VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Transkript

1 VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November

2 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat Pause med kaffe Familiesenteret i Rana. Oppbygning, drift og samarbeid med andre instanser v/ enhetsleder Berit Nonskar, Rana kommune Etablering av Familiens hus i Tromsø; planer og status for prosjektet v/ rådgiver Wenche Figenschow, Tromsø kommune Tirsdagstreffet v/helsesøster Inger Øvereng og forelder Eirinn Solheim Sjåvik, Mørkved familiesenter, Bodø kommune Lunsj 2

3 Hva er Familiens hus? En betegnelse for en familiesentermodell, utviklet under prosjekt Forsøk med familiesentre i Norge

4 Utgangspunkt for forsøksprosjektet Opptrappingsplanen for psykisk helse: En erkjennelse om at det ikke er gode vilkår for barnefamilier i psykososial risiko. Fragmentert hjelpesystem. Et tiltak fra tidligere Shdir, med ønske om å utvikle en modell som innebærer god samordning og samlokalisering av tjenester for de yngste i befolkningen. 4

5 Forts. historikk forsøksprosjektet: Ide hentes fra Sverige: Familjecentralen Familjecentralen er utviklet av folkehelseviter Vibeke Bing i nært samarbeid med ansatte i praksisfeltet. Utviklingen av familjecentralene i Sverige har hatt en sterk forankring blant yrkesutøvere fra grasrota, og utviklingen er drevet fram med motivasjon om å gi barnefamiliene bedre hjelp og støtte. Ved en kartlegging i 2007, fant man 79 organisasjoner som kvalifiserer for betegnelsen Familjecentral i Sverige. 5

6 Forsøk med familiesentre i Norge Seks forsøkskommuner deltok: Bodø Fauske Nordreisa Nes (Akershus) Ringsaker Oslo, bydel Alna 6

7 Noen mål for Familiens hus: Tidlig identifikasjon (både i alder og forløp) av psykososiale utfordringer for barn og unge Tilby lett tilgjengelig støtte og tiltak Samordnet og tverrfaglig service til brukerne Brukermedvirkning, både på individ- og systemnivå Bidra til styrking av sosiale nettverk mellom barnefamilier Være en tilgjengelig møteplass for barn med sine omsorgspersoner (uten problemfokus) 7

8 Kunnskapsperspektivet: Med hensyn til tidlig identifikasjon/intervensjon: Forebyggingsenheten ved RBUP Nord anbefaler å ta i bruk kartleggingsverktøy og tiltak med et så godt kunnskaps- grunnlag og dokumentasjon som mulig. Familiens hus er sannsynligvis et fordelaktig utgangspunkt for implementering av kartleggingsverktøy og tiltak, da mange av disse fordrer godt tverrfaglig samarbeid og utvikling av tiltakskjede for det som avdekkes. 8

9 Nasjonal sped- og småbarnssatsning Har fått rollen som premissleverandør for hvilke kartleggingsverktøy og metoder som anbefales for målgruppen 0-3 år. 9

10 10

11 Komponenter i Familiens hus Alle kommuner eier tjenester som hver på sin måte har en viktig rolle i å fange opp, utrede, veilede og følge opp barn og unge med hensyn til deres helse, utvikling og trivsel. I Familiens hus blir tjenestene i større eller mindre grad samlet i tverrfaglige team slik at de i sum kan tilby en bedre helhet og faglig bredde. En etablering krever strategisk og langsiktig planlegging, forankret i kommunens øverste beslutningsnivå. 11

12 Basistjenester som inngår: Svangerskapsomsorg Helsestasjon PPT Forebyggende barnevern Åpen barnehage 12

13 VEILEDER FRA KS: TAUSHETSPLIKT OG SAMHANDLING I KOMMUNALT ARBEID FOR BARN- UNGDOM- FAMILIER Bestilles gratis fra ksfou@ks.no Lastes ned fra KS- advokatene tilbyr medlemstjeneste for kommunene: Besvarer juridiske spørsmål innen omfang av en arbeidstime gratis. 13

14 Andre: Sosialtjeneste Familievern Det er viktig å ha mulighet til raskt å kunne koble på relevante hjelpetjenester når familier f. eks er i sosial nød eller foreldre er i konflikt Fokus på oppvekst- og lokalmiljø for barn og unge, involvering av frivillige lag og organisasjoner. 14

15 BUP i Familiens hus I de seks forsøkskommunene har helseforetakene avgitt ressurser og lagt til rette for at fagpersonell fra BUP deltar i tverrfaglig team i familiens hus. Dette er et konkret eksempel på samarbeid over ulike forvaltningsnivå. Letter tilgangen for hjelp til barn/unge som har behov for henvisning, utredning og bistand/behandling på spesialistnivå Forenkler muligheten for spesialisthelsetjenesten til å veilede personell i primærhelsetjenesten Øker mulighet for dialog mellom personell med ulike mandat og tjenesteforankringer og brukere av tjenestene, læringsutbytte for alle parter 15

16 1. etasje Universelt tilbud via: Svangerskapsomsorg Helsestasjonen Åpen barnehage Helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot hele barnebefolkningen 16

17 2. etasje Via det universelle tilbudet bør det selekteres ut individer og grupper som får tilgang til målrettede tilbud Eksempel: Svært unge foreldre Barn av psykisk syke/ rusmiddelavhengige foreldre 17

18 3. etasje Tilbud på indikativt nivå, for individer og grupper i utvikling mot uhelse Eksempler: Utvidet veiledning til foreldre som sliter med samspill med barnet Barn med adferdsvansker 18

19 Ved interesse for modellen: Ta kontakt på stand etter lunsj i dag! Send meg gjerne mail: anette.thyrhaug@uit.no eller ring RBUP Nord. 19

20 20

21 Familieråd En modell som gir brukere hovedrollen i sin sak En myndiggjørende metode for familien det dreier seg om Modellen har stort fokus på aktivisering og inkludering av familiens nettverk Alle disse målsetningene er i tråd med mål for Familiens hus 21

22 Voksne for barn sitt Familierådsprosjekt: Støttes av HR, går over 2 år og avsluttes august 2010 Tilpasning av Familieråd for bruk i en mer forebyggende sammenheng Inkludere metoden som en del av arbeidet med individuell plan Utvikle Familieråd spesifikt rettet mot å arbeide med psykisk helse i barnefamilier 22

23 To kommuner med Familiens hus deltar: Nes i Akershus- Gir tre av sine ansatte koordinatorutdanning, slik at de selv kan holde Familieråd Furuhuset, bydel Alna i Oslo: Lar koordinator fra VFB/ Bufetat holde Familieråd for brukere som ønsker det 23

24 Erfaringer fra Furuhuset: Forankring mot overordnet ledelse viktig, har tatt tid Familier har blitt rekruttert av Furuhusets koordinator, miljøterapeut og helsesøster Det har vist seg viktig å være bevisst på hvordan tilbudet presenteres, og gi brukerne tid (Ikke hastig eller for pågående) 24

25 Forts. Furuhuset 5 familier har fått tilbud om familieråd 1 har takket ja 2 er i tenkeboksen 2 har takket nei. For disse to familiene var det å bli informert og få tilbud om Familieråd nok til at de mobiliserte egne krefter og ressurser, og fant en vei mot endring fra det som tynget dem 25

26 26

27 barnogbeslutninger.no 27

28 28