan være å utvikle og drifte informasjon på kommunens nettside og utarbeide informasjonsmateriell. Barneansvarlige Barneansvarlig helsepersonell er i følge lovbestemmelsene en organisatorisk løsning for alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Kommuner kan velge å opprette ordningen med barneansvarlige i sitt arbeid med barn som pårørende. Innføring av barneansvarlige kan bidra til økt fokus på barn som pårørende generelt, bidra til at ansatte i tjenestene for voksne og barn i større grad identifiserer barna, og føre til bredere samarbeid med relevante hjelpeinstanser. Arbeidsoppgaver for barneansvarlige kan være å koordinere og sette arbeidet i system i den praktiske hverdagen, fremme barneperspektivet, veilede og delta sammen med ansatte i konkrete saker, informere og oppdatere helsepersonell og andre aktuelle aktører, sikre samarbeid rundt barn og familier og formidle kunnskap om gode tiltak og hjelpeinstanser. Det kan også være hensiktsmessig å opprette kontaktpersoner ved den enkelte skole og barnehage, og i aktuelle tjenester for voksne. Behandlingsansvarlig Plikten til å ivareta barn som pårørende vil først og fremst gjelde helsepersonell med ansvar for pasientens behandling. Behandlingsansvarlig vil ha ansvar for og mulighet til å sørge for at barn får informasjon og nødvendig oppfølging. Fastleger har ansvaret for å koordinere det forebyggende og kurative helsetilbudet i kommunen, og er en viktig målgruppe for informasjon om lovbestemmelsene. Ved arrangering av kurs bør derfor foredragsholdere være godkjent for fastlegenes obligatoriske kurs. Helsepersonell Helsepersonelloven gir helsepersonell i oppgave å avklare om pasienten har barn og bidra til at barn får informasjon og nødvendig oppfølging. Hvordan dette organiseres i hver enkelt enhet vil være en av oppgavene til barneansvarlige sammen med enhetsleder. Kommunen bør utarbeide gode retningslinjer og prosedyrer knyttet til kartlegging og tiltak for barna. Det vil blant annet si at kartlegging følges opp av tiltak der det er behov. Kommunen har et ansvar for å gi hjelp til barn som pårørende og det anbefales å utvikle oppfølgingstilbud der dette ikke finnes.

4 Andre kommunalt ansatte Selv om det kun er helsepersonell som har plikt til å ivareta barn som pårørende, kan alle som yter hjelp til foreldre og barn være gode støttespillere. Andre kommunalt ansatte kan spille en vesentlig rolle i arbeidet med å identifisere og intervenere i forhold til barn som har behov for informasjon og oppfølging, og i forhold til barn som er i risiko. I kommunene er det mange mulige samhandlingsfora for å ta opp barns situasjon og det gjelder å bruke dem aktivt. Ved behov for å drøfte barnas situasjon må det være kjent hvor man kan ta kontakt. 3.2 Retningslinjer og prosedyrer Felles retningslinjer og prosedyrer for hele kommunen anbefales for å sikre at barn som pårørende får oppfølging og informasjon tilpasset sin alder, situasjon og behov. Overordnede avtaler legger et godt grunnlag for å forankre arbeidet med barn som pårørende i alle ledd. Det gir også grunnlaget for å melde avvik. Retningslinjer og prosedyrer kan bl.a. omhandle ansvarsfordeling, oppgavefordeling, tverrfaglig samarbeid intern og eksternt, rutiner ved besøk av barn, melding til barnevern og dokumentasjon av arbeidet. 3.3 Fysiske rammer Det betyr mye for barn og ungdom å kunne besøke foreldrene og gjøre seg kjent der foreldrene mottar hjelp. Det er derfor viktig å tilrettelegge lokalene slik at de føler seg velkomne. Det kan for eksempel være besøksrom for barn og ungdom med tv og spill, lekekrok og samtalerom. Informasjonsmateriell og annen litteratur bør være sentralt plassert i lokaler der voksne mottar helsehjelp. Informasjonen bør også gjøres tilgjengelig på barnas arena og aktuelle samarbeidspartnere i for eksempel skole, barnehage og helsestasjon. Informasjonen bør være tilgjengelig på aktuelle språk. Informasjon om arbeidet med barn som pårørende kan med fordel være et eget område på nettsiden til kommunen. Ansatte opplever at det er en fordel om all nødvendig informasjon er samlet. Det kan for eksempel være informasjon om hjelpetilbud, hvordan melde til barneverntjenesten, tips til samtale og screeningverktøy. Informasjonsenheten i kommunen vil være en aktuell samarbeidspartner for å lage for materiell som logo, plakater, brosjyrer og flyers rettet til barn, foreldre og helsepersonell. 4. Kompetanse Barn som pårørende er et eget felt som helsepersonell har plikt til å inkludere i helsehjelpen som gis til voksne. Å ivareta barnas behov i møte med brukere kan være en utfordring spesielt for dem som til daglig ikke jobber med barn. En satsing på felles kompetansebygging på tvers av enheter/avdelinger vil gi grunnlaget for økt samarbeid, felles faglig plattform og felles fokus i møte med voksne og barn. Kompetansebygging bør inneholde hvordan det er å være barn som pårørende, hva som er til god hjelp for barna og familier, og hvordan helsepersonell og andre kan ivareta barn som pårørende. BarnsBestes e-læringsprogram vil være et verktøy for kompetansebygging på feltet. Eksempler på kompetansebygging er felles fagdager mellom helseforetak og kommune, kurs for fastleger, planleggingsdager, informasjon på skole - og barnehageledermøte og felles kurs på tvers av etater. Fastlegene er en viktig målgruppe for informasjon om lovbestemmelsene. Ved arrangering av kurs bør derfor foredragsholdere være godkjent for fastlegenes obligatoriske kurs.

