Har lovgivningen vært en suksess?

Transkript

1 Har lovgivningen vært en suksess? Barn som pårørende - Resultater fra en mul3senterstudie Kre6konferanse Stor3nget Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste

2

3 Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell 10a. Helsepersonells plikt :l å bidra :l å ivareta mindreårige barn som pårørende 25, 3. ledd. Opplysninger :l samarbeidende personell Lov om spesialisthelsetjenesten 3-7a. Om barneansvarlig helsepersonell mv. Forskri6 om pasientjournal om pasienten har barn eller ikke ( 8 bokstav t )

4 Mangler ved loven Barn som ekerlake Søsken Endring i lov har vært på høring Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

5 Bakgrunnsinformasjon BarnsBestes forskernejverk Prosjektgruppens interesse for å undersøke hvorvidt lovendringen ble fulgt opp i praksis. Gjennomføringen av loven skulle være en integrert del av behandlingen av voksne pasienter med barn. Ville man lykkes med det? Ville helsepersonell : iden3fisere barn Samtale med foreldre om deres foreldrefunksjon og barnas situasjon Invitere barn og familie 3l samtale Henvise 3l andre instanser ved behov

6 Mul3senterstudiens funn og anbefalinger som strategi. - Styringsgruppa - Referansegruppe - Helsedirektoratet - KoordinatorneJverket - Regionale brukerråd - Regionalt fagdirektørmøte - Formelle og uformelle nejverk - Konferanser - osv Helsedirektoratet/BarnsBeste

7 Hva sier familiene? Familiene har stort behov for prak3sk hjelp i hjemmet Familiene ekerspør nærhet og forutsigbarhet i situasjonen Familier med :lleggsproblemer innen økonomi, bolig og utrygghet trenger hjelp med slike forhold

8 Hva sier helsetjenesten? Følger bare delvis opp loven om barn som pårørende. Ulik forankring for arbeidet. Mangelfulle eller ikke utnykede ressurser :l å følge opp. Begrenset kompetanse i familiefokusert praksis og om hvordan foreldres sykdom påvirker barna. I liten grad utviklet systemer for kvalitetssikring, blant annet innen kommunikasjon og rapportering.

9 Spesialisthelsetjenesten 85% av pasientene i studien svarer at de er blik spurt om de har barn Pasienter med fysisk sykdom spørres sjeldnere. Når det gjelder spørsmål om pasientene har hak samtaler om foreldrefunksjon og barnas situasjon er tallene lavere. 64% av pasientene og 84% av helsepersonell sier at de har hak samtale om barnas situasjon.

10 Kommunehelsetjenesten Følger bare delvis opp loven om barn som pårørende. Mangler systemer for å iden:fiserer og kartlegge familier som lever med sykdom. DeKe fører :l: Udekkede behov når det gjelder informasjon :l barna. Udekkede behov for oppfølging av barna og familiene. Mangelfull dokumentasjon. Dermed også mangelfull hjelp :l familiene og barna.

11 Hva sier barna? Barn av psykisk syke foreldre rapporterer lavere livskvalitet enn normalbefolkningen. Foreldrene tror at barnas livskvalitet er bedre enn barna selv beskriver. Barn og ungdom har behov for å snakke om sin situasjon, men får ikke :lstrekkelig informasjon :l å forstå sin forelders sykdom og konsekvensene av den. Barn og ungdom tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig.

12 Hvem får barnet hjelp fra? Mest hjelp fra familie og venner. læreren Helsesøster Kjæreste Naboer Ledere i fri:dsak:viteter DeJe betyr at det er de nærmest barna i hverdagen som gir mest hjelp. En del barn får oppfølging av BUP, PPT, og barnevern, men det gjelder først og fremst barn som har foreldre med psykiske lidelser- og rus lidelser

13 hverdagens superhelter hjps://

14 Anbefalinger for spesialisthelsetjenesten Kvalitetssikre gjennomføring av lovpålagte forpliktelser kartlegging av barn og deres behov samtaler med voksne og barn, og egnede besøksrom informasjonsoverføring :l kommunehelsetjenesten Barn og familie som fast tema i all utredning og behandling TilreKelegge støke for systema3sk implementering av praksis Prøve ut systema3sk rapportering om arbeid med barn/ familier Sikre rej bruk av barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten

15 Anbefalinger Gi familier som lever med sykdom et helhetlig :lbud for eksempel prøve ut familieplan for familier med langvarige og sammensake behov. Prøve ut modell med familiekontakt/ familiekoordinator. Hjelp :l å sikre økonomisk trygghet og egnet bolig for familier som ikke har deke.

16 NeJverksstøJe kan bedre familiefungering. «Veldig godt å få snakket sammen om deje. Gir en åpenhet for å kunne være mer 3l hjelp fremover.» Et kort nejverksmøte for familier som lever med en kre6syk forelder og deres nejverk gjør at familiene fungerer bedre, viser ny forskning fra Senter for krisepsykologi.

17 Tilleggsoppdrag fra Helsedirektoratet for å følge opp funn og anbefalinger fra Mul3senterstudien. Opplæring i barn som pårørende arbeid spesialisthelsetjenesten Sikre systema:sk arbeid med barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten. Forbedre og endre praksis slik at barn som pårørende blir en naturlig del av all behandling og utredning av syke voksne. Prøve ut modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunalt tjeneste:lbud.

18

19

20 Påvirkning / implementering/ poli3kk Nasjonal kvalitetsindikator på barn som pårørende Prop.15s Opptrappingsplan på rusfeltet Barneansvarlige i kommunene. Prop.15s Opptrappingsplan på rusfeltet Rapporteringskrav i oppdragsdokument EPJ barn som pårørende Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

21 BarnsBeste som implementeringsdriver System Ledelse i helseforetak forankring Poli:kere nasjonalt og lokalt lovtekster Journalkrav Opplæring ReKet :l fagpersoner helsepersonell, samarbeidende personell eks. skole / barnehage Rådgivning Først og fremst :l fagfolk, men også direkte :l barn og unge/foreldre

22 AkuKkort

23 Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

24

25 Noen bøker Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

26 TreffpuhKp:// 202nkt Helsefilm