ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN

Transkript

1 ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN LIS REIDUN REIKERÅS LISE SCHJERVERHEIM OG REIDUN REIKERÅS

2 DISPOSISJON 1. Bakgrunn (forankring og etablering av prosjektet) 2. Hvordan valgte vi å kartlegge 3. Modellen, og hvordan den skal brukes i praksis i tjenestene 4. De 3 nivåene: Hvor hører ulike elementer til? Hvilke valg har vi gjort? 5. Beskrivelse av kommunenes verktøy for evaluering av tjenestetilbudet, og dokumentert brukermedvirkning. (Hvordan ivaretar vi disse målkriteriene?) 6. Hvilke endringer forventer kommunen å oppnå eller har vi erfart i arbeidet med modellen. Hvordan arbeider vi med implementering og videreutvikling av arbeidet.

3 BAKGRUNN (FORANKRING OG ETABLERING AV PROSJEKTET) Tidligere gjennomført flere tverrfaglige prosjekter med fokus på tidlig intervensjon Møte hvor ledelse fra Barneverntjenesten, Psykisk helse- og rustjeneste, Helsestasjon og NAV deltok: Enighet om behov for mer samarbeid med fokus på foreldre, og bedre samarbeid mellom ansatte som arbeider med voksen og ansatte som arbeider med barn. Barneverntjenestens statistikk: Største del av utfordringene ligger hos foreldene: Psykisk sykdom Rus Dårlig økonomi (levekår) Dårlig foreldrefungering Bufdir utlyste midler, -vi mente vår problematikk passet og søkte.

4 STYRINGSGRUPPEN Avdelingsleder Pykisk helse- og rustjeneste Avdelingsleder/ledende helsesøster Virksomhetsleder for helseavdelingen Virksomhetsleder for Solør barneverntjeneste (interkommunal) Virksomhetsleder NAV Prosjektleder(e)

5 ARBEID MED PROSJEKTET

6 HVORDAN VALGTE VI Å KARTLEGGE Møte mellom barneverntjenesten, Psykisk helse- og rustjeneste, helsestasjon og NAV før prosjektsøknad: Enige om utfordringer på bakgrunn av erfaring og statistikk. Hva finnes av styrende dokumenter, planer, veiledere i kommunen? Hvordan gjør andre det? Hva kan vi lære/ta med til oss fra andre kommuner og fagfeltet? Kartlegging av ansattes vurderinger i tjenestene som er representert i styringsgruppen, og rehab.koordinator i fht. IP, jordmor, fastlegene. Eksiterende praksis når det gjelder identifikasjon, verktøy/metoder, hvordan samarbeidet fungerer, evalueringsverktøy. Mangler vi noe?

7

8 MODELLEN Hvordan skal den brukes i praksis? De 3 nivåene: Hvor hører ulike elementer til? Hvilke valg har vi gjort?

9 EVALUERING:

10 KOMMUNENS VERKTØY FOR EVALUERING AV TJENESTETILBUDET Kommunalnivå: Åsnes kommunes planstrategi : 1 av 5 interne mål Læring, forbedring og utvikling. Virksomhetsnivå: Hvert andre år brukerundersøkelser for hver tjeneste, hvert andre år medarbeiderundersøkelse. Individnivå: Foretas fortløpende og i regelmessige intervaller i de ulike virksomhetene. Noen bruker KOR, men det er ikke satt i system i virksomheter/kommunen. Mangler er avdekket på dette området i prosjektperioden, og endringer er foreslått.

11 BRUKERMEDVIRKNING

12 KOMMUNENES VERKTØY FOR DOKUMENTERT BRUKERMEDVIRKNING Kommunalnivå: Verdigrunnlaget, grunnlag for brukermedvirkning. ESSet: Engasjement, samarbeid og servicefokus. Virksomhetsnivå: Brukerundersøkelser hvert andre år. Individnivå: Generelt: Ansatte skal ha fokus på brukermedvirkning, og det praktiseres når brukere deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Noen bruker KOR, men det er ikke satt i system i virksomheter/kommunen. FOBU skal ta stilling til evaluering/tilbakemeldings-verktøy på individnivå (evt. KOR/FIT) Samhandlingsverktøyet SamPro med plantype Stafettloggen og IP, skal bidra i forhold til brukermedvirkning, helhet, og kontinuitet. (Både på virksomhetsnivå mellom tjenester, og på individnivå).

13 ERFARINGER I ARBEIDET MED MODELLEN

14 ERFARINGER I ARBEIDET MED MODELLEN Vi har mye bra i kommunen, -vi har satt det vi har i system i modellen. Vi har ved arbeid med modellen også sett tydeligere hvilke mangler vi har: Manglende koordinering og forankring både mellom de ulike virksomheter og de 3 nivåene. -FOBU som et koordineringsorgan for ivaretakelse av dette. Manglende verktøy for evaluering/brukermedvirkning på individnivå. -Forankre og sette KOR/FIT i system, eller annet verktøy. Mangler tilstrekkelig samarbeid mellom tjenester for voksne og barn, og handling på bakgrunn av bekymring. -Rutiner og felles samtykkeskjema, implementeres. Fokus på familieperspektiv, identifisering av barn i risiko og å tørre å handle. Behov for mer tidlig innsatstilbud. -Styrke Barne- og familieteam som sentrum for tiltak og tverrfaglig samarbeid. Lett tilgjengelig forebyggende tverrfaglig innsats. -Familiestasjon opprettet.

15 UTFORDRINGER

16 UTFORDRINGER Forankring i praksis, pga. stor utskiftning av ledere. Oppvekst (skole og barnehage) var ikke med i styringsgruppen. Ingen stor fremdrift etter prosjektperiodens slutt, pga. manglende kapasitet til prosjektledelse. Har søkt prosjektmidler for implementering. (Har hatt opplæring i Sampro og startet opp Familiestasjon, startet gjenreisning/konstituering av FOBU, startet med presentasjon av modellen) Vi skulle dokumentere behov for mer tidlig innsatstilbud, men nye rutiner er ikke implementert, og dermed har vi ikke kunnet dokumentere behovet ennå.

17 FORVENTEDE ENDRINGER

18 FORVENTEDE ENDRINGER Mål: Vi (privatpersoner og ansatte i kommunen) utgjør alle en del av barn og unges base i Åsnes kommune, som illustrert i krona (individnivå). Samarbeid om trygg base og trygge barn. Vi ivaretar tidlig innsats, ansatte identifiserer barn i risiko, og barna og deres familie får helhetlig hjelp. Vi har et smidig koordinert tverrfaglig samarbeid (bedre samarbeid mellom tjenester som arbeider med voksne og barn, og familieperspektiv) Vi er en lærende organisasjon (evaluering og brukermedvirkning), sikrer kontinuitet, langsiktig og helhetlig arbeid, med tilstrekkelig forbindelse mellom alle nivå.