5 Ulike yrkesgrupper kan ha rollen som barneansvarlig og det er ikke nødvendig at barneansvarlige er helsepersonell. Barneansvarlige bør ha eller bygge kunnskap og kompetanse innen områdene reaksjoner, behov og tiltak hos barn som pårørende, gode samtale- og handlingsferdigheter med barn og foreldre, lovverk og rettigheter, retningslinjer og prosedyrer, og god systemkunnskap om aktører for barn og unge. Kompetanseheving for barneansvarlige bør prioriteres ved å legge til rette for deltakelse på kurs og seminarer, samlinger med erfaringsutveksling, veiledning og nettressurser. Barneansvarlige kan på denne måten være en ressurs for kollegaer i enheten gjennom internundervisning og veiledning. I alt arbeid med barn og unge som pårørende vil det være et mål å likestille erfarings- /brukerkompetanse med fagkompetanse. Barn som pårørende og foreldre med barn som pårørende er eksperter på sitt område. Deres kunnskap og erfaringer er sentrale stemmer på individnivå, gruppenivå og systemnivå. Vi vil også trekke fram viktigheten av å inkludere minoritetshelse. 5. Samarbeid 5.1 Samarbeid i kommunen Fokus på barn som pårørende skaper et behov for samarbeid mellom tjenester for voksne og tjenester for barn. Det er i utgangspunktet helsehjelpen til voksne som skal sørge for at barnas behov for informasjon og oppfølging blir ivaretatt. I dette arbeidet kan det ofte være til hjelp for barna og foreldre å inkludere skole, helsestasjon og fritidsarenaer. Et godt grunnlag for samarbeid i kommunen er kunnskap om aktørene som utgjør hjelpeapparatet for voksne og barn, hvordan de kan samhandle og hvordan de kan kontaktes. Aktuelle samarbeidspartnere rundt barn som pårørende i kommunene vil blant annet være fastlege, NAV, sosialtjeneste, hjemmetjeneste, psykisk helsevern, helsestasjon, skole, barnehage, barneverntjeneste, flyktningtjeneste og frivillige organisasjoner. Målet er et tverretatlig og koordinert hjelpeapparat som ser barnas behov i møte med deres forelde og barna selv. Et eksempel på et område med behov for samarbeid er individuell plan. En god individuell plan er i de fleste tilfeller en godt fungerende ansvarsgruppe med utpekt koordinator. Det vil være naturlig å integrere barnas behov her. 5.2 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Ofte vil foreldre med alvorlige eller langvarige sykdomsforløp være i kontakt med både spesialisthelsetjenesten og tjenesteapparatet i kommunen. Det er derfor viktig at det legges opp til et godt samarbeid med god informasjonsflyt mellom tjenestene rundt barn som pårørende. Dette innebærer at det tas initiativ til samarbeid og informasjonsflyt i enkeltsaker både fra kommuner og helseforetak. Tjenestene bør også ha oversikt over tilbud og kunnskap om hverandres ansvarsområder og oppgaver. Samarbeidet kan med fordel skje fra samarbeidsfora på ledernivå til samarbeid om utvikling av felles materiell. Link til helseforetakets område for barn som pårørende på kommunens hjemmeside, og motsatt, gir mulighet for god informasjonsflyt. Kurs og samlinger for helsepersonell bygger relasjoner og nettverk. Det samme gjør felles samlinger og veiledning for barneansvarlige i kommuner og helseforetak. Det er også gode erfaringer med å delta på hverandres kurs. Det er videre naturlig at barnas behov blir tatt inn i pasientens individuelle plan der dette foreligger. Helseforetak og kommuner kan med fordel formalisere samarbeidet i en samarbeidsavtale.

