Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Transkript

1 Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen

2 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet Administrativt underlagt St. Olavs Hospital Kontor i Trondheim, Levanger og Ålesund Kompetanseutvikling knyttet til forebygging, tidlig intervensjon, rehabilitering og behandling

3 Å hjelpe mennesker i en tidlig fase av problemutvikling:

4 Rus- ofte med psykisk lidelse, vold, overgrep barn har en eller to foreldre som har problemer med rus og / eller psykisk lidelse (Fhi 2011) BAR sin undersøkelse: påske: 38% nyttårsaften: 55% jul: 46% Har kjent høytidene belastende pga foreldrenes rusbruk. Hvorfor blir et så stort samfunnsproblem diskutert så lite i det offentlige rom?

5 Media er bekymret Noen må forstå Unnskyldninger for ikke å handle

6 Tidlig intervensjon Det handler om innsats tidlig i livet og tidlig i problemutvikling. Dermed er både barn, unge og voksne mulige målgrupper.

7 Hva har sviktet? Veilederen «Fra bekymring til handling» Veilederen er utviklet i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

8 Barnet må sees i den kontekst det lever i til daglig Ansatte det viktigste verktøyet! Utvikling av interne rutiner for tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon Hva kan vi gjøre og hvordan kan vi gjøre det

9 1) Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og signaler 2) Forståelse av egen rolle Elementer som er sentrale for å få til tidlig innsats i praksis: 3) Kjennskap til rutiner og prosedyrer =Mot til å se, evne til å handle!

10 Bakgrunn- BTI Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Samhandlingsreformen Nasjonalt tilsyn, helsetilsynets rapport Utsatte barn og unge- behov for bedre samarbeid (2009) Flatøutvalget (NOU 2009:22)

11 Utsatte barn og unge behov for bedre samarbeid. Hva så tilsynet på? Styring Samordning Å fange opp utsatte barn Å utrede de som er fanget opp Følge opp barna

12 Enkelttjenester som svikter eller henger svikten sammen med svikt i styring og ledelse? Stiller ekstra krav til ledelse m.h.t. å sikre samarbeid på tvers av ulike tjenester og sektorer; Samarbeidsarenaer og tid Opplæringstiltak Planer, rammer og rutiner må følges opp.

13 Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Nøkkelkommuner: Røros, Haugesund, Tromsø, Østre Toten, Årdal, Stord, Skien og Tysvær

14 Hensikt Styrke tidlig intervensjon og flerfaglig samarbeid med konkrete verktøy. Sikre en tidlig og sammenhengende innsats Gi kommunene en modell for samhandling jfr. anbefaling i veilederen, Fra bekymring til handling, Målet er å hindre oppfølgingsbrudd. Hovedverktøy for å hindre oppfølgingsbrudd er: staffettholder (koordinator) og stafettlogg.

15 Samhandlingsmodellen Kan anvendes for å tilrettelegge kommunens innsats både på et overordnet nivå og ned til det praktiske daglige arbeidet for og med barna og familien Tilpasses lokale forhold Kan forbedre og videreutvikle allerede eksisterende verktøy, rutiner og samarbeidsfora Gi inspirasjon på områder hvor det mangler rutiner, verktøy og redskap i arbeidet

16 Modellens forutsetninger For at barna og familiene skal få best mulig hjelp og støtte der flere aktører er involvert, er det en forutsetning at de som inngår i samarbeidet kjenner de andre aktørenes kunnskap, handlingsmuligheter og hva de gjør i praksis at partene arbeider etter en felles målsetting for hjelpen og støtten til barnet og familien at det er klart for alle involverte parter hvem som har ansvar for hva som skjer og når

17 Samarbeidsmodell med fire elementer 1. Forståelsesramme 2. Samarbeidsstruktur 3. Handlingsveileder 4. Verktøy Implementeringsveiledning og veiledning til selvevaluering

18 Gevinst ved BTI Aktørene får bedre forståelse av og oversikt over hverandres oppgaver Bedre oversikt over tiltak til barn/unge med behov. Ansatte deler viten og kan tilby en helhetlig innsats. Tidligere identifisering av barn/unge med behov. Bedre tilbud til barn og foreldre:

