Utsatte barn landsomfattende tilsyn Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms

Transkript

1 Utsatte barn landsomfattende tilsyn 2008 Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms

2 Utsatte barn: Tilsyn i 2008 Landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn Helsetilsynet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet Fokus: Tverretatlig kommunalt samarbeid om hjemmeboende barn NB: Ikke barnehager, ikke skole, ikke barne- og ungdomspsykiatrien To målgrupper: Skolebarn/ungdom (6-16) med faresignaler: Utagering, tilbaketrekning, familieproblemer Ungdom med tiltak fra barnevernet og krav på tilbud om ettervern Rapport 5/2009: "Utsatte barn og unge behov for bedre samarbeid"

3 Hvorfor tilsyn med samarbeid omkring utsatte barn? Barn som har behov for helhetlige og koordinerte tiltak fra flere tjenester utgjør en av samfunnets mest sårbare grupper Fare for svikt i alle faser av arbeidet med utsatte barn: Identifikasjon/registrering Undersøkelse/utredning Gjennomføring Ettervern Når barn ikke får rette tjenester til rett tid innebærer det at barn lider unødig overlast at mange får stadig økende problemer Disse målgruppene klager ikke!

4 Utsatte barn 2008: Gjennomføring Tilsynene er gjennomført som systemrevisjoner: Har kommunene styringstiltak (internkontroll) som sikrer at tjenestene samarbeider når det er behov for det? Spesifikke bestemmelser om samarbeidsformer mangler tilsynet var bygget opp omkring ulike kjennetegn på samarbeid: Kjenner personalet til oppgavefordelingen og kompetansen i andre tjenester? Finnes det rutiner for samarbeid? Følges de? Følger ledelsen med på om samarbeidet fungerer og gir resultater? mm Tilsyn i 114 kommuner: Gjennomgåelse av styringsdokumenter, formøter med kommunen Intervjuer med ledere og fagpersoner i tjenestene (til sammen 1400) Eventuelt intervjuer med ledere og fagpersoner i tilgrensende tjenester, f.eks. PPT Vurdering av saksmapper/journaler Gjennomgåelse av referater/dokumenter fra samarbeidsmøter

5 Utsatte barn 2008: Funn i tall Avvik (lovbrudd) påvist i 90 av 114 kommuner: Dvs svikt eller for stor fare for svikt Forbedringsområder identifisert i ytterligere 13 kommuner ("merknader") I 11 kommuner ble det verken påvist lovbrudd eller forbedringsområder (dvs 10 % ) Pr oktober 2009: Ca 25 av de 90 "avvikssakene" er avsluttet etter oppretting av alle avvik Ca 65 kommuner har fortsatt mangler å rette følges opp til det er gjort

6 Utsatte barn 2008: Funn til bekymring Mange kommuner vurderer ikke risiko knyttet til svikt i tverretatlig samarbeid, og tilrettelegger ikke for tverretatlig samarbeid Mangelfull kunnskap om andre tjenesters tilbud og sentralt regelverk Meldinger til barnevernet kan utnyttes bedre i tilrettelegging for samarbeid mangelfulle rutiner, høy terskel og lav meldefrekvens, melder eventuelt for sent Mangelfulle systemer for å fange opp barn av foreldre med psykiske eller sosiale problemer Samarbeidsarenaer og -rutiner fungerer ikke nødvendigvis som forutsatt Variable bidrag fra fastleger Mangelfulle rutiner for tiltaksplaner og individuell plan ved behov En del kommuner mangler rutiner for tilrettelegging av tilbud i alderen år Mange kommuner følger ikke med på om foreskrevent samarbeid fungerer avviksrutiner mangler

7 Hva betyr disse funnene for kommunene? Alvorlige funn et robust grunnlag for å konkludere med at det i mange kommuner er for stor risiko for at barn og unge ikke får riktige tjenester i rett tid Det som er avdekket krever neppe store kostnader å rette opp: Mer bevisst tilrettelegging og oppfølging av deltjenester! Utfordringene handler i stor grad om ledelse systematikk versus tilfeldigheter og initiativ fra enkeltpersoner Funnene kan brukes av alle landets kommuner når de skal gjennomgå sin egen sikring av samarbeid mellom tjenestene Men: Hver enkelt kommune må vurdere helheten i sin tilrettelegging og oppfølging for å kunne vurdere om den er tilstrekkelig!

8 Funn i Nord - Norge Gjennomført tilsyn med 6 kommuner i hvert fylke i vår region, 18 kommuner ble besøkt. Mangler ved samhandling mellom tjenestene gikk igjen som funn, også i vår region

9 Hovedfunn Finnmark Avvik i en av kommunene Manglende arena for samhandling mellom tjenestene (Hammerfest kommune) Merknader: I tre kommuner der det ble avdekket merknader (områder med forbedringspotensiale) (Vardø, Vadsø og Kautokeino) - Merknader, oftest: Samarbeid mellom helse-, barnevern og sosial kan forbedres - For lav meldefrekvens til barnevernet (Kautokeino) - Avviksystemene i kommunen er for dårlig kjent (Kautokeino) Det var to kommuner uten avvik eller merknader (Tana og Nordkapp)

10 Hovedfunn Troms Avvik i fire av seks kommuner - Manglende arena for samhandling mellom tjenestene (Balsfjord) - Ikke tilgjengelig skolehelsetjenester i skolen (Torsken) - (Tverrfaglig-) tiltaksplan for barna mangler når det er fattet vedtak om hjelpetiltak fra tjenestene (Salangen og Nordreisa) Merknader gitt til alle kommunene, hovedpunkter: - Samarbeid mellom helse-, barnevern og sosial kan forbedres - Kommunen bør etterspørre og vurdere status på kompetanse og opplæring mer systematisk og regelmessig, knyttet til samarbeid - Kommunen har ikke skriftlige rutiner for hvordan samarbeid og samordning av tjenester overfor utsatte barn skal etableres, gjennomføres og evalueres.

11 Hovedfunn Nordland Avvik og merknader gitt i alle de seks kommunene som ble gransket (Tverrfaglig-) tiltaksplan for barna mangler når det er fattet vedtak om hjelpetiltak fra tjenestene (Rana, Sømna og Meløy) Legens arbeid i skolehelsetjenesten dokumenteres ikke i helsestasjonens journal (Vega) Legen er ikke en del av skolehelsetjenesten (Vestvågøy) Mangelfullt barneverntilbud/samarbeid (Øksnes) ( Øksnes kommune sikrer ikke at utsatte barn får nødvendig hjelp fra barneverntjenesten, herunder at tjenesten ved behov samarbeider med andre kommunale tjenester ) Manglende journalføring i psykisk helsevern tjenesten for barn (Øksnes) Merknader, oftest: Samarbeid mellom helse-, barnevern og sosial kan bedres, og kompetanse/kjennskap til de ulike aktørenes ansvar kan bedres