Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Transkript

1 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1

2 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt tjeneste som skal gi helsefremmende og forebyggende tilbud til gravide, foresatte, og barn og unge i alderen 0 20 år. Alle barn som går i barnehage, innkalles derfor jevnlig til besøkskontroll på helsestasjonen. Barnehagens samarbeid med helsestasjonene går hovedsakelig ut på generelle drøftinger rundt barns helse. Barnehagen kan anonymt drøfte problematikk rundt barns utvikling, og livssituasjon med helsestasjonens personell. Disse tingene drøftes aldri med barnets navn uten at foreldre gir sitt samtykke om dette. Barnehagen kan også søke veiledning og retningslinjer via helsestasjonen i forbindelse med spesielle sykdomsutbrudd, epidemier, lusebekjempelse, eller andre forhold som angår barns oppvekstkår. Familiehuset Familiehuset er et lett tilgjengelig og samordnet tilbud til barn, unge og deres familier som opplever å ha behov for støtte og hjelp. Målet er å styrke familiers ressurser og mestringsevne. Familiehuset kan hjelpe familier med: Spørsmål om barnets utvikling Når barn er symptombærere og viser tegn på belastninger, sosiale vansker, sinne- og aggresjon, redde barn, triste barn, urolige barn, søvn og spisevansker, rus, kriminalitet Fastlåste konflikter mellom mor far, foreldre barn, hjem skole/barnehage (ikke mekling) Samspillsvansker Støtte og styrke deg i foreldrerollen for barna våre spiller foreldre og foresatte den største og viktigste rollen under oppveksten Gravide/foreldre med belastende livssituasjoner Foreldre med psykisk sykdom barnas situasjon Barn og unge i lojalitetskonflikt Utfordringer i barneoppdragelsen, m.m. Barnehagen oppfordrer i mange tilfeller familier om å ta kontakt med Familiehuset for råd og god veiledning, dersom familien opplever utfordringer de ikke selv klarer å finne en løsning på. Barnehagens personale kan selv også drøfte et problem anonymt med Familiehuset. Ingen barn blir drøftet med navn uten at foreldre gir sitt samtykke til det. 2

3 PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) PPT er en rådgivende/veiledende tjeneste som samarbeider med foresatte, skoler, barnehager og andre aktuelle instanser. PPT kan utrede ulike vansker hos barn/unge og gi råd om hvilken stimulering/opplæring som kan gi utvikling og et tilfredsstillende og forsvarlig utbytte. Tjenesten skal hjelpe barnehagen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Alle tjenester fra PPT er gratis. Saksgang når et barn henvises til PPT: Om barnehagen observerer at et barn har utfordringer som gjelder f.eks. språk, sosialt samspill eller motoriske ferdigheter er det naturlig at barnehagens personale drøfter disse tingene med foreldrene i første omgang. Om barnehagen opplever at de har behov for ekstern hjelp til utredning /kartlegging og videre veiledning, henvises barnet til PPT. Det er foreldrene som henviser barnet, i nært samarbeid med barnehagen. Barnehagen henviser aldri et barn til PPT, uten at foreldrene er klare for det. (Svært ofte rådfører barnehagen seg med PPT rundt problematikken på et generelt grunnlag, uten å nevne barnet med navn, for å fastslå om det er riktig å henvise barnet til PPT.) Når henvisningen er mottatt PPT, opprettes en saksbehandler som skal samarbeide med barnet, foreldrene og barnehagen. Foreldre og barnehagen inviteres til en henvisningssamtale med PPT der en drøfter barnets utfordringer hjemme og i barnehagen. Saksbehandleren fra PPT gjør (de neste ukene/ månedene) de nødvendige kartleggingene og testene av barnet for å forstå barnets utfordringer bedre. Dette foregår hovedsakelig i barnehagens kjente omgivelser, men kan i enkelte tilfeller også gjennomføres på PPTs kontorer. Barnet blir aldri tvunget med på tester eller undersøkelser, men dette gjøres lekebetont og spennende for at barnet skal vise interesse. Etter at de nødvendige kartleggingene er gjennomført skriver PPT en sakkyndig vurdering, ut ifra sine observasjoner av barnet. I denne vurderingene gis også eksempler på hvilke tiltak voksne rundt barnet kan iverksette for å gjøre barnets hverdag enklere, hjemme og/ eller i barnehagen. Den sakkyndige vurderingen blir 3

