Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

Transkript

1 Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

2 Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten er sårbare og kan få sin situasjon betydelig forverret hvis kommunen ikke klarer å møte behovene og rettighetene derpå en helhetlig måte. Statens helsetilsyn og Barne- og likestillingsdepartementet har tilsynserfaring som tilsier at oppmerksomhet må rettes mot tjenester til brukere som har behov for samordnete tjenester. Hovedfokus ved dette tilsynet er å undersøke om kommunen sørger for at barn som har behov for to eller alle de tre tjenestene, får tilstrekkelig tjenester til rett tid og på en samordnet måte.

3 Funn. Forts. I noen kommuner var det lite kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver, flere kommuner hadde ikke arenaer hvor disse tre tjenestene møttes. Vi opplevde at flere hadde en urealistisk forestilling om de andres arbeidsform og tilnærming til barn med problem. Det ble etterlyst tilbakemelding til etater som hadde sent bekymringsmelding til BV.

4 Funn. Forts. Geografisk plassering, tidligere ansettelseforhold var i stor grad utslagsgivende for hvorvidt tjenestene informerer hverandre og samarbeider mens utredninger foregår. Altså person- og ikke system- forankret. Samtykke fra klient om informasjon til samarbeidende tjenester lite benyttet. Tilfredsstillende rutiner for overgang fra barnevern til sosiale tjenester.

5 Funn forts. Vi har i flere kommuner erfart uklarhet om familiesenter-rollen i forhold til kortvarig/langvarig tilbud, oppfølging av klienter, oppgavefordeling barnevern og familiesenter. Der hvor det er etablerte rutiner for ansvarsgruppejobbing er det kontinuerlig evaluering av tiltak. I liten grad dokumentert kvalitetskrav til saksbehandling. Lite tilfredsstillende der hvor denne arbeidsformen ikke er gjennomført. Kommuneledelsen etterspør stort sett ikke samarbeidet mellom helse- sosial og barneverntjenesten.

6 Spørsmål knyttet til barnas omsorgsbehov Har tjenestemottageren barn eller omsorg for barn? Fremgår dette av tjenestemottagerens saksdokumenter (journal m.v.)? Hva er barnets/barnas alder? På hvilken måte ivaretas omsorgen for barnet/barna? ved forelderens kontakt med kommunalt tjenesteapparat/poliklinikk? ved forelderens innleggelse i spesialisthelsetjenesten? Finnes det rutiner for å kartlegge barnas situasjon ved forelderens innleggelse i døgninstitusjon sammen med barnet? Dekkes barnets behov for omsorg av familien/øvrig nettverk, eller har barnet et udekket omsorgsbehov? Hvis det foreligger et udekket omsorgsbehov, samtykker tjenestemottager til at det opprettes kontakt med barnevernet? Er det grunnlag for å opprette kontakt med barnevernet (sende bekymringsmelding) uten tjenestemottagerens samtykke?

7 Spørsmål knyttet til barnas omsorgsbehov. Forts. Hvordan ivaretas barnas behov for informasjon om forelderens situasjon / tilstand? Foreligger det rutiner for å - dekke barns hjelpebehov? - sikre at aktuell instans blir informert ved behov for vurdering/oppfølging? Er det avtalt videre oppfølging av barna ved aktuelle instanser (eks. fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, PPT, BUP)? Hvis behov for oppfølging fra andre instanser, samtykker tjenestemottageren til at det opprettes kontakt med disse? Foreligger det rutiner for situasjoner der tjenestemottageren ikke samtykker?