19 Innsats på tre nivåer Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1. Kartleggingsfasen. Det avklares om det er grunn til bekymring. Det er dialog med foreldre, barnet, kolleger og leder for avklaring. Det er ikke mulig å oppnå samtykke, men bekymringen for barnet er alvorlig. Det sendes derfor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Bekymringen krever bistand fra det tverrfaglige nettverket. På bakgrunn av samtykke fra foreldrene rettes henvendelse til andre tjenester. Det avholdes koordinasjonsmøte med relevante deltagere og evt. foreldre. Innsats og avtaler føres i stafettloggen. Bekymringen, som nå er reell, håndteres i samarbeid med foreldre på skolen, i barnehagen eller i egen faggruppe uten involvering fra andre. Det er stafettholder på samarbeidet og det opprettes stafettlogg. Den loddrette brikken symboliserer stafettlogg og stafettholder, som koordiner og knytter innsatsen sammen for barnet og familien i hele forløpet.

20 Stafettholder og stafettlogg Unngå brudd i forløpet omkring barna sikre koordinering og tilstrekkelig orientering om problemenes omfang, karakter og forutgående innsats Stafettholderen velges blant de fagpersoner som er involvert i den samlede innsats overfor barnet. Tar initiativ til at alle involverte fagpersoner møtes for å koordinere innsatsen. Sikrer at koordineringen av samarbeidet er entydig plassert Ansvarlig for dokumentasjon av samarbeidet i stafettlogg I stafettloggen skrives det ned hva de forskjellige aktører foretar seg for å støtte barnet og familien. Dokumentasjon på det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet omkring barnet Et redskap som kan brukes i dialogen med familien

21 Kontaktperson for alle i nettverket Stafettholderen Sikrer overblikk og sammenheng i koordineringen av innsatsen for det enkelte barn og familie Innkaller til tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøter Står for dagsorden og møteledelse Loggfører Ansvar for at barn og foreldre involveres i det tverretatlige arbeidet Sikrer at en av deltakerne i nettverket har ansvar for fokus på barnet mellom møtene i nettverket Beholder stafettloggen til den er mottatt og akseptert av en ny stafettholder

22 Stafettlogg Loggbok: Hentet fra skipsfarten. Skriver kun det som er relevant for seilasen, og for at skipet skal komme i havn på rett sted. Vær, vind, kurs, hastighet osv. En beskrivelse av alle initiativ, vurderinger og beslutninger Dokumenterer innsatsen som er gjort Fungerer som handlingsveileder som sikrer at vesentlige vurderinger blir gjort og opprettholdes

23 Verktøyene Barn og unges signaler / trivselsskjema Bekymringsskala barn og foreldre Observasjonsskjema Veiledning til undringssamtale Standarddagsorden for koordineringsmøte Mal for nettverkskart Handlingsveiledere

24 Handlingsveiledere Beskriver hvordan ulike faggrupper kan handle når de gjennom eget arbeid kommer i kontakt med foreldre og deres barn, og som vekker deres bekymring Presentasjon av figur som illustrerer trinnvis handling

25 De 5 handlingsveilederne 1. Til ansatte ved helsestasjon, i barnehager, skoler, sfo 2. Til ansatte i voksenpsykiatriske avdelinger, psykiatriske akuttmottak, dps, behandlingsinstitusjoner rus og polikliniske sentre rus 3. Til fastleger, jordmødre, helsepersonell ved sykehus inkl, akuttmottak, barne- og skoletannleger og psykologer 4. Til ansatte i NAV 5. Til ansatte i barneverntjenesten

26 Implementering og selvevaluering Quest-back undersøkelse før og etter prosjektperioden, samt kvalitative intervju (NIBR) Ledelsesforankring i alle ledd, også politisk Organisering: Styringsgruppe og arbeidsgruppe med koordinator samt nøkkelpersoner på hvert sted Tilpasning til den enkelte kommune Oversikt over tjenester / innsatsvifte /veiledning Temadager for tverrfaglig sammensatte grupper Årlige temadager for nøkkelpersoner for å fastholde fokus Samarbeidsavtaler

27 Følg Kompetansesenter rus Midt-Norge ved å like oss på Facebook