4 sendt til både foreldrene og barnehagen, eller den presenteres i et møte med de aktuelle parter. Ut ifra den sakkyndige vurderingen, legger barnehagen opp plan for hvordan de best mulig kan ivareta barnets behov. Dette skjer i samarbeid med hjemmet. Det er gjerne små grep som også kan gjøres i barnehagen og på hjemmebane, for å avhjelpe barnets utfordringer. Dette får foreldrene tett veiledning om ved behov. En utredningsprosess gjennom PPT tar normalt opp mot 4 mnd. Ekstraressurser? Dersom barnehagen opplever at barnet har behov for tiltak som går utover det barnehagen kan gi i sine normalrammer, er det naturlig at barnehagen søker kommunen om økonomiske midler til dette. Det kan gis i form av assistenttimer, der en voksen kan følge barnet i enkelte situasjoner i løpet av dagen. Foreldre/ i samarbeid med barnehagen kan også søke om spesialpedagogiske ressurser, dersom de anser at det er nødvendig for å kunne gi barnet det tilbudet det har krav på. Barnehagen søker aldri slike timer for enkeltbarn uten at foreldrene er informert om det på forhånd, dette skjer i tett dialog med barnets hjem. Barnevernet Barneverntjenesten tilbyr hjelp etter Lov om barnevernstjenester. Barn og unge står i fokus for å sikre dem en trygg oppvekst i familie og nærmiljø. Barnevernet kan i de aller fleste tilfeller tilby råd og veiledning til foreldre/ familier som lever under forhold som kan skade barnets helse og utvikling. Barnevernets ansatte har taushetsplikt. Barnehagens har i hht. Barnehagelovens 22 opplysningsplikt til barnevernet i forhold rundt barn som vekker bekymring. Saksgang i en bekymringsmelding til barnevernet: I de tilfeller der barnehagen mistenker at et barn utsettes for omsorgssvikt eller dersom et barn har vedvarende adferdsvansker, er barnehagen pliktig til å melde sin bekymring til barnevernet. I mange tilfeller rådfører barnehagen seg anonymt med barnevernet om problemet på et generelt grunnlag, før en formelt melder bekymringen. 4

5 I saker der bekymringen dreier seg om vold eller seksuelle overgrep, skal barnehagen melde bekymringen uten at foreldrene informeres på forhånd. I alle andre tilfeller anbefales barnehagen å informere foreldrene på forhånd om sin bekymring. Gjennom samtale med foreldrene kan en avdekke evt. misforståelser, og i enkelte tilfeller kan en utelukke at barnevernet kontaktes. I andre tilfeller kan en i dialogen komme frem til enighet om en felles bekymring for barnets beste, og en blir enige om at barnevernet bør kontaktes, for å sikre best mulig hjelp til barnet. Foreldrene behøver ikke være enig i bekymringen barnehagen innehar, men barnehagen har likevel plikt til å melde fra om sin bekymring til barnevernet. Etter at barnevernet mottar en bekymringsmelding har de 1 uke på å beslutte om saken går til videre undersøkelse. Det skal gjøres så skånsomt som mulig, og være i tråd med bekymringen. Innen tre måneder avgjør barnevernet om det er grunnlag for evt. hjelpetiltak for familien. Familien må gi samtykke til tiltak, så fremt det ikke dreier seg om så alvorlige ting at det iverksettes strakstiltak. Mange av tiltakene barnevernet iverksetter går ut på ulike foreldreveiledningsprogram, støttefamilie, besøkshjem, tilbud om råd og veiledning til hjemmet, henvisning til andre instanser innenfor psykisk helse, PPT, rus etc, opprettelse av ansvarsgruppemøter/ samarbeidsmøter etc. Kun i svært sjeldne, og alvorlige tilfeller blir barnet fjernet fra sine foreldre. Når barnehagen har meldt sin bekymring til barnevernet, vil ikke vi normalt være involvert i saken videre, med mindre det settes inn tiltak som berører barnehagen direkte. Barnehagen er med på samarbeidsmøter dersom det er hensiktsmessig i saken, men involveres ikke i den direkte kontakten mellom barnevernet og hjemmet. Barnehagen kan bli bedt om å observere barn, samt å gi nødvendig informasjon til barnevernet om barn som går i/ har gått i barnehagen, uavhengig om det er barnehagen som har meldt bekymringen eller ikke. Dette har barnehagen plikt til å opplyse om, uten hinder av taushetsplikten. Vet du dette om barnevernet? Det generelle holdningen til barnevernet i samfunnet vårt er at mange anser barnevernet som noe skremmende. Er du klar over at barnevernet kan tilby familieveiledning, hjelp og avlastning i hjemmet, økonomisk avlastning i perioder der en har behov for det? Husk at barnevernet er til for å VERNE om barnet, aller helst i tett og nært samarbeid med deg som kjenner barnet aller best! 5