8 Handlingsplan for oppfølging av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre Kvinesdal kommune Vedtatt i kommunestyret sak 88/09

9 Innhold Innhold 1. Mål 1.1. Målgruppe 2. Føringer fra Sosial- og helsedirektoratet 3. Forankring og ansvar 3.1. Barn er alles ansvar 3.2. Samtale med et barneperspektiv 4. Samtykke 5. Oppfølging og tiltak 6. Prosedyre ved kartlegging 6.1. Verktøy for å kartlegge og avdekke 7. Brukermedvirkning 8. Fremgangsmåte om man ikke får samtykke 9. Registreringsskjema for oppfølging og tiltak 10. Noen aktuelle hjelpetiltak 11. Arbeidsmål og tiltak Mer å lese 13. Vedlegg: Eksempel på samtykkeskjema og kartleggingsskjema

10 Mål Gi barn som har foreldre eller foresatte som har psykiske lidelser og/eller som misbruker rusmidler oppfølging og hjelp. Hjelpen skal tilpasses deres alder og den situasjonen de lever i. Tiltakene skal fokusere på: a) ting som kan bøte på negative konsekvenser i den praktiske livssituasjonen og b) det som kan bidra til forståelse av situasjonen og hvordan de kan mestre sitt eget liv på en best mulig måte.

11 Målgruppe Barn og ungdom fra 0-23 år. Barn av brukere som mottar tjenester fra kommunens psykiatritjeneste, sosialtjeneste og barnevernstjeneste. Barn av brukere som får behandling i spesialisthelsetjenesten. Barn av brukere som behandles av lege for psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problemer.

12 Prosedyre og kartlegging Når brukere mottar oppfølging for psykiske og/eller rusrelaterte problemer har den ansatte i kommunen alltid ansvar for å registrere om brukeren har barn. Har klienten barn plikter den ansatte å sørge for at det gjøres en kartleggingssamtale for å finne ut hvordan barnas situasjon er. Den ansatte kan utføre kartleggingen selv eller få den utført ved sosialtjenesten eller helsestasjonen. Alle ansatte i aktuelle tjenesteområder har ansvar for å se til at barn og ungdom får et tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp. Følgende skal alltid føres i de voksnes journal og sakspapirer: At det har vært utført en kartleggingssamtale og av hvem. Brukerens egenvurdering. Behandlers vurdering. Om det er gitt samtykke til å oversende nødvendig informasjon til konsultasjonsteamet v/ koordinator for barn og unges psykiske helse på helsestasjonen (se pkt. 8. og 9.). Manglende samtykke skal alltid registreres.

13

14 8. Framgangsmåte om man ikke får samtykke Den som ser barn som utestenges fra nødvendig hjelp og oppfølging plikter å vurdere om forholdene er slik at saken må bringes videre til barnevernet Om kartleggingen av barnas omsorgsituasjon avdekker behov hos barna og brukeren motsetter å gi samtykke til samarbeid gjøres følgende: (avdekkes det akutte behov må saken håndteres deretter) Etter en uke skal saken tas opp på nytt med brukeren. Får man heller ikke denne gang samtykke skal behandler drøfte saken med sin overordnede. Om saken skal kunne legges bort uten at det er grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet må det være samsvar mellom både overordnede og behandler sin vurdering. Dette skal da føres i journal og sakspapirer hvem som har gjort denne vurderingen og hva den bygger på. Er det grunn til å anta at omsorgssituasjonen er for dårlig og at barnet tar vesentlig skade av situasjonen sendes det bekymringsmelding til barnevernet i samsvar med de rutiner som gjelder i den aktuelle enheten. Dersom det skulle bli uenighet mellom institusjonens ansvarlige og det helsepersonell som ønsker å gi opplysninger, kan den som ønsker å gi opplysninger selv gå direkte til barnevern/sosialtjenesten, dersom ansvarlige ikke vil gå videre med opplysningene. (jfr. Rundskriv IS-8/2004, Sosial- og helsedirektoratet).

15

16

17 Erfaring Planen er gjort kjent Lite å gjøre Svært få henvendelser til helsestasjonen om oppfølging Ytterst få fra kommunen Ingen fra spesisalisthelsetjenesten Ikke fått til SMIL-grupper i Kvinesdal Barna finnes også i Kvinesdal Populære sommerturer i regi av helsestasjonen

18 Veien videre Forventninger til denne seminardagen Oppfølging av barn skal integreres i psykiatriplanen (arbeidet er i gang nå) Bør kalles: barn i familier med belastninger eller barn som pårørende Gode ideer tas imot med takk!