6 Andre områder for samarbeid kan være felles barnegrupper, organiserte temanettverk og kompetansenettverk, felles oversikter over barneansvarlige og andre kontaktpersoner, og felles arbeidsgrupper knyttet til utvikling av arbeidet med barn som pårørende. 5.3 Samarbeid med andre aktører Flere frivillige organisasjoner har fokus på barn som pårørende og vil være viktige samarbeidspartnere for å gi barn og foreldre et godt tilbud. Eksempel på en oversikt finner du her. Universitet og høgskoler er også en aktuell aktør. Samarbeid med tolketjenesten er sentralt i møte med foreldre og barn med andre språk enn norsk og en annen kulturell bakgrunn. Retningslinjer for god tolkeskikk finnes her. BarnsBeste som i samarbeid med praksisfeltet samler inn, videreformidler og systematiserer kunnskap og erfaringer om barn som pårørende. 6. Tips og ressurser 6.1 Tips Tenke familieperspektiv på tvers av tjenestene i kommunen. Forankre arbeidet med barn som pårørende i kommunens ledelse. Invitere politikere til kurs, temamøter og andre samarbeidsfora. Ta initiativ til samarbeid med helseforetak om ivaretakelse av barna. Opprette kommunal koordinator for barn som pårørende. La aktuelle samarbeidspartnere møtes og bli kjent. Lage klare retningslinjer for tverretatlig samarbeid om barn som pårørende. Jobbe mot lett tilgjengelige tjenester som kan handle raskt rundt barn som pårørende. Være oppmerksom på utlysning av økonomiske midler. Felles kompetanseheving på tvers av enheter/avdelinger og 2.linjetjenesten. Samarbeide med frivillige organisasjoner. Utvikle område om barn som pårørende på nettside og informasjonsmateriell. 6.2 Kontaktpersoner Dette er ressurspersoner som har gjort seg mange erfaringer og som kan kontaktes i forhold til organisering av barn som pårørende i kommunen. Tove Sætre Foss Tidligere prosjektleder Barn som pårørende Kristiansand kommune Helsesøster E-post: Tove.Satre.Foss@kristiansand.kommune.no Tlf: Endre Buanes Prosjektleder for Modellkommuneforsøket i Bergen kommune E-post: endre.buanes@bergen.kommune.no Tlf:

7 Inger-Marie Walbø Johnsgård Prosjektleder for Tidlig intervensjon 0-2 år Øyer kommune Spesialist i barne-og ungdomspsykiatri E-post: inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no Tlf: Eli-Anne Willard Prosjektleder i Modellkommuneforsøket, Namsos E-post: eli-anne.willard@namsos.kommune.no Tlf: Sjekkliste Her følger noen punkter og spørsmål kommunen kan bruke for å kvalitetssikre eller evaluere arbeidet med barn som pårørende. Tenk gjennom hvordan situasjonen er, hva som fungerer bra og hva som kan utvikles videre. Sjekkliste for kommune Hvordan er arbeidet med ivaretakelse av barn som pårørende forankret i ledelsen? Hvilke samarbeidsordninger mellom kommune og helseforetak er formalisert? Hvilke tilbud finnes for barn som pårørende og deres familie i kommunen? Eks barnegruppe, familiesenter. Hvordan markedføres tilbudene til familier og ansatte? Eks nettside, flyers, avisannonse, plakat. Hvordan er arbeidet organisert? Eks barneansvarlige, tverrfaglig/tverretatlig team, ressursgruppe. Hva finnes av retningslinjer og prosedyrer i forhold til barn som pårørende? Hvordan er enhetene/avdelingene tilrettelagt for barn og unge? Eks samtalerom, lekekrok, materiell, ved besøk. Hvilke verktøy og nyttig materiell er i bruk? Samtaleverktøy, gode skjemaer til kartlegging og samtykke, informasjonsmateriell og aktuell litteratur.

8 Hvordan ivaretas og sikres kompetansebygging for helsepersonell og andre ansatte? Internundervisning, veiledning, kurs og samlinger. Hvilke samarbeidsfora er aktuelle i forhold til barn som pårørende i kommunen? Eksisterende og nye arenaer Er det laget en oversikt over aktuelle interne og eksterne samarbeidsinstanser og aktører? Kontaktinformasjon og kontaktpersoner. Oppdateres oversikten?