6 BUPA (Barne- og ungdoms psykiatrisk avdeling) BUPA tilbyr utredning og behandling av barn og ungdom i alderen 0 til 18 år, og deres familier som har behov for tjenester på spesialisthelsenivå for å avhjelpe psykiske vansker. BUPA tilbyr også rådgivning og konsultasjonstjenester til fagpersonell ved kommunale instanser som arbeider innenfor psykisk helse. Saksgang når et barn henvises til BUPA: Om barn har utfordringer som i stor grad gjelder avvikende adferd er det naturlig at barnehagens personale tar opp disse tingene med foreldrene i første omgang. Dersom barnehagen/ foreldre opplever at de har behov for ekstern hjelp til utredning og kartlegging, kan barnet henvises til BUPA. Henvisning til BUPA kan gjøres via fastlege, helsestasjon eller barnevernstjenesten. Barnehagen kan ikke henvise til BUPA, men kan være en viktig støttespiller for foreldrene ved å f.eks. skrive en tilleggsrapport som legges ved henvisningen. Når henvisningen er mottatt BUPA, opprettes en saksbehandler som skal samarbeide med barnet, foreldrene og barnehagen. Foreldre inviteres til en henvisningssamtale med BUPA, der en drøfter barnets adferdsutfordringer hjemme og i barnehagen. Saksbehandleren fra BUPA gjør (de neste ukene/ de neste månedene) nødvendige kartlegginger og tester av barnet for å kunne forstå barnets adferd bedre. Dette foregår enten i barnehagen i kjente omgivelser, eller i gjennomføres på BUPA i Tønsberg. Barnet blir aldri tvunget med på tester eller undersøkelser, men det gjøres lekebetont og spennende for at barnet skal vise interesse. Etter at de nødvendige kartleggingene er gjennomført skriver BUPA en sakkyndig rapport, ut ifra sine observasjoner av barnet. I enkelte tilfeller konkluderer BUPA med at barnet har en diagnose, og gir nødvendig veiledning og hjelp videre slik at foreldrene på best mulig måte kan støtte og veilede barnet. BUPA veileder også barnehagens personale rundt tiltak som kan iverksettes for å gjøre barnets hverdag enklere, hjemme og/ eller i barnehagen. Den sakkyndige vurderingen fra BUPA blir sendt til både foreldrene og barnehagen, eller den presenteres i et møte med de aktuelle parter. Ut ifra den sakkyndige vurderingen, legger barnehagen opp plan for hvordan de best mulig kan ivareta barnets behov. Dette skjer i samarbeid med hjemmet. 6

7 Ekstraressurser? Dersom barnehagen opplever at barnet har behov for tiltak som går utover det barnehagen kan gi i sine normalrammer, er det naturlig at barnehagen søker kommunen om økonomiske midler til dette. Det kan gis i form av assistenttimer, der en voksen kan følge barnet i enkelte situasjoner i løpet av dagen. Foreldre/ i samarbeid med barnehagen kan også søke om spesialpedagogiske ressurser, dersom de anser at det er nødvendig for å kunne gi barnet det tilbudet det har krav på. Barnehagen søker aldri slike timer for enkeltbarn uten at foreldrene er informert om det på forhånd. Vi håper dette heftet kan gi svar på noen av spørsmålene dere har rundt hvordan barnehagen samarbeider med de ulike instansene. For barnehagen er disse fagpersonene viktige støttespillere for at vi skal kunne ivareta barnas behov på en helhetlig og god måte. Dersom vi ønsker å formidle kontakt med noen av disse instansene, husk at det er nettopp til beste for DITT barn! 7